En­ga­sje­ment: - Det hand­ler frem­de­les om å gi folk lyst til å lese sa­ke­ne, sier Karl-Mar­tin Bak­ke fra IJ, her som hos­pi­tant på des­ken i Fredriksstad Blad. Foto: Geir A. Carls­son
En­ga­sje­ment: - Det hand­ler frem­de­les om å gi folk lyst til å lese sa­ke­ne, sier Karl-Mar­tin Bak­ke fra IJ, her som hos­pi­tant på des­ken i Fredriksstad Blad. Foto: Geir A. Carls­son

Journalistlærer tilbake på desken

– Det var ikke så mye som hadde forandret seg på 24 år, sier IJs Karl-Martin Bakke.

Publisert   Sist oppdatert

Etter å ha vært ansatt som fagmedarbeider på Institutt for Journalistikk siden 1986, har Bakke hatt store deler av journaliststanden på kurs. Denne vinteren var han tilbake i aktivt pressearbeid.

– Jeg har i flere år tenkt på å få meg litt oppdatert praksis på de områdene jeg underviser. Det bød seg en mulighet i Fredriksstad Blad, og jeg har vært hospitant på desken der i tre uker.

Samme ambisjoner

Han sier det meste tekniske var forandret, men ellers var mye som før.

– Det er klart at det var masse ny teknologi og programvare, men det grunnleggende hadde ikke endret seg. Det handler fremdeles om å finne titler og ingresser som gir folk lyst til å lese sakene og anrette stoffet slik at det blir best mulig. Jeg synes også at det var de samme ambisjonene blant de ansatte om å lage best mulige saker innen den tidsrammen de hadde. I forhold til engasjement og faglig stolthet så ikke jeg noen store forskjeller i forhold til da jeg jobbet i pressen.

Bakke var desksjef i Nordlands fremtid før han begynte på IJ.

Har løpt nok etter brannbilen

En ting som var forskjellig var trykketidene.

– Da man hadde trykkeri på huset, var det nesten alltid mulig å trekke litt på sendefristene. Nå betjener trykkeriene flere aviser, og det får langt større konsekvenser hvis man ikke leverer til sin tid i køen. Så tidspresset er nok blitt enda litt strammere.

– Fristet det å forlenge oppholdet?

– Det er noe eget ved å være med på produksjonen av et produkt som man ser resultatet av allerede dagen etter. Nå begynner jeg å nærme meg seksti år, og det er kanskje spørsmål om jeg har helse til å gå inn i en slik jobb igjen. Jeg har nok løpt mine turer etter brannbilen.

I løpet av noen uker skal han på «debrifing» med redaktøren i avisen.

– Jeg ble veldig godt tatt imot av de ansatte og fikk mye hjelp. Det er gjort en avtale om å komme innom en dag for å snakke om hvilke inntrykk, erfaringer og tanker jeg satt igjen med etter mine tre uker i avisen.