Medias forhold til Baneheia-saken

I lys av siste tids oppmerksomhet rundt Baneheia-saken, vil jeg på vegne av mine klienter, Ada Sofie Austegard, Jostein Sørstrønen og Arne Bernt Paulsen, gjøre media oppmerksom på flere forhold. Denne innlegget er skrevet med tilslutning fra Klara Sløgedal og hennes bistandsadvokat, advokat Cathrine Grøndahl.

I lang tid har Arvid Sjødin, forsvarer til dømte Viggo Kristiansen, og Bjørn Olav Jahr, forfatter av boken Drapene i Baneheia (2017), fått ytre seg fritt i de fleste medier. Begge hevder Viggo Kristiansen sin uskyld – og de frembringer det som ugjenkallelig og eksakt viten, ikke som noe de tror eller sannsynliggjør som en mulighet.

På vegne av foreldrene til Lena og Stine Sofie, vil vi gjøre oppmerksom på at Kristiansen ble dømt i to rettsinstanser, og soner en dom på 21 års forvaring, med 10 års minstetid. I tillegg ble en anke av straffeutmålingen avvist i Høyesterett. Saken til Kristiansen er hittil behandlet og avvist fem ganger i Gjenopptakelseskommisjonen. Den ligger nå til behandling for sjette, og forhåpentligvis siste, gang. Kommisjonen har selv meldt at den endelige behandlingen av begjæringen om gjenåpning ikke vil foreligge før i 2019. Det er viktig å påpeke at saken ikke nødvendigvis behandles i kommisjonen grunnet nye bevis, men på bakgrunn av domfeltes rett til å få saken vurdert til gjenopptakelse.

Arvid Sjødin og Bjørn Olav Jahr sine uttalelser og skråsikre konklusjoner, kan for mange fremstå som svært troverdige – særlig om man ikke kjenner saken godt nok. Det er derfor viktig å påpeke at både bevisene og dommen er vurdert av en rekke fagpersoner og -instanser de siste 18 årene. Det innebærer også de omtalte manglende DNA-sporene og det såkalte mobilbeviset.

For Sjødin og Jahr har medie-Norge vært et tidvis ukritisk mikrofonstativ. Alt fra statskanalen NRK til kvinnebladet KK har gitt de to spalteplass. Når Jahr i en reportasje forteller om sine planer om å lage en dokumentar om Baneheia-saken, plasserer KK den i kategorien Showbiz & royal. At voldtekt og drap av barn kan plasseres i en slik kategori, oppleves som både sårende og opprivende for våre klienter.

I intervjuet med KK bekrefter Jahr at boken om Baneheia-saken var basert på så lite research, at det gjenstår en stor jobb for å danne grunnlaget for dokumentaren han nå vil produsere. Det er hittil ikke fremkommet informasjon om hvordan og når en slik dokumentar skal finansieres, produseres og publiseres. Derfor kan verken pressen eller de etterlatte vite om dette er en realitet eller kun et ønske fra Jahr.

På vegne av barnas foreldre, og med bakgrunn i det overnevnte, oppfordrer vi media til å trå mer varsomt i en så alvorlig sak som voldtektene og drapene i Baneheia. Medias samfunnsoppdrag bør tilsi en tidvis mer kritisk tilnærming til det som kommer fra domfelte Viggo Kristiansens advokat, og en true crime-forfatter.

Advokat Håkon Brækhus. Bistandsadvokat for Ada Sofie Austegard, Jostein Sørstrønen og Arne Bernt Paulsen. Med tilslutning fra advokat Cathrine Grøndahl, bistandsadvokat for Klara Sløgedal.

Slik svarer Bjørn Olav Jahr på beskyldningene:

Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Det ønsker åpenbart bistandsadvokat Håkon Brækhus å gjøre noe med. Mine argumenter er solid underbygd.

Jeg har til gode å oppleve noen journalister som mikrofonstativ i forbindelse med intervjuer av meg i denne saken. Snarere tvert imot. Jeg har full forståelse for at dette alltid vil være en svært vond sak for de pårørende. Men jeg har ingen forståelse for det jeg oppfatter som Brækhus´ ønske om å gi meg taleforbud.

Bistandsadvokaten burde også holde seg for god til å vranglese mine sitater. En KK-journalist fulgte intervjuet av undertegnede på Nordiske Seriedager vedrørende tv-dokumentarserien «Hvem drepte Birgitte«, der jeg på spørsmål om en eventuell tv-dokumentarserie om drapene i Baneheia uttaler: «Med tanke på Birgitte-serien så hadde jeg jo også jobbet med saken så enormt lenge at grunnarbeidet og boken var så veldig fundamentert, mens med Baneheia-boken har jeg jobbet litt mindre. Så der har jeg en litt større jobb å gjøre nå, med å få det hele på plass».

Dette er selvsagt ikke en bekreftelse på at «Baneheia-saken var basert på så lite research», slik Brækhus skriver. Jeg har jobbet enormt mye med Birgitte, svært mye med Baneheia. Så relativt sett blir det litt mindre på Baneheia, ja. Og det er noe jeg ønsker å gjøre noe med nå.

At KK nå etter press har valgt å trekke saken fremfor og omplassere den fra en kategori den åpenbart ikke skulle stått under (her følger jeg bistandsadvokatens oppfordring om å trå varsomt), overrasker meg. Men det viser jo at Brækhus´ utilbørlige press dessverre fungerer – overfor noen.

Bjørn Olav Jahr, forfatter av «Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet.»

LES OGSÅ:

• NRK og VG jobber på Baneheia-saken
• Etterlyser mer kritisk journalistikk på dommer
• TV 2-redaktør: Jeg kunne godt tenkt meg å se Baneheia-saken bli vurdert på nytt