Artikkelen som dekker de to foregående sidene, ville altså kostet Journalisten 9.354 kroner etter Frilansjournalistenes egen beregning. Da er bilder, utlegg og ubetalte dager regnet inn, men ikke nettpublisering.
Skritt for skritt
Toralf Sandåker i FJ kalkulerte antall timer og baserte seg på en timepris beregnet ut fra Journalistens snittlønn på 527.000 kroner, slik den framgår av NJ/MBLs lønnsstatistikk.
Deretter fylte han ut regnearkets poster for pensjon og sykelønn, som utgjør 14,4 prosent. Post 3 i kalkulatoren lister opp frilanserens årlige næringsutgifter, som kontorleie, markedsføring, forsikring og faglitteratur. Til sammen utgjorde dette 239.650 kroner i det tenkte eksempelet. Ønsket årslønn steg dermed til 842.583 kroner.
Til sist beregner den nye kalkulatoren ikke-fakturerbare dager pr. år. Inklusive 25 feriedager, teller disse 109 dager i eksempelet, altså rundt halvparten av et arbeidsår.
– Høres ikke dette veldig mye, Sandåker?
– Dette er alle dager du er på jobb, men ikke fakturerer. Antallet vil variere kraftig fra frilanser til frilanser. Noen har spisskompetanser som forutsetter mye tidsbruk på faglig oppdatering hvert år. Andre leverer jevnlig til faste oppdragsgivere og har lite administrasjonstid.
– Disse 109 dagene løfter timeprisen fra ca. 440 til 760 kroner?
– Alle selvstendig næringsdrivende har slik tid innbakt i prisen. Ketil Heyerdahl (NJs såkalte regnemester, journ.anm.) laget i sin tid advokatenes kalkulator, og vi vet fra andre frie yrker at tallet ikke er spesielt høyt. Samtidig er det jo sånn at den som identifiserer mye ikke-fakturerbar tid via frilanskalkulatoren, også får en mulighet til å vurdere om hun eller han driver for dyrt i forhold til markedet sitt.
Inngår i kostnadene
– Får oppdragsgiver se denne beregningen?
– De færreste vil nok levere hele regnearket, som jo inneholder forretningssensitiv informasjon. Men hvis en redaktør reagerer på pristilbudet, kan du velge å legge fram den komplette kalkylen.
– Tror du mange vil reagere?
– Økonomiansvarlige i mediebedriftene skjønner dette veldig godt, de gjør slike beregninger over egne ansatte og eksterne bidragsytere fortløpende. Og de vet godt at svinn, dødtid, opplæring og administrasjon også inngår i kostnadene.
Regnehjelp
Sandåker antyder at regneferdighetene ikke alltid er like store blant redaksjonelle ledere, men tror den nye kalkulatoren nettopp kan bidra til å tydeliggjøre hvorfor frilanserne fortjener å få skikkelig betalt.
I Journalistens eksempel er prisønsket på 9.354 kroner høyere enn de gamle frilanssatsenes nettopris for større artikler. En innkjøpt artikkel av dette omfang ville kostet 7.065 kroner i kategorien «større reportasjer», 5.755 kroner om den ble regnet som «standard reportasje». Satsene fra 2009 er retningsgivende for NJs medlemmer, men fravikes ofte.
Standard timesats i den gamle prislista var 763 kroner for næringsdrivende.
Ekstra for nettet
Hvis frilanseren brukte de gamle artikkelsatsene og la til sosiale utgifter samt et fotohonorar, kunne kravet blitt høyere enn den Sandåker har beregnet ut fra timer.
– Men så kommer 50 prosent i tillegg for nettpublisering?
– Opphavsretten er nesten frilanserens eneste forhandlingskort. Den er for tida under voldsomt press fra konserner som vil gjenbruke på alle plattformer og dele med samarbeidspartnere uten kompensasjon. Formuleringen om «50 prosent pr. gang» er et forhandlingsutspill, og vi har lagt lista høyt.
– Hvis timeprisen er beregnet å matche de fast ansattes lønn, goder, strøm, kurs og svinn, blir jo dette 50 prosent gevinst på toppen ved publisering i to kanaler?
– Det er et godt spørsmål, men blir å sammenligne epler og pærer, altså fast lønn mot opphavsrett. De ansatte har sikkerhet, selv om den er utsatt, mens frilanseren må stå på hele tiden for å få oppdrag.
Sandåker mener at nettopp fordi frilanserne tar en risiko, må de også rettmessig kunne ta gevinster der det er mulig. Sånn sett ligner de en utgiver som må balansere mellom risiko for tap og mulighet for gevinst. Det er derfor utgiverne har opphavsretten når de bruker sine ansattes stoff.
– Det å drive for egen risiko og regning er nettopp definisjonen av å være frilanser eller næringsdrivende.
