Får ikke tak i journalister

I november omtalte Journalisten.no Finnmarkens problemer med å få ansatt journalister. Men det er ikke bare til værharde kystområder i nord det er vanskelig å lokke redaksjonelle medarbeidere, viser det seg. Heller ikke Hallingdal frister journaliststanden.

– Jeg synes det er veldig forunderlig. Hallingdal er ikke akkurat noen fraflyttingsregion og har mye å by på. Det har også Hallingdølen, sier ansvarlig redaktør Bjarne Tormodsgard.

Null søkere

Hallingdølen, en økonomisk solid, frittstående avis med drøyt 10.000 i opplag, har store problemer med å få besatt ledige journalistjobber. Det siste året har avisen utlyst to faste stillinger, og begge ganger ble resultatet null kvalifiserte søkere.

– Den siste stillingen, som vi lyste ut i oktober, står fortsatt ubesatt. Vi fikk to søknader, fra to kvinner i 50-årsalderen. Jeg ansetter gjerne kvinner i den alderen, men dessverre hadde ingen av dem relevant journalisterfaring, forteller Tormodsgard.

For å løse det akutte behovet for redaksjonell arbeidskraft, har han gjort en avtale med en journaliststudent som går ut fra Høgskolen i Volda nå i vår. Hun starter som sommervikar og fortsetter i et engasjement i Hallingdølen i et år, for så å fortsette utdanningen sin.

Mange fordeler

Det er liten gjennomtrekk i Hallingsdølens redaksjon, ifølge Tormodsgard. Han er svært forundret over den manglende interessen for å jobbe i avisen, når det en sjelden gang er ledige stillinger.

– Vi har et lønnsnivå som ligger over sammenlignbare mediebedrifter, et godt sosialt fellesskap, gode pensjons- og forsikringsordninger, seks ukers ferie for alle ansatte og ferieleilighet ved Cannes. Vi opplever heller ikke de dramatiske nedskjæringene konsernavisene nå er midt oppe i og som ikke minst rammer journalistene. Kuttene gjør jo at journalister langt på vei ikke får utøvd yrket sitt på en forsvarlig måte. Den verdenen er helt gresk for oss, sier han.

Forståelsesfulle eiere

Hallingdølen sliter også med annonsenedgang. Men avisen har ifølge Tormodsgard lokale eiere som forstår dens samfunnsrolle, og som ikke forventer store overskudd i vanskelige tider.

– De kommer ikke med meningsløse krav om 15 prosent driftsmargin under finanskrisen, slik andre eiere gjør. De piner avisene sine og river grunnlaget bort for dem som mediekanal. Her er det fortsatt fullt fokus på å beholde kvaliteten på produktet, og de ansatte får reise på kurs, samlinger og blåturer, sier han.

Samtidig poengterer han at Hallingdalen langtfra er noen avkrok. Det er tre timer til Oslo med toget, og bare litt mer til Bergen.

– Bør friste journalister

– Vi har et pulserende næringsliv og kulturliv, og det er store muligheter for friluftsliv i flott natur. Og Hallingdølen er en ressurssterk avis som bør friste journalister. Vi er 14 ansatte i redaksjonen, 40 totalt i huset, sier han.

Også i fjor vår utlyste Hallingdølen en fast journaliststilling, med like magert resultat. Ingen med journalistisk bakgrunn søkte. Da gjennomførte redaktøren en intervjurunde blant de få øvrige søkerne.

– Vi brukte magefølelsen og ansatte en person, som viste seg å være et blinkskudd. Det har vi gjort med hell tidligere også, blant annet da vi ansatte Stein Torleif Bjella. Han gjør jo furore på platemarkedet i disse dager, sier Tormodsgard.

– Bortskjemte

– Hva er budskapet ditt til journalister som ønsker seg fast jobb, men som ikke søker på ledige stillinger hos dere?

– Vi får kanskje en ledig stilling om en stund, og da håper jeg på større respons. Jeg skjønner ingenting når folk sier at journalister har store problemer med å skaffe seg arbeid. Da må det være noen som er jævlig bortskjemt og som tror at det eneste saliggjørende er å jobbe i Akersgata, sier han.

Redaktøren mener at Hallingdølen byr på store, faglige utviklingsmuligheter, og en allsidig journalistisk hverdag.

– Journalistene jobber flermedialt, til og med med levende bilder og synes det er skikkelig moro. I lokalavisene lever den ekte journalistikken, og her får du virkelig mulighet til å utøve den og finne de gode historiene.