Journalisten skrev før sommeren en rekke saker om frilansernes kår i hovedstadspressen. Nå har vi sett nærmere på hvordan situasjonen er i avisene rundt om i landet. Lite tyder på at det er bedre kår for frilanserne i lokal- eller regionalpresse.
Kartleggingen har vært gjort over epost og telefon. Det har ikke vært overveldende respons på epostspørsmålene, men i alt 28 redaktører har svart.
Ingen av redaktørene har pålegg om satser fra sentralt hold. Av alle avisene som svarte var det kun Aust-Agder Blad som oppga at de ikke har noe frilansbudsjett i det hele tatt. Men flere har hva de selv omtaler som ubetydelige poster.
– Vi skulle gjerne hatt mer frilansstoff. Men det er ikke den veien det går. Nå er det innsparinger. For dem som forsøker å leve av å skrive, er kanskje ikke Ås Avis den de skal gå til, sier redaktør Henrik Christie.
Frilanser eller tilkallingsvikar?
Redaktørene er uklare på hva de forstår som frilanser. Enkelte er tydelige på at det i stor grad dreier seg om tilkallingsvikarer, mens andre blander begrepene.
I Avisa Nordland er de fleste av frilanserne de benytter mye brukt, uten at dette ifølge redaktør Børje Klæboe Eidissen betyr at det skjer i noe fast system.
– Noen frilansere honoreres med timelønn, typisk når de hentes inn som tilkallingsvikar på enkeltvakter. Timelønn tar utgangspunkt i NJ-grunnlønn, pluss at vi som hovedregel betaler ulempetillegg, jfr journalistavtalen.
Redaktør Anders Opdahl i Nordlys oppgir at de bruker tilkallingsvikarer som er lønnet i henhold til ansiennitet og personlige tillegg. Også i Romerikes Blad er lønna satt etter tariffavtalen, med presisering at dette gjelder tilkalling.
Tabellen under viser hva aviser betaler for innhold. Den første fanen viser timelønn, hvor frilanseren eller tilkallingsvikaren, som det ofte i praksis er, får lønn av arbeidsgiver. NJ-avtalen viser her til tariffavtalen mellom NJ og MBL, hvor det står at redaksjonelle løsarbeidere skal behandles som ansatte og lønnes utfra de til enhver tid gjeldende avtaler basert på ansiennitet og personlige tillegg. Avvik/unge viser til egne avtaler, ofte for unge medarbeidere men også særbehandling av andre timeslønnede løsarbeidere, blant annet med tak for hvor høy timesats en kan vente.
Ikke oppgitt honorar viser til at forhandlingsrommet fra sak til sak ikke er oppgitt. Satsene viser hva avisen er villig til å gi for saker levert av frilansere.
Utvalget er begrenset til de medier Journalisten har fått bekreftet informasjon fra. Tabellen vil oppdateres.
Unge stepper inn
Et flertall av avisene oppgir også at de bruker unge eller skoleungdom, særlig for å dekke lokale arrangement innen kultur og idrett, og til helgevakter. Det er stor variasjon i hvordan disse omtales, hvilke avtaler som antydes og hvordan de lønnes.
– Vi bruker faste frilansere – for det meste skoleungdom som stepper inn på kvelder og i helger for å dekke kultur og sport, sier redaktør Sveinung W. Jensen i Lister
– Vi har tradisjon i vår avis for å bruke ungdommer på sporten, og som ekstrahjelp i helgene. Etter de har blitt 20 år får de som jobber på sporten og har timelønn, lønn som om de skulle være fast ansatte etter NJ-satser, sier nyhetsredaktør Lars Mørkved i Namdalsavisa.
Unngå NRK-fella
Redaktøren Fridtjof Nygaard i Lindesnes understreker at avisen ikke bruker det som kan omtales som «fastlansere».
– Vi bruker frilansere til å ta arbeidsstopper, ved sykdom eller når de kommer med egne, gode ideer. Vi har ikke noen som gjør at vi kan havne i NRK-fella, og legger ikke inn frilanserne i faste vakter eller turnus. Noen av dem er fastere enn andre. Det vil si at vi har en håndfull vi vet vi kan ringe til og som stort sett stiller. Det skjer også at disse ikke kan og at vi må droppe arbeidsoppgaver.
NRK-fella Nygaard refererer til er rettsaken fra mars i der en tidligere tilkallingsvikar vant søksmålet mot mediebedriften. Journalisten hadde jobbet i NRK Østlandssendingen i ulike vikariater siden oktober 2010, da han i fjor sommer fikk beskjed om at hans kontrakt var utløpt og ikke ble forlenget. Tingretten fastslo at journalisten skulle ha fast jobb i 76 prosents stilling, samt motta erstatning.
Kutter frilansbudsjett
Av alle avisene Journalisten har vært i kontakt med er det bare fire aviser som har økt budsjettet eller holder det stabilt i løpet av det siste året. Ingen øker det for budsjettetåret 2015.
Tidens Krav har ifølge redaktør Tore Dyrnes tidligere hatt en omfattende bruk av frilansere, som han mener får betalt på linje med det de får i andre aviser. Dette er nå i endring, ettersom avisen prioriterer å skjerme sine fast ansatte.
– Vi har tatt ned budsjettet ganske mye. Men vi har ikke redusert betalingen eller tatt bort faste spalter. Det er klart at de som har frilanset mye for oss, har fått mindre å gjøre. Det er mye tøffere for frilansere nå enn det var for to år siden, sier Dyrnes.
– Vi var i vår gjennom en stor runde med innsparinger. Frilansbudsjettet vårt ble i den sammenheng redusert betydelig. Kuttene som ble gjort i mai ligger også til grunn for neste års frilansbudsjett, skriver redaktør Magne Storedal i Romerikes Blad.
– Vi sparer. I 2015 blir frilans betydelig redusert som budsjettpost. Kostnadene må ned, skriver redaktør Tore Bratt i Rana Blad.
– Frilansbudsjettet er noe redusert, også fordi enkelte frilansere har valgt å fakturere istedenfor å få lønn, svarer Bernt Frode Lyngstad i Sarpsborg Arbeiderblad.
Mulige brudd på tariffavtale
I tariffavtalene med Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er det et bilag som regulerer visse rettigheter for frilansere. Dette bilaget er ikke revidert siden 1976, men er til tross for årlig motstand fra MBL fortsatt en del av avtaleteksten. Her står det en klar definisjon av frilansere som tilbydere av produktet artikkel, som det skal forhandles pris på med det respektive mediet saken selges inn til. Tilkallingsvikarer og andre som leverer redaksjonelt innhold på timesbasis er å regne som ansatte, og skal derfor ha samme rettigheter og lønnsvilkår som andre i redaksjonen.
– Det er noen forvirra redaktører der ute som tror at de har med frilansere å gjøre, mens det egentlig er snakk om ansatte. Jeg utelukker heller ikke at det er noen som vet bedre, sier tariffansvarlig Stein Larsen.
Han er påpeker også at det ikke er noen aldersdiskriminering i de tariffavtaler som er etablert mellom NJ og motpartene. Det betyr at ungdommer skal lønnes på lik linje med andre ansatte. med utgangspunkt i avtalenes minstesatser. De ligger i dag på 298.000 i året, pluss personlig tillegg.
Larsen råder derfor alle arbeidstakere som har avtaler som er i strid med tariffavtalen om ta kontakt med den lokale klubben eller NJ sentralt. Medlemmer som mener at de reelt sett ikke har en frilanstilknytning til en virksomhet, men egentlig er arbeidstakere, kan også få vurdert sitt kontraktsforhold av NJ.
