Torgny Hasås, journalist i FriFagbevegelse, ble sur da VG fikk tilgang til rapporten han hadde etterlyst. Foto: Roger Aarli-Grøndalen
Torgny Hasås, journalist i FriFagbevegelse, ble sur da VG fikk tilgang til rapporten han hadde etterlyst. Foto: Roger Aarli-Grøndalen

VG fikk rapporten han hadde etterlyst før ham: – Jeg ble fly forbanna

Departementet beklager.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg ble fly forbanna. Denne rapporten hadde jeg vært på jakt etter, sier Torgny Hasås.

Det som satte sinnet i kok var en artikkel i VG. Rapporten FriFagbevegelse-journalisten ventet på, hadde VGs journalist fått tilgang til i god tid før ham. Og dermed også rukket å publisere sin artikkel før Hasås hadde åpnet rapporten.

– Veldig frustrerende

Hvert år er det én rapport Hasås venter spesielt på. Årsrapporten til de såkalte a-krimsentrene. Arbeidsmiljøkriminalitet er et område Hasås har dekket lenge. Han har også skrevet en bok om teamet.

8. mars ringer han informasjonsavdelingen i Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) for å etterlyse «Sammen mot kriminalitet i arbeidslivet. Felles årsrapport for styrket innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet 2018». Han får svar på e-post. Der står det at rapporten blir offentlig uka etter, 15. mars.

Hasås svarer: «Har du mulighet for å sende den til meg 15.? Torgny».

De neste dagene forsetter kommunikasjonen mellom departementet og Hasås. Han får først beskjed om at rapporten er forsinket, og deretter at de skal sende den til ham når den er klar.

21. mars klokken 12.49 får han rapporten tilsendt på e-post. 13 minutter etter at VG publisert sin artikkel basert på rapporten.

– Det oppleves veldig frustrerende. Du prøver å være flink, men føler likevel ikke at du når opp.

Beklager feil

Nina Kraugerud Ertzaas, kommunikasjonssjef i ASD, beklager at VG fikk rapporten først.

Nina Kraugerud Ertzaas. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD
Nina Kraugerud Ertzaas. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD
Nina Kraugerud Ertzaas. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD

– Vår praksis er at alle medier skal sikres tilgang til det samme materialet. I dette tilfelle skjedde det en glipp. VG fikk tilgang til rapportene før FriFagbevegelse. Det har vi beklaget, skriver Ertzaas i en e-post til Journalisten.

Ertzaas skriver «rapportene» fordi Hasås også fikk Arbeidstilsynets årsrapport for 2018 tilsendt samtidig.

– Vi ble oppmerksom på denne glippen da vi så at oppslaget var publisert på VG. Det forklarer også hvorfor FriFagbevegelse fikk tilsendt rapportene umiddelbart etter at VG publiserte sin sak. Jeg vil for øvrig presisere at første gang FriFagbevegelse tok kontakt med oss var ikke rapportene klare, og det var derfor ikke aktuelt å gi dem ut til noen på det tidspunktet.

Oppvaskmøte

Hasås forfattet først en klage til Sivilombudsmannen, men etter et oppvaskmøte med departementet valgte han å ikke sende den. Han er imidlertid opptatt av at dette ikke skal skje igjen.

Hasås hevder også at det ikke er første gang han opplever dette. Han sier at det har skjedd før med a-krimrapportene, at andre medier har fått tilgang før ham -selv om han har vært tidlig ute med å etterspørre dem. Men siden henvendelsene har vært gjort via telefon, har han ikke noe dokumentasjon på dette.

Til dette svarer Ertzaas i et brev til Hasås at dette er ukjent for henne, og hun oppfordrer FriFagbevegelse til å kontakte henne direkte hvis noe lignende skjer igjen.

For uformell?

Et spørsmål Hasås stiller seg, er om man noen ganger i sin omgang med en del offentlige kilder, ASD for hans del, blir for uformell. Han forteller at han ofte er i kontakt med ASD flere ganger i uka. Gjerne på telefon og tonen er ofte lite formell. Type: «Er rapporten ferdig»? Og: «Kan du sende den til meg?».

– Ville det hjulpet om jeg hadde sendt en formell innsynsforespørsel, spør Hasås.

Jurister Journalisten har konferert med mener det ikke hadde hatt noen betydning i det aktuelle tilfellet. Offentlighetsloven gjelder først når et dokument er ferdig, og første gang Hasås tok kontakt, var ikke rapporten det.

Heller ikke dokumentet Statens kommunikasjonspolitikk, i sin tid utformet av det nå nedlagte Fornying og administrasjonsdepartementet - men fortsatt gjeldende - gir et entydige svar:

«Som hovedregel bør informasjon gjøres tilgjengelig for alle medier samtidig», slås det fast, men det står videre: «Statlige virksomheter kan henvende seg til bestemte medier først, hvis det gjør at flest mulig i målgruppen får informasjonen».

Favoriserer de store

Det siste punktet mener Hasås rammer mindre redaksjoner. Ikke minst hans egen. Han trekker fram et eksempel fra fjoråret. 10. april la ASD fram stortingsproposisjon 73 L, om endringer i arbeidsmiljøloven. En proposisjon som Hasås sier han begynte etterspørre fire måneder før den ble lagt fram. I dette tilfellet opplevde han at VG hadde en artikkel basert på proposisjonen i papiravisen samme dag som den ble godkjent i statsråd.

– Jeg oppfatter det som systematisk, men departementet benekter det, sier Hasås.

Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag mener det er en uakseptabel praksis hvis offentlige virksomheter forsøker å styre medienes publisering av offentlige dokumenter, for eksempel ved å gi ett medium tilgang til informasjon før andre.

– Det strider ikke bare mot offentlighetsloven, som inneholder et klart forbud mot avtaler om forskjellsbehandling av tilgang til informasjon, men er også åpenbart uønsket i et demokrati, sier hun - og legger til:

– Det offentlige kan ikke gjennomføre ordninger som gir samfunnet dårligere informasjonstilgang.

Skal ikke skje igjen

Kommunikasjonssjef Ertzaas beroliger med at det også for framtiden skal være nok å spørre. Og at likebehandling er utgangspunktet for departementet.

– Det er selvsagt ikke sånn at det er behov å fremme en innsynsbegjæring for å tilgang til vårt materiale. Når noen spør, enten på telefon, e-post eller annen måte, skal det gis tilgang samtidig. Dette skjedde ikke i denne konkrete saken, sier Ertzaas og viser til fremleggingen av årets a-krimrapport.

– I ettertid har vi gått gjennom rutinene, og vi vil sikre så godt som mulig at dette ikke skjer igjen.

Hun henviser ellers til brevet hun sendte Hasås:

«FriFagbevegelse skriver at dette også har skjedd før. Det er i så fall ukjent for meg. Jeg kan heller ikke erindre at dere tidligere har tatt kontakt med meg vedrørende saker hvor FriFagbevegelse ikke har vært fornøyd med måten dere har blitt møtt på. Jeg håper dere ved en eventuell annen korsvei tar direkte kontakt med meg om det skulle være tilfelle.»