Aftenpostens journalister øker lønna med 20.776 kroner

I forrige uke omtalte Journalisten de pågående lokale lønnsforhandlingene. Denne uken kom oppgjøret i havn for de rundt 130 medlemmene i redaksjonsklubben.

I gjennomsnitt får de 20.776 kroner, beregnet ut fra bransjelønn, som inkluderer fastlønn og tillegg for ulempe, opphavsrett, foto og lokalkontor.

Summen inkluderer også redaktørpott, en økning av ulempetillegget og ansiennitetsopprykk.

Ingen ansatte får under 16.350 kroner mer i årets oppgjør.

Uenig om forhandlingsgrunnlag

Dermed unngikk klubben lønnsdiktat, slik som skjedde i fjor. Overfor Journalisten beskriver klubbleder Gunnar Kagge oppgjøret som akseptabelt.

– Men vi mener at vi har hatt en produktivitetsutvikling og utvikling i bedriftens situasjon som gjør at vi i år burde fått mer enn det som er beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling i samfunnet. Vi er adskillig færre mennesker som lager Aftenposten nå, sier Kagge, og legger til at han nettopp deltok på en avslutning for den fjerde i redaksjonen som denne uken går over i tidligpensjonistenes rekker.

I en e-post til medlemmene som oppsummerer oppgjøret, skriver Kagge at noe av det som var vanskelige er at klubben vil forhandle på den høyere bransjelønna, mens ledelsen tar utgangspunkt i den lavere fastlønna.

Aftenpostens journalister hadde i fjor en fastlønn på 660.808 kroner. Bransjelønna var i gjennomsnitt på 721.938 kroner.

Med klubbens bransjelønn til grunn endte oppgjøret med en ramme på 2,84 prosent.

I ledelsens øyne endte oppgjøret med en ramme på 3,02 prosent, opplyser sjefredaktør Espen Egil Hansen i en e-post til Journalisten.

– Det pågår et arbeid i Schibsted for at vi får en felles standard for dette i våre mediebedrifter og i Aftenposten avventer vi resultatet av dette arbeidet, skriver Hansen.

Framtidsutsikter

Han mener Aftenpostens ansatte skal ha gode betingelser. Redaktøren viser til store endringer de siste årene som har gitt resultater ikke minst i 2017-regnskapet.

– Samtidig har vi enorme utfordringer foran oss knyttet til kombinasjonen fremtidige faste kostnader og usikre inntekter. Jeg tror vi har landet et oppgjør som balanserer disse tingene rimelig greit.

I e-posten til medlemmene karakteriserer klubblederen forhandlingene som intense og med tildels høy temperatur. Sjefredaktøren mener partene snakker godt sammen.

– Selv tror jeg på at vi ikke skal svartmale situasjonen like før et oppgjør. Vi må fortelle hva som går bra og hva som går dårlig. I det lange løpet tjener alle på at ansatte og ledelsen ar et så realistisk bilde som mulig av bedriftens fremtidsutsikter.

Turnuskompromiss

I tillegg til kronetilleggene er det forhandlet frem flere tekstendringer, blant annet bedre vilkår for mellomledere. Ledelsen ville begrense klubbledervervet fra 100 prosent i dag til en 60 prosents stilling, men de ble heller enig om at klubbleder skal jobbe i redaksjonen når tiden tillater det.

– Det skulle bare mangle, sier Kagge.

I tillegg kom det til et kompromiss om et kronetillegg til de over 55 år som velger å jobbe turnus. De i aldersgruppen som går turnus hver sjette uke får fra nå 100 kroner per vakt. Dette tillegget øker til 200 kroner neste år og 300 kroner i 2020, som var klubbens mål. Partene har også som intensjon at tillegget ikke skal telles med i rammen.

– Det var et greit kompromiss. Vi syns vi burde fått full uttelling fra år én, men det kan vi leve med.