Frode Berg og hans forsvarer Ilja Novikov tilstede i byretten i Moskva i det dommen leses opp. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Frode Berg og hans forsvarer Ilja Novikov tilstede i byretten i Moskva i det dommen leses opp. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Spiondømt nordmann ble vervet av Ap-politiker, melder NRK. Men offentliggjør ikke navnet

Åpner for spekulasjoner, mener kritikere.

Publisert   Sist oppdatert

Torsdag publiserte NRK Finnmark en artikkel som beskriver at mannen som rekrutterte og ga oppdrag til spiondømte Frode Berg, har vært en sentral politiker i Finnmark – med flere verv i Arbeiderpartiet.

Mannen er ikke navngitt i NRKs artikkel. Det har fått flere lokale journalister og redaktører til å reagere.

– Undrer meg

«Må si jeg undrer meg over hvorfor AP-politikerne ikke er navngitt i denne saken. Ser i utgangspunktet ikke noen grunn til anonymisering. Og om det er en, så burde det vært opplyst om årsaken i artikkelen», skriver Lars Birger Persen, nyhetsredaktør i Sàgat, i Facebook-gruppen Mediefolk i Finnmark.

Han fortsetter:

«Synes denne måten å gjøre det på åpner for spekulasjoner og mistenkeliggjøring av uskyldige, og det er også av allmen interesse å vite hvem en så sentralt plassert politiker er.»

Innlegget utløste en debatt. Både om det var riktig av NRK å trekke inn koblingen til Ap, men også om identifisering.

Mistenkeliggjør en del mennesker

Da Journalisten ringer Persen fredag ettermiddag, utdyper han sin skepsis mot NRKs manglende identifisering:

– Hovedproblemet, slik jeg ser det, er at måten de har gjort det på mistenkeliggjør en del mennesker, ikke minst i kretsen rundt Sør-Varanger Arbeiderparti. Når NRK gikk så langt i å peke på dette miljøet, kunne de like gjerne ha sagt navnet av hensyn til dem.

Persen synes også det er rart at man i artikkelen navngir flere Ap-ordførere i Finnmark og skriver at de har bakgrunn fra Etterretningstjenesten (E-tjenesten), når de ikke kan navngi Bergs føringsoffiser.

Forsvarer anonymisering

NRKs distriktsredaktør i Finnmark, Robin Mortensen, forsvarer anonymiseringen på følgende måte i Facebook-gruppen:

«Vær varsom-plakaten pålegger oss å være varsomme med bruk av navn og bilder i saker med klanderverdige forhold. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.»

Med tanke på mannens arbeid i E-tjenesten, peker NRK-redaktøren også på at man ikke har full oversikt over hva offentliggjøring av navn kan medføre:

«Vi vet heller ikke godt nok konsekvensene av å identifisere for mannens private og profesjonelle liv.»

Mortensen forteller at avgjørelsen om å ikke identifisere har vært krevende:

«Dette er en vanskelig sak, og vi landet på å ikke navngi. Så får tiden vise om andre vurderer dette annerledes, hvis noen i det hele tatt synes dette er en vesentlig sak å omtale.»

Om Ap-koblingen, skriver Mortensen på Facebook:

«Ap er et såpass stort og viktig parti i Finnmark (16 av 19 ordførere). Vi mener det er en viktig detalj som kan opplyses om, uten at det rammer enkeltpersoner. Vi har også konfrontert åpne Ap-kilder i saken. Å legge lokk på partitilhørighet kunne fort ført til en debatt om venstrevridd presse.»

Han legger til at det siste punktet ikke har vært avgjørende.

Til Journalisten sier Mortensen:

– Det viktige for oss er jobb og tillitsverv, det mener vi at vi får fram uten å identifisere.

Svelger ikke helt

På Facebook skriver Persen at han ikke helt svelger forklaringen til distriktsredaktør Mortensen.

Til Journalisten sier han:

– Jeg synes ikke den holdt. Med unntak av det siste punktet, at man ikke helt vet konsekvensene av å identifisere for mannens private og profesjonelle liv.

– Men det er det jo bare å undersøke. De kunne ringt vedkommende, og gjort premissene klare. Russerne vet at han jobber i E-tjenesten, så jeg synes ikke begrunnelsen var god.

På spørsmål om hva Sàgat ville ha gjort, hvis en av deres journalister hadde skrevet denne saken, sier Persen:

– Hvis det siste punktet hadde vært klarlagt, og vi måtte da først ha undersøkt det litt bedre, da ville jeg ha identifisert. Absolutt.

NRK-redaktør Mortensen mener at det imidlertid ikke er så enkelt. Til Journalisten sier han at de har gjort en rekke forsøk på å få mannen i tale. De har ringt, sendt brev, send beskjeder via andre, men ikke fått tak i ham.

Mortensen sier at også de har fått høre at russerne vet at mannen jobber for E-tjenesten.

– Det er mange som sier det, men vi vet ikke. Dermed vet vi heller ikke godt nok hva konsekvensene av identifisering kan være. Denne usikkerheten gjør at vi landet på å ikke navngi ham.