Reagerer på atomkrise-dekning

Forskere er kritiske til mediedekningen av hendelsene i Japan. De mener krisen ved kjernekraftverket i Fukushima har overskygget katastrofen som følge av jordskjelvet og tsunamien.

Publisert Sist oppdatert

Tsunamibølgene som skylte inn over den japanske østkysten skapte samtidig en alvorlig krise ved flere kjernekraftverk i Japan. Professor i uorganisk kjemi ved NTNU, Martin Ystenes, mener dekningen av krisen ved Fukushima-kjernekraftverket har skapt «forvirring og kanskje unødvendig frykt», som ha formulerte det i et blogginnlegg 16. mars.

Forskeren, som står bak bloggen «Sprøytvarsleren», har fulgt mediedekningen i avis, på nett og i etermedier. Ystenes reagerer på at naturkatastrofen har fått mindre oppmerksomhet enn atomkrisen.

– Det er ingen tvil om at Fukushima har overskygget den virkelige katastrofen, som førte til at mer enn 20.000 mennesker mistet livet. Jeg har heller ikke sett dokumentasjon på dødsfall ved kjernekraftverket til tross for påstander om det, sier Ystenes.

Frykt

Kjernefysiker Sunniva Siem ved Universitetet i Oslo reagerer også på mediedekningen, som hun kaller en «radioaktiv psykose» på nettstedet forskning.no. Hun deler Ystenes’ synspunkt om at atomkrisen har fått for mye oppmerksomhet.

– Den reelle katastrofen har ført til at to millioner japanere står uten rent drikkevann og i fare for å fryse i hjel. Mediedekningen har bygget opp under frykten folk har for den usynlige strålingen. Men stråleverdiene som er målt i Tokyo er bagateller, sier Siem.

NTNU-professor Ystenes forklarer fokuset på frykten for stråling med den kalde krigen, Tsjernobyl-katastrofen og motstand mot atomkraft.

– Nå har det vært viktig å opprettholde fryktfaktoren i mediene, sier Ystenes.

Kunnskapsnivå

Han mener at norske medier har vært mer edruelige i sin beskrivelse av Fukushima-krisen enn tyske TV-kanaler han har fulgt. Likevel savner han mer informasjon i norske medier om hva radioaktivitet er.

– Virkeligheten ved radioaktivitet er annerledes enn hva folk tror, men norske medier forklarer ikke hva det er. Radioaktiv stråling og elektromagnetisk stråling blandes for eksempel sammen. Selv om det er vanskelig å forklare hva som skjer mener jeg at mediene heller ikke gjør noe forsøk på å forklare det, sier Ystenes.

Sunniva Siem omtaler kunnskapsnivået blant norske journalister i Fukushima-dekningen som variert. Hun mener at mediene i for stor grad bygger opp under et svart-hvitt-bildet av stråling og radioaktivitet som farlig.

– Det at man kan måle radioaktivitet betyr ikke nødvendigvis at det er farlig, sier hun.

Evakuerte journalister

Etter flere eksplosjoner på kjernekraftverket, og evakueringen av stråleutsatte områder fra japanske myndigheter, valgte mange utenlandske statsborgere og medier som VG og Dagbladet å trekke sine journalister ut av Japan. Både Ystenes og Siem er enige om at det er unødvendig å flykte fra Japan på grunn av strålefare.

– Små mengder stråling kan ha en viss fare, men man er veldig følsom for kreftrisikoen. Antallet døde mennesker av kreft som følge av Hiroshima-bomben er 428 ifølge en studie som ble publisert i 1990. Det tallet tror jeg er annerledes enn oppfatningen i befolkningen. I vurderingene bak evakuering fra Japan mangler det kunnskap i redaksjonene. Kanskje bør journalisten også få gjøre egen vurdering, sier Ystenes.

Sunniva Siem forstår heller ikke journalister som forlot Japan på grunn av strålingsfrykt. Hun mener at medier tar større sjanser ved å sende journalister inn i krigsområder.

– Jeg syns mediene beregner risiko på en merkelig måte. Journalister som dekker krigshandlinger løper en reell risiko for liv og helse, i motsetning til strålefaren ved å være i Japan.

Powered by Labrador CMS