Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
«Natasha kom inn i klassen som en eksotisk tornado. Hun var tøffere enn alle andre, bannet høyere, og var mye vakrere enn alle andre. Jeg syntes hun var den kuleste jenta jeg noen ganger hadde møtt.»
Da Gabrielle Solaké Graatrud gikk på Mortensrud barneskole hadde hun en bestevenninne, Natasha, som plutselig sluttet i klassen og på mystisk vis forsvant ut av venninnens liv.
Siden har Graatrud lurt på hva som egentlig skjedde med Natasha, delvis fordi hun følte at det var hennes skyld at venninnen ble tatt ut av skolen.
«Min mystiske venninne»
For fem-seks år siden traff Graatrud og Natasha hverandre igjen, og Graatrud benyttet sjansen til å spørre Natasha hvor hun hadde blitt av.
Gabrielle Graatrud er frilansjournalist og skriver i hovedsak feature og portretter.Foto: Morgane Fauconnier
Men jo flere svar hun fikk, desto flere spørsmål hadde hun. Så Graatrud bestemte seg for å lage sin aller første podkastserie, helt på egen hånd. Hun står for intervjuer, klipp og lyddesign selv.
Tittelen har blitt «Min mystiske venninne – og alt som forsvant da jeg var 12 år».
– Det er en podkastserie som starter som en historie fra barndommen, en barnehistorie. Men så utvikler deg seg til å bli en historie om voksne kvinner og utfordringer i en voksens liv, sier Graatrud til Journalisten.
Hovedambisjonene til prosjektet, forteller Graatrud, er å fortelle historiene til kvinner som kanskje ikke vanligvis blir omtalt.
Serien sendes av radiOrakel og er delvis inspirert av Elena Ferrante-romanen «Mi briljante venninne», som handler om en forfatter som har ei venninne, Lila, som alle er fascinert og betatt av, men som en dag forsvinner.
– Natasha var litt som den unge versjonen av Lila for meg, utrolig fascinerende som barn. Jeg lurte veldig på hvordan det skulle bli å møtes igjen, men hun imponerer meg ennå mer nå som vi er blitt voksne – bare på helt andre måter.
– Podkasten handler om et vennskap, og om virkelighetsforståelsen vi har for disse historiene som handler om oss selv. Jeg trodde jeg skulle finne én historie, men så fant jeg noe helt annet, sier Graatrud.
Annonse
Bodde på gata
Da hun endelig fikk snakket med Natasha om hennes plutselige forsvinning, fortalte hun at hun og moren hadde dratt til London, og kort tid etter til New York. De var fattige og husløse og vandret i flere måneder på natten uten tilgang på hverken bolig, jobb eller mat i den kalde vinteren.
For Graatrud var denne informasjonen svært overraskende. Som barn er det mange ting man ikke forstår, forteller Graatrud.
Hun husker at Natasha alltid var sulten på Mortensrud skole, og at hun oppførte seg annerledes enn mange andre. Den eneste gangen hun hadde vært hos Natasha hadde hun ingen møbler, bare en madrass på gulvet. Likevel forstod hun ikke alvoret den gangen.
– Jeg husker så godt at det var en lærer som fulgte veldig godt med Natasha, og hun spurte meg om hvordan det var hos henne. Så fortalte jeg til Natasha om samtalen med læreren, og to dager etter var hun borte.
Graatrud har alltid trodd at læreren hadde kontaktet barnevernet, og at det var derfor Natasha ble tatt ut av skolen. Om det var slik eller ikke, var noe av det hun ville finne ut av.
Det første intervjuet
I første episode møtes Graatrud og Natasha til et bakgrunnsintervju. Møtet foregår på serveringsstedet Maliks på Mortensrud, en kjede som var populær på 90-tallet, hvor barndomsvenninnene pleide å være.
Her høres bakgrunnslyder og Natashas stemme forsvinner litt i bakgrunnen. Men selv om flere av intervjuene med henne foregår i profesjonelt studio og stemmene er krystallklare, valgte Graatrud å ha med bakgrunnsintervjuet i starten av podkasten.
– I studio hadde vi tekniker, mikrofon, headset og alt. Men jeg klarte ikke å gi slipp på det første klippet. Det føltes mer autentisk og ærlig. Mindre konstruert, sier hun.
Radioserien sendes hos radioOrakel og tar for seg alt fra utradisjonelle barndommer og minner, til utenforskap og hvordan man velger å tolke hendelser i eget liv.Foto: Morgane Fauconnier
Kort tid etter bakgrunnsintervjuet blir Natasha alvorlig syk, og podkasten tar dermed en ny retning. Det som skulle være en undersøkende dokumentarserie, blir etter hvert en undrende og selvopplevd reise i lydformat.
– Det er et navlebeskuende prosjekt som handler mye om meg, og min søken etter Natasha. Det er skummelt å vende blikket mot seg selv, men jeg er glad og stolt over at jeg klarte å lage dette helt alene, sier Graatrud.
Annonse
Drømte om å lage podkast
Graatrud er utdannet journalist ved Høyskolen i Oslo (Oslo Met) og jobbet blant annet i Aftenposten og Dagbladet før hun ble frilansjournalist. Hun skriver for det meste featureartikler og portrettintervjuer, men hadde lenge et ønske om å prøve seg på et annet journalistisk felt.
Radio og dokumentar hadde lenge vært drømmen, og historien om Natasha føltes som riktig prosjekt for å utføre en undersøkende podkastdokumentar.
– Siden det er en så personlig historie, følte jeg det ble mer autentisk at intervjuobjektene fikk fortelle med sine egne stemmer, enn at jeg gjenga alt i tekst. Med en hovedperson som både er skuespiller og artist, hadde jeg også flere lydklipp jeg kunne benytte, og tenkte hennes historie derfor kunne passe som radio, sier Graatrud.
Hun pitsjet prosjektet til NRK, men fikk ikke napp. Da hun nesten hadde gitt opp planene kom hun i kontakt med radiOrakel, som ville sende podkastserien. Hun fikk også tildelt stipend fra Fritt Ord og Medietilsynet, og hadde dermed utgivelse og finansiering i boks.
Tett på kildene
Iblant har Graatrud tenkt at «Min mystiske venninne» beveger seg mot grensen av Vær varsom-plakaten, sier hun.
Hun føler seg tett på historien og kildene, særlig når hun intervjuer Natasha og andre venninner fra barneskolen. Ville de snakket om dette om det ikke var Graatrud, men en ukjent journalist som stilte spørsmålene?
Og hva med moren til Natasha? Hvordan fremstår hun egentlig i podkasten? Hun har bidratt med informasjon, men har ikke villet fortelle sin versjon.
– Jeg er usikker på hvordan dette vil se ut for moren din, sa Graatrud til Natasha.
Men Natasha var uenig, og mente at moren hadde fulgt drømmene sine og fortjente respekt for det, forteller Graatrud og tilføyer:
– Akkurat dette at vi har så ulik oppfattelse av ting, er det jeg etter hvert synes var spennende. Og det førte til at jeg valgte en litt mer undrende tilnærming og stil i prosjektet enn det jeg opprinnelig hadde tenkt.
«Min mystiske venninne» kan høres og livestreames hos radiOrakel, og blir tilgjengelig i podkastform fra 5. oktober.
