Forfatter Frode Grytten, som tidligere jobbet i Bergens Tidende som reportasjejournalist, liker ikke utviklingen i bergensavisene. Arkivfoto: Kathrine Geard
Forfatter Frode Grytten, som tidligere jobbet i Bergens Tidende som reportasjejournalist, liker ikke utviklingen i bergensavisene. Arkivfoto: Kathrine Geard

Advarer mot kraftige kutt i fotojournalistikken

– Når journalistikken blir kontorjobb er det livsfarlig, sier forfatter og tidligere journalist Frode Grytten.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Både Bergens Tidende og Bergensavisen er i ferd med å kutte antall fotografer. I januar ble det kjent at BT-ledelsen planlegger å halvere fotoavdelingen. I løpet av året skal BT redusere kostnader tilsvarende 30 millioner kroner i redaksjonen, og totalt 27 årsverk forsvinner.

Som Journalisten meldte i forrige uke har ledelsen i BA valgt å gi et rettet tilbud om sluttpakker til seks foto- og videojournalister. Fire årsverk i redaksjonen skal kuttes, og ledelsen har identifisert det den betegner som en overtallighet på fotoområdet.

Les også: Reagerer på at fotografene er utpekt som mål for kutt i BA

Frode Grytten liker ikke utviklingen i bergensavisene.

– Det er trist, selv om jeg ikke er spesielt overrasket. Den klassiske reportasjejournalistikken er blitt nedprioritert i redaksjonene og blitt erstattet med en journalistikk hvor det viktigste er å mene ting eller klippe og redigere det andre har skrevet. Men når journalistikken blir en kontorjobb, er det mine øyne livsfarlig, sier han til Klassekampen.

Fortid i BT

Grytten jobbet selv som skrivende journalist i Bergens Tidende på 1990-tallet og opparbeidet en genuin interesse for reportasjejournalistikken. Etter karrieren i BT ble Grytten forfatter på heltid.

– Fotografen kan ikke bare sitte bak et skrivebord, men må bevege seg ut i verden for å oppsøke primærkilder og ta pulsen på samfunnet. Fotografen fanger bokstavelig talt verden med sitt kamera. Å ta bilder handler ikke bare om å avfotografere eller illustrere en tekst, men om å dokumentere og undersøke gjennom bildet. Vi trenger fotografene til å levere bilder som viser hvordan verden egentlig er, sier Grytten til Klassekampen.

Endrede behov

Sjefredaktør Øyulf Hjertenes i BT sa til Journalisten i januar at kuttet på foto har sammenheng med at behovet har endret seg med årene.

– Det ene er at vi har sett på levende bilder som et forretningsområde som vi ikke har klart helt. Da er det riktig å dreie det mer inn mot live- og studioproduksjoner. Det andre er at vi ser en mer todeling av journalistikken: Løpende liverapportering er i stor grad basert på at vi henter inn bilder fra andre kilder. Så skal vi ta vare på den dokumentariske tradisjonen vi har i BT, sa Hjertenes. 

Sjefredaktør Anders Nyland i BA sier til Klassekampen at fotoavdelingen alltid har vært skjermet for bemanningskutt i hans tid. Han peker på at profesjonsskillet nå er i ferd med å bli utvisket og at det også er mange skrivende journalister i BA som tar bilder selv.

– Er en trend

Leder av Pressefotografenes Klubb, Sveinung Uddu Ystad, mener den storstilte nedbemanningen i norske mediehus rammer fotografene særlig hardt.

– Det er en trend at man kutter hardt ned på den visuelle produksjonen. Hva som er årsaken, er vanskelig å si med sikkerhet, men kanskje er det fordi ledelsen mener fotojournalister er spesielt dyre i drift. I dag er det også forventet at fotografer skal være mer fleksible og være like flinke til å skrive som til å ta bilder. Resultatet er at man sitter igjen med mange eldre medarbeidere i redaksjonene, mens det nesten ikke ansettes yngre fotojournalister lenger, sier Ystad til Klassekampen.

Powered by Labrador CMS