Debatt:

«Den langsiktige ambisjonen bør være å sprenge 'normalen', slik at ingen trenger å føle seg utenfor og 'unormal'», skriver Siri Antonsen, tilgjengelighetssjef i NRK.
«Den langsiktige ambisjonen bør være å sprenge 'normalen', slik at ingen trenger å føle seg utenfor og 'unormal'», skriver Siri Antonsen, tilgjengelighetssjef i NRK.

Hvordan kan språk og vinklinger brukes for å inkludere?

Vil sprenge «normalen».

Publisert Sist oppdatert

Jeg ønsker meg et samfunn der vi ser verdi, ressurser og muligheter i alle mennesker.

Jeg skulle ønske at ingen måtte leve med merkelappen «hemmet» slik som vi i dag omtaler funksjonshemmede.

Som allmennkringkaster er det viktig for NRK å speile befolkningen. Alle som bor i Norge, skal kjenne seg igjen i vårt innhold. Derfor har NRK i mange år jobbet med flerkulturelt mangfold. For ikke så lenge siden utvidet vi dette arbeidet til også å omfatte funksjonshemmede. Setningen som definerer ambisjonen er «NRK utvider normalen».

For det er jo ikke normalt å sitte i rullestol? Eller å ha Downs?

Sprenge «normalen»

For meg har det blitt mer og mer normalt. I jobben min har jeg i løpet av de siste årene møtt så mange mennesker at jeg sjelden tenker over om den jeg møter bruker førerhund, høreapparat eller sitter i en rullestol. Den langsiktige ambisjonen bør være å sprenge «normalen», slik at ingen trenger å føle seg utenfor og «unormal».

Så synliggjøring er viktig. Det er viktig at media lager saker og innhold om og med mennesker som lever med funksjonshindringer. Men det er ikke nok å lage innhold. Journalister og produsenter må også være bevisste på språket de bruker, og vinklingen de velger.

Språk er makt. Språk er kultur og identitet. Dermed er språk også noe av det mest krevende å forandre på. Ofte går ordvalgene på automatikk. Det man er vant til å høre er det enkelt å gjenta uten å tenke over hvilken effekt og makt det har.

Ubevisst brukes det ord og vinklinger som diskriminerer, og speiler lave forventninger til de menneskene som vi i dag kaller «funksjonshemmede». Det er fort gjort å kalle blinde for «en svak gruppe». At vi må «ta hensyn til» de døve. At en person er «avhengig av rullestolen».

Jeg opplever at utfordringene stort sett alltid ligger utenfor personen. Som regel er det de fysiske fasilitetene eller situasjonen som legger hindringer i veien. En rullestolbruker har ikke nedsatt funksjonsevne rundt et møtebord. Men hvis man samles rundt et høyt bord der de andre står, så opplever rullestolbrukeren en hindring. Hindringen er ikke rullestolen. Hindringen er at man har valgt å samles rundt et høyt bord.

De fleste hørende som deltar på Døves Kulturdager uten tegnspråktolk vil oppleve store hindringer i kommunikasjonssituasjoner. Men ingen ville sagt at den hørende var en person med nedsatt funksjonsevne. Hindringen er mangelen på tolk.

Si ifra hvis krenket

Som tilgjengelighetssjef i NRK har jeg en ambisjon om å være ærlig og ydmyk. Det hender at jeg ordlegger meg på en måte som kan krenke noen. Men det er jo det siste jeg ønsker.

Jeg oppfordrer derfor menneskene rundt meg til å si ifra hvis/når jeg ubevisst krenker noen. Kanskje ikke akkurat der og da, men jeg vil gjerne høre om det på tomannshånd. Da kan jeg bli mer bevisst, og finne alternative formuleringer som kan brukes i fremtiden.

Takk til dere som gir tilbakemeldinger, takk til enkeltpersoner, journalister og produsenter som tar det på alvor, som lærer av det, og bidrar til å skape et inkluderende og sterkt norsk samfunn.