Sjefredaktør Gard Steiro i VG synes én PFU-kritikk er én for mye.
Sjefredaktør Gard Steiro i VG synes én PFU-kritikk er én for mye.

VG-sjefen ser en trend i PFU-klagene

VG behandlet flest ganger i 2020 – fikk kun kritikk i én sak.

Publisert Sist oppdatert

Det er Finansavisen og NRK som topper «verstinglista» hos Pressens Faglige Utvalg (PFU) for 2020, med henholdsvis seks og fire fellelser.

Det viser Journalistens opptelling.

  • Medier24 publiserte sin opptelling av PFU-året 2020 før helga.

Der Finansavisen og NRK hver hadde syv saker oppe til behandling i løpet av året som gikk, var det VG som fikk flest saker behandlet, med ni.

Men for hele 2020 noterte VG seg med bare én fellelse, som var kritikk fra PFU, en mildere fellelse enn brudd.

– Fått mye ros

– Målet vårt er null fellelser, så én kritikk er en for mye. Vår ambisjon er alltid å løse klager i minnelighet, før de kommer opp for PFU. Vi strekker oss langt for det, og har vi gjort feil så skal de rettes opp, sier sjefredaktør Gard Steiro til Journalisten.

Han mener det har vært et spesielt PFU-år for VG:

– Vi har fått ganske mange klager mot oss, i mange store og krevende saker, men vi har også opplevd å få mye ros fra utvalget for vår etikkrøkt i VG, senest i årets siste møte, sier Steiro, med henvisning til behandlingen av to omfattende klager knyttet til VGs kritiske dekning av advokatfirmaet Rogstad.

«Hagleklager»

VG-sjefen legger ikke skjul på at det er tid- og arbeidskrevende å svare opp PFU-klager, også for ham personlig.

– Det kan jeg love deg. Det har krevd mye tid å respondere på de største sakene. Vi tar PFU på alvor, og legger alltid mye arbeid i svarene våre. Det har gått med noen netter til PFU i 2020, sier Steiro.

– Noen tanker om hvorfor mange store saker har blitt klaget inn i år?

– Jeg har sett en trend over ganske mange år nå: At parter som utsettes for kritisk journalistikk, kan sende det jeg kaller «hagleklager». Man er misfornøyd med dekningen, og skriver en omfattende klage om brudd på mange punkter i Vær varsom-plakaten. Jeg ser det som forsøk på å finne én feil i et stort sakskompleks, for å dermed diskreditere all journalistikken som er gjort, sier Steiro, uten å peke på konkrete klager.

Når det gjelder slike omfattende klager, mener Steiro PFU fortjener honnør:

– Jeg syntes tidligere at utvalget kunne henge seg litt opp i detaljer i store sakskomplekser, og ende med å gi feil bilde av det journalistiske arbeidet. Jeg mener at flere redaksjoner enn VG fikk kritikk for bagatellmessige feil. I år synes jeg utvalget har vært flinke til å balansere. De påpeker feil, men stempler ikke hele det journalistiske arbeidet i et stort kompleks som presseetisk svakt, sier Steiro.

– Mange ønsket å stemple oss

– Bar Vulkan-saken utløste en gjennomgang av det presseetiske regelverket i VG. Har det spilt inn på årets lave antall fellelser?

– Nei, det mener jeg ikke. Vi vet at vi er et stort mediehus, at det er hardtslående når vi tar tak i saker, og at vi følges med kritisk blikk. Den bevisstheten har vi alltid med oss inn i store og krevende saker, sier Steiro.

Han avslutter:

– Mange ønsket å stemple oss som en presseetisk versting i 2019. Men ser man på statistikken, ser man at vi felles veldig sjelden. Vulkan-saken var en veldig alvorlig sak, men den var og er ikke representativ for vår standard.

I 2019 fikk VG to fellelser for brudd i PFU, inkludert den historisk harde dommen om Bar Vulkan-saken. I 2018 ble det to kritikk.

Powered by Labrador CMS