Forfatter Frode Grytten, som tidligere jobbet i Bergens Tidende som reportasjejournalist, liker ikke utviklingen i bergensavisene. Arkivfoto: Kathrine Geard
Forfatter Frode Grytten, som tidligere jobbet i Bergens Tidende som reportasjejournalist, liker ikke utviklingen i bergensavisene. Arkivfoto: Kathrine Geard

Advarer mot kraftige kutt i fotojournalistikken

– Når journalistikken blir kontorjobb er det livsfarlig, sier forfatter og tidligere journalist Frode Grytten.

Publisert   Sist oppdatert

Både Bergens Tidende og Bergensavisen er i ferd med å kutte antall fotografer. I januar ble det kjent at BT-ledelsen planlegger å halvere fotoavdelingen. I løpet av året skal BT redusere kostnader tilsvarende 30 millioner kroner i redaksjonen, og totalt 27 årsverk forsvinner.

Som Journalisten meldte i forrige uke har ledelsen i BA valgt å gi et rettet tilbud om sluttpakker til seks foto- og videojournalister. Fire årsverk i redaksjonen skal kuttes, og ledelsen har identifisert det den betegner som en overtallighet på fotoområdet.

Les også: Reagerer på at fotografene er utpekt som mål for kutt i BA

Frode Grytten liker ikke utviklingen i bergensavisene.

– Det er trist, selv om jeg ikke er spesielt overrasket. Den klassiske reportasjejournalistikken er blitt nedprioritert i redaksjonene og blitt erstattet med en journalistikk hvor det viktigste er å mene ting eller klippe og redigere det andre har skrevet. Men når journalistikken blir en kontorjobb, er det mine øyne livsfarlig, sier han til Klassekampen.

Fortid i BT

Grytten jobbet selv som skrivende journalist i Bergens Tidende på 1990-tallet og opparbeidet en genuin interesse for reportasjejournalistikken. Etter karrieren i BT ble Grytten forfatter på heltid.

– Fotografen kan ikke bare sitte bak et skrivebord, men må bevege seg ut i verden for å oppsøke primærkilder og ta pulsen på samfunnet. Fotografen fanger bokstavelig talt verden med sitt kamera. Å ta bilder handler ikke bare om å avfotografere eller illustrere en tekst, men om å dokumentere og undersøke gjennom bildet. Vi trenger fotografene til å levere bilder som viser hvordan verden egentlig er, sier Grytten til Klassekampen.

Endrede behov

Sjefredaktør Øyulf Hjertenes i BT sa til Journalisten i januar at kuttet på foto har sammenheng med at behovet har endret seg med årene.

– Det ene er at vi har sett på levende bilder som et forretningsområde som vi ikke har klart helt. Da er det riktig å dreie det mer inn mot live- og studioproduksjoner. Det andre er at vi ser en mer todeling av journalistikken: Løpende liverapportering er i stor grad basert på at vi henter inn bilder fra andre kilder. Så skal vi ta vare på den dokumentariske tradisjonen vi har i BT, sa Hjertenes. 

Sjefredaktør Anders Nyland i BA sier til Klassekampen at fotoavdelingen alltid har vært skjermet for bemanningskutt i hans tid. Han peker på at profesjonsskillet nå er i ferd med å bli utvisket og at det også er mange skrivende journalister i BA som tar bilder selv.

– Er en trend

Leder av Pressefotografenes Klubb, Sveinung Uddu Ystad, mener den storstilte nedbemanningen i norske mediehus rammer fotografene særlig hardt.

– Det er en trend at man kutter hardt ned på den visuelle produksjonen. Hva som er årsaken, er vanskelig å si med sikkerhet, men kanskje er det fordi ledelsen mener fotojournalister er spesielt dyre i drift. I dag er det også forventet at fotografer skal være mer fleksible og være like flinke til å skrive som til å ta bilder. Resultatet er at man sitter igjen med mange eldre medarbeidere i redaksjonene, mens det nesten ikke ansettes yngre fotojournalister lenger, sier Ystad til Klassekampen.