Frilansernes nye lønnsvåpen

Den regnearkbaserte tjenesten, som erstatter de gamle veiledende frilanssatsene, ble lansert på årsmøtet til Frilansjournalistene/NJ (FJ) for en uke siden. Toralf Sandåker, styremedlem i FJ, har vært sentral i arbeidet med kalkulatoren, som du finner på nettstedet Frilanskalkulatoren.no.

Kalkulatoren innebærer mer differensierte frilanspriser enn de gamle satsene, tilpasset økonomien i de enkelte mediebedriftene.

– Nettsiden er åpen for alle, også for ikke-medlemmer og arbeidsgivere, i tråd med vår åpenhetspolitikk. Noe av hensikten er at de som betaler skal kunne se hvilke kostnader og andre faktorer den enkelte frilanser legger inn i beregningen av sin individuelle pris. Dermed vil oppdragsgiverne få et forklaringsproblem hvis de tilbyr en lønn man ikke kan leve av, sier Sandåker.

Ikke fasit

Han understreker at prisberegningene i kalkulatoren ikke er ment som en fasit, men som et forhandlingsgrunnlag. Sandåker viser til NJs målsetting om at frilansere skal ha det samme igjen i lommeboka som fast ansatte, når faste kostnader er fratrukket.

– Dette er et fantastisk godt verktøy som vi gjerne vil stjele, sa lederen for de danske frilansjournalistene, Kristian Melgaard, gjest på FJs årsmøte. Også frilansere i Sverige og Finland, samt International Federation of Journalists har vist interesse for kalkulatoren.

Eksempel

For å illustrere bruken ba vi Sandåker sette opp et regnestykke som viser hva det nå vil koste Journalisten å kjøpe inn en dobbeltside i papirutgaven, med tekst og illustrasjoner som presenterer frilanskalkulatoren.

– Jeg har tatt utgangspunkt i timelønna til en typisk frilanser, basert på årlige kostnader til drift, kompetanseheving, pensjon, forsikringer og annet. I dette tilfellet har jeg valgt å basere prisen på antall timer. Jeg kunne også ha avtalt å gjøre oppdraget basert på stykkpris, men FJ anbefaler å bruke medgått tid, sier Sandåker.

Mannen som i vårt eksempel skulle ha sagt ja eller nei til Sandåkers prisforlangende, Journalistens redaktør Helge Øgrim, har følgende kommentar:

– Kalkulatoren synliggjør hvorfor frilanseren må ha en viss betaling.

Ikke legitim

De gamle frilanssatsene bygget på omfanget av saker og lengden på innslag. De tok ikke hensyn til mediebedriftens størrelse eller økonomiske situasjon.

– De veiledende frilanssatsene har hatt liten legitimitet. Nå har vi snakket med oppdragsgivere som sier at de ser nytten av den nye kalkulatoren, som et utgangspunkt for forhandlinger, forteller Sandåker.

NJs landsstyre vedtok i desember i fjor å erstatte de gamle satsene med en beregningsmodell der medgått tid er hovedregnemåten. Fakturaen baseres nå på en timepris som inkluderer frilanserens egne kostnader.

Skepsis

Modellen tar utgangspunkt i at det reelt sett skal koste det samme for en arbeidsgiver å kjøpe frilanstjenester som å ha fast ansatte. Ett av motivene har vært å unngå at frilansere underbyr fast ansatte og dermed legger press på deres lønnsnivå.

Det har vært skepsis mot å inkludere såkalt ikke-fakturerbare kostnader (se faktasak) i kalkulatoren. Det er en utfordring å selge dette inn overfor oppdragsgiverne, som normalt er mest interessert i å betale for selve produktet. Ifølge Sandåker er det ikke uvanlig at ikke-fakturerbare kostnader utgjør 250–300 kroner i timen. Skepsisen er overvunnet etter omfattende tilpasninger og justeringer.

– Frilansere bruker eksempelvis mange dager i året på å oppdatere seg faglig. Dette mener vi skal faktureres. Men dette blir en pedagogisk utfordring overfor oppdragsgiverne, erkjenner Sandåker.

Den nye tjenesten består av to kalkulatorer, én for næringsdrivende og en annen for såkalt lønnsmottakende frilansere. Den første gruppen utgjør to tredjedeler av FJs medlemmer.

Flere valg

Først beregner den enkelte frilanser sin individuelle timepris for et oppdrag, under fanen «Timepris» i den menystyrte kalkulatoren.

Ved å klikke på de aktuelle cellene i regnearket foretar frilanseren et valg: Enten å benytte sin egen kalkulerte årslønn eller gjennomsnittslønna for de fast ansatte journalistene hos oppdragsgiveren. Kalkulatoren inneholder oppdaterte NJ-lønnstall for om lag 150 mediebedrifter.

I tillegg må frilanseren velge mellom å fakturere antall timer eller å ta utgangspunkt i stykkpris for oppdraget. Stykkprisskalaen i kalkulatoren varierer også med frilanserens timepris/bedriftenes timelønn, i kombinasjon med de gamle frilanssatsene og bildebyråenes gjennomsnittspriser.

I disse dager pågår en hard kamp mellom NJ og frilanserne på den ene siden, og ukebladkonsernene Aller og Hjemmet Mortensen på den andre. Konsernene har presset ned honorarene og krever rett til gjenbruk av frilansernes stoff uten tillegg i prisen. Derfor kan det være et tankekors dersom den nye frilanskalkulatoren innebærer høyere priskrav enn før.

– Denne løsningen gir oss et helt annet verktøy for å vite hva vi trenger av inntekter. Kalkulatoren vil gi høyere pris for mange frilansere. Det vil bidra til større grad av profesjonalisering av frilanserne på sikt. Dermed kan oppdragsgiverne vente seg mer kvalitet for pengene. Men samtidig kan vi jo ikke prise oss ut av markedet, sier Sandåker.