Håkon Høydal hadde gitt opp å få ut boken om Abida Raja. Så ringte telefonen

I starten av september ble boken om Abida Rajas, liv «Frihetens Øyeblikk» publisert, og den slo ned som en bombe.

Historien til politiker Abid Rajas storesøster handler om undertrykking og fysisk og psykisk vold, og har skapt sterke reaksjoner. I boken forteller Raja om å bli tvangsgiftet som ung kvinne, og kommer med sterke anklager mot eksmannen.

På Fortellingens kraft-konferanse i Bergen fortalte VG-journalist Håkon F. Høydal om hvordan boken ble til gjennom et langt samarbeid på syv år mellom ham og Raja.

– I 2014 var jeg blitt lei av å skrive om ofre i samfunnet – jeg hadde gjort det så lenge, sa Høydal.

Nå ville han heller skrive om heltene.

– Du må bare møte henne

Det var også i 2014 at Høydal kom i kontakt med integreringsrådgiver Merete Munch og hennes kollegaer. De har som jobb å hjelpe og hente hjem nordmenn som er truet med æresrelatert vold i utlandet.

– Jeg ble med til Irak da integreringsrådgiveren hjalp en ung jente hjem etter at hun hadde blitt tvangsgiftet. Når de kommer hjem til Norge, må de bo hos fosterfamilier på hemmelige adresser, sier han til publikum.

Det var mange saker å hente, og de gjorde inntrykk. Høydal hadde et ønske om å fortsette å dekke historier knyttet til temaet. Så kom dagen da han fikk tips om en kvinne med en usedvanlig sterk historie. «Du må bare møte henne», sa tipseren.

Høydal dro til en høyblokk med hybler ved Grefsen stasjon i Oslo. Innerst i gangen i andreetasjen var en liten og stusselig hybel med skitne vegger, en tynn gulvmadrass, pappeske som stuebord og to slitne kokeplater som eneste varmekilde. Her så han Raja for første gang.

– Jeg så i henne en sterk, vakker, intelligent kvinne som sto midt i sin største krise. Det var i alle fall det jeg følte, sier Høydal.

– Sjokkerende

På dette tidspunktet hadde Raja nylig samlet mot til å separere seg fra ektemannen.

– For meg var det sjokkerende å se hva hun sto i. Jeg prøvde å forstå hva som trigget meg med akkurat hennes historie.

– Noe som sjokkerte var at dette var søsteren av en av Norges største politikere. Og så kjente jeg at den kampen hun har levd med, var en ytre faktor som hindrer henne å leve fritt. Så hvordan blir man fri, hvordan blir man det menneske man må være?

Høydal skjønte at det lå en viktig historie her. Etter det første møtet med Raja, ble de enige om at han skulle skrive en bok om hennes liv.

Seksti intervjuer

Avtalen mellom kilden og forfatteren var at hun skulle være anonym, og selv bestemme når boken skulle publiseres.

Det første intervjuet ble gjennomført i 2016. Siden har Høydal gjennomført nærmere 60 intervjuer, sier han.

Det tok lang tid å sette sammen alle de relevante brikkene fra livet hennes. Høydal merket raskt at Raja satt med traumer som sto i veien for utrykket hennes.

– Jeg merket at det var forvirrende intervjuer. Hun hoppet fra én fortelling til en annen, og det var vanskelig å følge med. I en traumatisk situasjon er det mye som slutter å fungere, og det blir vanskelig å lagre ting i hukommelsen.

Det ble vanskelig for Høydal å rekonstruere hele historien. Han brukte mye tid på å prøve å forstå hennes psykologi.

Han lærte at det kan oppstå utfordringer for de som har vokst opp med flere språk å uttrykke minner fra barndommen.

– Raja begynte ikke å snakke norsk ordentlig før hun begynte på skolen. Hun snakket ikke norsk hjemme. Alle minnene hennes frem til 12-14 årsalderen var på et annet språk, så hvordan var det for henne å gjenfortelle disse på norsk?

Noe som hjalp, uttaler Høydal, var å besøke de stedene der hun hadde tilhørighet i Norge. Ved å plassere henne der ting hadde skjedd, ble det enklere for henne å beskrive de ulike situasjonene hun hadde opplevd.

– Nesten umulig

Første utkast av boken var klart allerede i 2017, men Høydal fikk beskjed fra utgiveren om at Raja var identifiserbar. Så hvordan redigere historien så identiteten hennes ikke ble gjennomskuet? Det var en nesten umulig utfordring uten å miste det som gjorde historien unik, sier Høydal.

Han hadde dessuten planlagt å hente inn tilsvar fra blant annet Rajas far og eksmann. Men han tok aldri kontakt med dem, grunnet Rajas sikkerhetssituasjon.

Prosessen gikk ikke fremover, og Høydal hadde akseptert at boken ikke skulle bli publisert.

Men så ringte telefonen. Det var Abida Raja.

– Hun var sint og sa hun var klar for å stå frem med hele historien. Hun ville at folk skulle høre hva hun hadde opplevd. Hun skulle anmelde eksmannen. Det ble et vendepunkt, sier Høydal.

Beskjed fra politiet

Våren 2022, etter en lang periode der det hadde vært for krevende for Raja å lese gjennom kapitlene, tok forlaget formell kontakt med politiet for å informere om at boken skulle ut.

Politiet anbefalte at familien hennes ikke skulle bli informert om boken før publisering, fortalte Høydal fra scenen i Bergen.

– Det ble en vanskelig vurdering å ta, for da fikk ikke familien muligheten til å gi tilsvar før boken var ute. Jeg mente først det ikke var mulig, at vi måtte finne en løsning, men vi kunne jo ikke gå mot politiet.

Han hadde to valg, sier Høydal: Enten gi ut boken uten tilsvar og uten å informere familien, eller ikke gi den ut i det hele tatt.

Høydal gikk til slutt for det første alternativet.

– Jeg kunne jo ikke la være å publisere og si til Raja at hun var i en så truende situasjon at hun ikke hadde ytringsfrihet. Det var et vanskelig valg, men jeg mener vi har gjort det som var mest riktig.

Boken har allerede blitt trykt i 65.000 eksemplarer og fått enorm respons fra leserne.

– Det som gjør meg mest glad er alle de tilbakemeldingene Raja har fått. Og at hun har et bedre liv nå, sier Høydal.

Nekter for vold og overgrep

Etter publiseringen av boken omtalte VG at Abida Rajas eksmann er under etterforskning etter at hun anmeldte ham for vold og overgrep. Mannens advokat, Javeed Shah, har opplyst at han ikke erkjenner straffskyld.

Overfor NRK har Shah uttalt, på vegne av eksmannen, at han nekter straffskyld for partnervold og voldtektsanklager.

«Han vedkjenner at ekteskapet har hatt sine utfordringer, og at de derfor skilte seg i 2015. Ifølge min klient har han levd i god tro om at Abida giftet seg av fri vilje slik hun selv uttrykte ovenfor han. Derfor er opplysningene om tvangsekteskap noe han ble kjent med først i 2020», står det videre i uttalelsen.