- Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
- Teksten ble først publisert i Sør-Varanger Avis. Gjengitt med tillatelse.
Tirsdag fikk vi vite at NRK skal flytte fra Marienlyst og sørøstover til Ensjø, en distanse på litt over ei halv mil. Den lokale lokaliseringssaken blei via stor plass i NRKs egne sendinger, både i radio og fjernsyn. Markedsføringa blei ispedd litt journalistikk ved å gi groruddøl og nåværende Sp-politiker sendeplass for å si at han vil ha rikskringkastingas nye bygg i sin egen dal, noen steinkast nordøst for Ensjø.
Dyrt og merkelig
Det er lett å ta fram gamle ordspill om Ytre og Indre Enfold etter denne avgjørelsen, men i denne omgang lar vi det ligge.
Det er mer interessant å se på kostnadene ved tomtekjøpet: NRK skal betale 800 millioner kroner for 14 mål tomt. Bloggeren Helge Nikolaisen i Porsanger har konkretisert hvilke kostnader dette dreier seg om ved å måle prisen i fotballbaner.
14 mål tilsvarer omtrent to fotballbaner. Når dette settes opp mot priskalkylene for Nord-Norge-banen på 130 milliarder kroner, vil man altså få omtrent 300 fotballbaner i Oslo for samme pris som Nord-Norge-banen. Da er ikke prisen for riving og rydding tatt med, ei heller planlegging og oppføring av nytt bygg - eller flyttekostnader.
Det er Ferd som selger tomta, altså samme selskap som i si tid kjøpte NRK-tomta på Marienlyst for 3,75 milliarder kroner. Det er en merkverdighet, og dyktige økonomijournalister kan kanskje finne ut hvorfor det gikk slik.
Mister unik mulighet
NRK-flyttinga er i praksis ei overføring av store verdier fra skattebetalerne til en privat eiendomsaktør i Oslo.
Joda, det stemmer at NRK har midler til både tomtekjøp og nybygg etter salget på Marienlyst, men dette er penger som kunne blitt brukt til å styrke riks-delen i NRK-navnet.
Det trengs, fordi NRK er i ferd med å bli kringkaster for det som skjer i NRK-bygget. Ved å investere mer på avdelingene rundt om i landet, kunne vi kanskje fått tilbake mere «riks» i de skattefinansierte radio- og fjernsynskanalene, samt nettsidene til NRK - i stedet for å grave pengene ned i to store fotballøkker i Oslofjordbotn.
På den måten lar NRK en unik mulighet gli ut av hendene sine. Det er all grunn til tro at internkringkastinga på Marienlyst kommer til å bli enda verre i årene som kommer.
Hybelfester
Underholdningsprogrammene minner mer og mer om hybelfester i gamle dager hvor de samme ansiktene gikk igjen fra fest til fest. Historiene går også på repetisjon, men her er den slitte sovesofaen, den ene lenestolen, olapulten, pinnestolen og golvputene bytta ut med ulik studiodekor, lyskastere og fjernsynskameraer.
De som dukker opp i studio er gjengangere. Noen ganger de programledere, andre ganger gjester - og noen ganger sågar skuespillere.
Det er mange år sia jeg fulgte med på hva de egentlig driver med i studio, rett og slett fordi jeg velger andre kanaler, ei avis eller ei bok - god eller dårlig - framfor å slippe følelsen av å være inntrenger i ei lita gruppes private samtaler.
Det samme skjer når jeg forsøker å høre på for eksempel Nitimen. Noen ganger høres det ut som det er ei feilkobling i NRK-bygget. Dersom journalister fremdeles hadde røkt, hadde jeg trodd at noen dreiv med avlytting av røykerommet og sendte lyden ut på NRKs sendeflater - enten i eteren eller på internett.
Desentralisert tøvprat
På ett område har NRK lyktes med desentraliseringsplanene sine. Tøvpraten er på effektivt vis spredd til distriktskontorene. Dermed må vi som ønsker å høre mer om vårt eget distrikt, for eksempel Finnmark, tåle at programlederne deler private meninger om hunder i skiløypa eller cabaretoppskrifter.
Skravlinga blir prioritert så høyt at næringssjefen i Gamvik, Stein Arild Olaussen, i vinter slo alarm fordi han mente NRK ikke oppfylte beredskapsforpliktelsene sine.
Både strømbrudd, uvær og stengte veger må vike fordi NRKs sendeskjema er viktigere enn å opplyse befolkninga de gangene det blir mørkt, kaldt og uframkommelig.
Joda, det kommer vegmeldinger og meldinger om strømbrudd innimellom, men i «gamle dager» kasta NRK om på sendeskjemaet og slo en telefon til kraftlaget, vegvesenet, brøytesjåfører eller publikum - de som kanskje satt i «bekkmørtna», var værfast på fjellet eller måtte utsette ei reise på grunn av de mest påtrengende finnmarksopplevelsene.
To om olje, seks om NRK
Dagsrevyen sist tirsdag er kanskje betegnende for prioriteringene i NRK. Der fikk Det internasjonale energibyråets (IEA) anbefaling om å ikke åpne for nye oljefelt to minutters sendetid. NRK-flyttinga blei via seks minutter.
Den første saken dreier seg om store konsekvenser for Norges mest innbringende næring, den andre om en flytteprosess - uten at det mest sentrale spørsmålet blei stilt: Er det mulig å redusere NRKs virksomhet i Oslo og spre den utover landet? Vil det eventuelt føre til større spredning i temaer, i nye vinklinger, i nye fjes innafor underholdning, teater, musikk eller andre kunstformer. Eller litt mer varierte forsøk på humor? Hvem vet?
Akkurat nå pågår det en opprivende organisasjonsstrid i Norges Fiskarlag - blant dem som har fått retten til å høste av Norges viktigste ressurs gjennom tidene. Foreløpig har verken Dagsrevyen eller andre nasjonale nyhetssendinger gjort noe for å opplyse landet om det som skjer.
Hva med å la Dagsnytt Atten gå på rundgang mellom Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø? Hva med å la Debatten flytte på seg av og til, gjerne med programledere fra andre steder enn Oslo?
Helgemorgen, som sendes fra Tromsø, viser at det er mulig for NRK å vise fram noe av mangfoldet institusjonen sitter på. Vårt lokale NRK-kontor lager også mange gode innslag som sendes på riksflater, men de drukner ofte i skravl.
Velger utenlandsk
Det er som sagt lenge sia jeg så NRKs egenproduserte underholdningsprogram. Det er synd at fjernsynstilbudet var mer mangfoldig da vi hadde bare én kanal og en farge på TV. Den som dukker inn i NRKs fjernsynsarkiv kan se det svart på hvitt: Der er det tidløse program fra den gangen NRK tok opplysningsansvaret på alvor.
For egen del anbefaler jeg Erik Byes reise rundt Svalbard i 1964, Kjell Fjørtofts mange program fra «yttersida» og Jan P. Jansens program om både romfart og havforskning.
Det finnes mer, både dokumentar- og underholdningsprogram som tåler tidas tann.
NRK-appen fungerer også godt som formidler av gode utenlandske serier, for eksempel Le Bureau, Weissensee og mange andre. Men NRK bør vel ha større ambisjoner enn å fungere som plattform for utenlandske underholdningsserier?
