Bare de beste bør bli frilansere

Frilansundersøkelsen viser at mange frilansere tjener svært dårlig og ikke våger å ta ferie.

Jeg er ikke overrasket.

Det jeg derimot er overrasket over er hvor mange som gidder å være frilansere, selv når de ikke «får det til» og knapt tjener penger.

I de fleste bransjer er det de beste som starter for seg selv. De som ser at de klarer å tjene mer penger med egen bedrift enn som ansatt.

I journalistbransjen har det gjerne vært de dårligste – de som ikke får en fast jobb – som blir selvstendig journalist, en frilanser.

Da er det ikke rart mange mislykkes.

Til en frilansjournalist, eller en selvstendig næringsdrivende journalist som jeg velger å kalle oss, stilles det langt større krav enn til fast ansatte journalister.

Vi må rett og slett være bedre enn de ansatte og levere noe redaksjonene ikke greier selv.

Vi må:

• Være kjappe og effektive, og produsere MYE.
• Ha et godt kildenettverk.
• Ha særdeles god samfunnskunnskap.
• Kunne skrive godt.
• Levere gryteferdig stoff, med gode titler, poengterte ingresser og brødtekster som får både redaksjonssjefen og leseren til å lese teksten.
• Ha spisskompetanse innenfor felt hvor redaksjonene mangler kompetanse.

LES OGSÅ:

– Sannheten er at trivsel ikke betaler regninger

Som ansatt journalist kan man slippe unna dersom man ikke har eller får til alt dette. Det aksepteres gjerne at man ikke leverer så mye, eller at tekstene ikke er så drivende gode.

Som selvstendig journalist holder ikke det. Uten en god penn og gode kilder er det enkelt for redaksjonssjefen å si: «Vi prøver en annen frilanser».

Men ikke tro at punktene over er nok for å lykkes som frilansjournalist, eller som selvstendig journalist.

I tillegg må du også:

• Være ekstremt dedikert til journalistyrket. Ha lysten og sulten som trengs for å kaste seg over stadig nye telefoner og nye saker.
• Finne mange av sakene og temaene på egen hånd – uten hjelp.
• Være supertrygg på vinklinger, kildebruk og etikk. Det du leverer skal jo være gryteferdig.
• Være svært strukturert slik at du alltid holder avtalte tidsfrister.
• Kunne anrette stoffet på den måten de enkelte mediene ønsker seg det. Alle medier har sin stil. Som selvstendig journalist må du kunne stilen til hver enkelt redaksjon like godt som de fast ansatte.
• Kunne håndtere penger, vite hvor mye det koster å ha forsikringer, utstyr og kontorlokaler – og kreve honorarer som gjør at du samtidig tjener penger.
• Kunne kaste deg rundt – nærmest samtidig ta en telefon for ett medie og sende en epost for et annet medie, og være svært rask på labben når sakene krever det.

Er det rart mange frilansere ikke fikser alt dette?

Det er ikke rart i det hele tatt. Derfor bør dårlige frilansjournalister søke seg fast jobb, og dyktige ansatte bør søke lykken som selvstendig journalist.

Tro meg, det er mulig å være en lykkelig selvstendig journalist. Jeg er en av dem.

Men tro meg også på at jeg ikke går på kaffebar på dagene. Jeg ringer kilder til jeg blir svett i øret, hamrer sakene hardt ned på tastaturet, og sender epost til redaksjonssjefene mine med ferdig manus.

Du verden så gøy det er!

Geir Røed, selvstendig journalist siden 2015, med faste leveringer til fire redaksjoner; E24 Dine Penger (og VG), Motor, NRK-programmet «Holm» og bladet Diabetes.

LES OGSÅ:

Hva er galt med oss i mediebransjen, spør Kyrre Lien, og slakter behandlingen av frilansere