Debatt:

Den største demningen til Clean Energy Invests kraftverk i Georgia. Foto: Ragnar Skre
Den største demningen til Clean Energy Invests kraftverk i Georgia. Foto: Ragnar Skre

Ble møtt med vegg av taushet

Norsk vannkraft i utlandet.

Publisert

Tidligere denne uka publiserte Journalisten et debattinnlegg skrevet av frilansjournalist Ragnar Skre. I sitt tilsvar til det opprinnelige innlegget, skriver Clean Energy Invest at de ikke ønsker å samarbeide med Skre fordi han bruker feilaktig informasjon om deres prosjekter i sine artikler. Her kommer Skres reaksjon på dette.

Da de norske vannkraftverkene i Georgia kom opp i georgiske medier tidligere i år henvendte jeg meg til selskapene Clean Energy Invest (CEI) og Clean Energy Group (CEG) for å få kommentarer, men møtte en vegg av taushet.

De fortsetter dermed et mønster av hemmelighold og press. Det handler ikke bare om at memorandum og kontrakter blir holdt hemmelig, men og press mot redaksjoner i Norge som våger å dekke det som skjer.

Ble ingen debatt

CEI henviser i sitt tilsvar til mitt debattinnlegg her på Journalisten, til en artikkel jeg skrev for Aftenposten i mai 2015. Det som kom fram i artikkelen var at noen av de ansatte på byggeplassen til kraftverket i Adsjaria jobbet utover lovlig maks arbeidstid, de var ikke klar over sine egne ansettelsesbetingelser, hadde ikke kopi av sin egen ansettelseskontrakt og visste ikke om de var omfattet av noen forsikring mot arbeidsulykker.

CEI benektet dette. Den naturlige framgangsmåten i et demokrati ville da vært at man startet en debatt for å belyse saken bedre. Det som i stedet skjedde var at CEI «tilbakeviste» fakta og klaget til PFU. Etter det ble det ingen debatt.

Dette var etter min mening en punitiv klage, ment å straffe meg for å ha avslørt forhold som CEI helst ikke vil vedkjenne seg. Hver setning var vridd og vendt for å finne klagegrunnlag. CEI hevdet for eksempel at det var brudd på Vær Varsom-plakaten å skrive at vannkraftutbyggingen er «norsk», enda den gjentatte ganger har vært omtalt som norsk i andre medier.

PFU fant ingen feil. Det er heller ikke utvalgets oppgave å se etter feil. Mesteparten av klagen ble avvist. Men utvalget felte artikkelen for å ikke ha gitt CEI samtidig imøtegåelse om arbeidsforholdene på anleggsplassen. PFU mente og at jeg ikke hadde gjort nok for å komme til bunns i om en arbeider hadde forsikring da han omkom i en kranulykke. Enken sa at han ikke hadde forsikring.

Aftenposten mente som meg at CEI fikk anledning til å fremme sine momenter, først i en oppfølgersak og senere i et leserinnlegg, og at dette burde være tilstrekkelig. Jeg tar til etterretning at PFU ikke var enig.

En avledning

Uenigheten om hvorvidt CEI ble gitt tilstrekkelig mulighet til å imøtegå da faktiske omstendighetene er etter min mening en avledning. Her har klaging vært brukt til å tåkelegge og unngå å ta et oppgjør med kritikkverdige forhold.

Nå har georgiske medier reist spørsmål om CEI sine to prosjekter i Georgia og befolkningen der har krav på svar.

Kritikken går på at mange landsbyer skal ha blitt påført skader som følge av CEI sin utbygging. Det handler om tap av drikkevann og økning i den naturlige jordskredprosessen. Rustavi 2s journalist Eka Gagua hevder at problemene med nedfall i tunnelene har sammenheng med at CEI valgte en billig løsning - eksplosiver i stedet for tunnelboremaskin. En georgisk geolog, Tariel Tuskia sier han advarte om at berggrunnen i det aktuelle området var for porøs og tunneldesignet derfor uegnet.

Andre momenter ble bragt til torgs av journalistene Mari Chitaia og Zviad Makharadze i avisa Rezonansi, både om det eksisterende og det planlagte anlegget. Om førstnevnte skriver de at beboerne i en landsby (Didadjara) ble lovet gratis strøm fra et mini-kraftverk, men selskapet gikk senere fra løftet. De reiser og spørsmål rundt det nye kraftanlegget Namakhvani (CEG), der beboerne føler de blir «bestukket» for å godkjenne planene, og det kommer fram kritikk mot konsekvensutredningen, som ble skrevet før Georgia innførte en ny og strengere lov for miljøkonsekvensutredninger. Les hele artikkelen deres her.

Må svare på kritikk

Dette er kritikk som CEI og CEG må svare på. Utbyggingene blir tvunget igjennom uten skikkelig debatt i et land med lavt demokratinivå. Georgia er et land der det er lettere for private selskaper å holde ting skjult, og dessverre har de norske vannkraftinvestorene benyttet seg av dette til å legge kjelker i veien for meg og andre som har stilt kritiske spørsmål, som Georgias ombudsmann og Transparency International.

Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre sa i 2012 under en konferanse for norsk vannkraftbransje i Tbilisi: «Det er bedre med norsk tilstedeværelse enn uten.» Det kan hende at det er relativt sett bedre, men oppfører de norske selskapene seg på samme måten i Georgia som hjemme?

Tilsvar:

Clean Energy Invest har fått tilbud om å svare. Det ønsker de ikke.

Dette var CEIs svar på det opprinnelige debattinnlegget:

«Dessverre har Clean Energy Invest en rekke ganger opplevd at freelance journalist Ragnar Skre bruker feilaktig informasjon i sine artikler om våre prosjekter. Derfor har vi sluttet å samarbeid med han. Aftenposten ble felt i PFU i 2015 for en artikkel skrevet av freelance journalist Ragnar Skre om Adjaristsqali prosjektet i Georgia. Klagen samt begrunnelsen fra PFU for fellelsen bør leses.»