Sammen med Dagens Næringsliv og Dagbladet var Hallingdølen nominert til Mediebedriftenes Landsforening pris for «Årets avis», som ble delt ut i Bergen tidligere denne uka.
Tilsvarende nominasjon fikk den lille tredagersavisen også i fjor, samtidig som den to ganger de siste seks årene av Landsforeningen for Lokalaviser (LLA) er blitt kåret til «Årets lokalavis». Og tidligere i vinter kunne redaktør Bjarne Tormodsgard reise hjem fra European Newspaper Awards med seks priser i bagasjen.
Legg så endelig til at ingen aviser, uansett størrelse i en klasseløs konkurranse, har fått flere MBL-nominasjoner til mediedagene i Bergen de to siste årene enn Hallingdølen, og man kan forstå redaktørens hyllest til friheten utenfor mediekonsernene.
Desken er sjelen
– Jeg blir forbannet på måten mediekonsern drives. De styres av noen helvetes økonomer som er mer opptatt av driftsmarginer enn redaksjonelt innhold. Hallingdølen har en sunn økonomi som gir mulighet til produktutvikling. Den muligheten ville vi aldri hatt dersom vi hadde vært eid av et konsern, påstår Tormodsgard og illustrerer med outsourcing som et eksempel.
– Mange konsernaviser har fått outsourcet sin desk til en sentralenhet langt vekk. Men redaksjonelt er jo det bare tull og tøys. Ved å fjerne desken fjerner du også noe av sjelen fra avisen!
Overskudd styrker egenkapital
Argumentet som brukes for outsourcing er selvsagt mer effektiv drift. Det vil si penger, som Tormodsgard altså mener «de helvetes økonomene» i mediekonsernene er så blendet av at det går ut over det redaksjonelle produktet.
– De fleste konsernaviser lever med krav fra eierne om en driftsmargin på 15 prosent eller mer. I Hallingdølen har vi nøyd oss med et mål på 10 prosent, men selv i gode tider har vi aldri klart mer enn 7–8 prosent. Og i nedgangstider har eierne hatt forståelse for lavere marginer enn det, uten å rope opp om kostnadskutt. Våre eiere har faktisk aldri tappet egenkapitalen, alt overskudd er i stedet blitt fordelt på tre potter: utbytte, styrking av egenkapital og bonus til de ansatte. Filosofien er så enkel som at er du raus så får du også mye igjen, og jeg forstår ikke at norske aviser ikke i større grad skaper en positiv kultur for dugnadsånd, sier Tormodsgard.
Står på!
– Dere er ute etter suksessformelen? Den er ikke mer komplisert enn at det handler om at vi står på. Vi står på! Understreker redaksjonssjef Knut Olav Kvissel når vi møter ham i gangen utenfor sjefredaktørens kontor.
Og litt lenger bort i gangen, hvor vi finner sentralredaksjonen med desken etter å ha rundet et hjørne, synes ingen interessert i å motsi redaktør eller redaksjonssjef. Alle trekker fram den lokale eiersitsen som avgjørende for at Hallingdølen er blitt avisa den er blitt.
– Deres moderate linje sikrer oss albuerom til å gjøre det vi vil. Det skaper en kreativ entusiasme i redaksjonen som gir grobunn for å skape god journalistikk, kommenterer klubbleder Olav Johannes Bøthun.
Uten å ha hørt redaktør Tormodsgards kritikk av konsernene, sender han en varm tanke til kolleger i konsernaviser.
– Jeg kjenner jo folk som jobber i konsernaviser på vår størrelse. Og jeg beundrer dem for å holde motet oppe, med tanke på de rammebetingelsene de må jobbe under. Ofte virker det jo som om de mer jobber i en liten bankfilial enn i en lokalavis!
Satser på magasin
Da vi sjekket inn på Thon Hotel Hallingdal, var noe av det første vi fikk øye på Hallingdølens Påskemagasin. Det 92 sider tykke magasinet med glanset papir lå på et bord ved resepsjonen, som et symbol på Hallingdølens ambisjoner om å gå litt utenfor den tradisjonelle lokalavisrammen.
– Vi produserer fire slike magasiner i året, og det har vi gjort siden 2001. Dagbladet Magasinet var før oss, men vi kom like etterpå, og er slik blant magasinveteranene i norsk avispresse. For en liten redaksjon som Hallingdølens, er det et ressurskrevende prestisjeprosjekt med fire slike magasiner, men det skaper en entusiasme og kreativitet som er verdt råkjøret, sier redaktør Tormodsgard og utdyper:
– Vi har skapt en arena for journalistikk i avisa. Vi bruker den plassen vi trenger, og når journalister vet at de har en arena å bruke, så skaper det kreativitet.
Blant årets MBL-nominasjoner til Mediedagene i Bergen er da også Hallingdølens påskemagasin fra i fjor.
– Bare det å være nominert er stort for oss, fastslår Bjarne Tormodsgard og poserer villig foran «skryteveggen» med noen av prisene og diplomene avisa har mottatt de siste årene.
– Det er ikke plass til alle prisene her, så vi diskuterer å utvide skryteveggen. For vi vil jo gjerne ha flere priser, siden priser er grådig god indremedisin for en redaksjon. Å få ros er stimulerende, samtidig som det er skjerpende. En pris forplikter, og styrker fokuset på produktet. Dessuten tror jeg priser også kan bety noe for lokalmiljøet. Alle har jo lyst til at ting skal gå bra, og folk blir fort litt stolte på lokalsamfunnets vegne når lokalavisa deres markerer seg positivt.
Dalens grønne grein
Hallingdølens revir strekker seg fra nordenden av Krøderen til Finse, om lag 160 km lenger nordvest. Foruten sentralredaksjonen på Ål har avisa også lokalkontor i Nesbyen, bestyrt av presseveteranen Arne Ole Lindahl.
– Tingretten ligger jo her, så naturlig at Hallingdølen er fast representert på Nes. Dessuten var nedre Hallingdal det svakeste området til Hallingdølen, så min oppgave var å profilere avisa og styrke dens posisjon her, sier Lindahl som har jobbet i avisa siden 1998. Før det jobbet han mange år for Fremtiden, med base samme sted.
– For meg var det å komme til Hallingdølen som å komme til paradis. Vi får breie oss, dyrke vår egenart og kan få bruke flere dager på en jobb, når det måtte trenges. Som gammel pressemann er jeg også imponert over avisas vilje til å bli bedre og sterke evne til produktutvikling, sier Lindahl begeistret.
Vanskelig rekruttering
I dalføret bor det rundt 20.000 innbyggere, og ifølge godkjent opplagstall (9620 i 2010) skulle det bety at om lag annenhver døling kjøper avisa fast. Men så har de da heller ikke noe annet lokalt alternativ. Hallingdølen er alene på arenaen.
– Ingen tvil om at vi sitter på den grønne grein, smiler Tormodsgard og fortsetter:
– Men jeg opplever ikke det å være alene som noe større problem for å utfordre makta. Min erfaring er at hvis du er redelig og lager journalistikk på en ordentlig måte, så tåler folk kritikk. Det er klart vi blir stoppet på butikken fra tid til annen og får kjeft så ørene flagrer. Men folk må få lov til å bli sinna, og du må lytte til dem. Det er jo flott med engasjement, og selv om hallingen kan bli irritert på oss innimellom, så vet han samtidig at avisa kjemper for distriktet.
Mens klubbleder Bøthun roser Hallingdølen for å gi journalistene armslag og omtaler lønnsnivået som «rimelig godt på samlet lønn», beskriver redaktør Tormodsgard avisa som en «veldig spennende arbeidsplass», med gunstig beliggenhet mellom Oslo og Bergen. Likevel opplever Hallingdølen, selv i dårlige tider, at det kan være vanskelig å rekruttere journalister.
– Det forundrer meg veldig. Jeg ser at nynorsken, vi er en av to nynorske aviser på Østlandet, kan være en hindring, men det er på langt nær så vanskelig som noen kanskje tenker seg. Og dersom unge journalistspirer sitter på kafé med sin latte og venter på å bli portrettintervjuer i Dagbladet så har de misforstått noe vesentlig. Lokalavis er jo den beste skolen for unge journalister, for her får du gjøre alt og dagen blir mindre forutsigbar. Med stor variasjon og mye tid utenfor redaksjonslokalet, frister Tormodsgard.
– Mye av det er riktig. Selv har jeg jobbet her siden 1987, og aldri kjedet meg. Men det er klart, vil du gjøre karriere så må du flytte fra Hallingdalen og Hallingdølen, kommenterer Bøthun.
Mange friere
Som monopolavis i et levende distrikt har Hallingdølen hatt mange friere på døra. Både gamle Orkla Media, A-pressen og Tun Media har prøvd å gjøre seg lekre, men alle er blitt kontant avvist.
– Uavhengigheten er så viktig for oss at vi endret vedtektene for tre, fire år siden, for å sikre vår frihet ytterligere. Nå har vi regler som krever at eierne må være bosatt lokalt, at ingen kan eie mer enn ti prosent og at minst nitti prosent må si ja dersom et salg av avisa til andre skulle bli aktuelt, forklarer Tormodsgard.
Han presiserer at avisas uavhengighet likevel ikke er noen hindring for samarbeid på enkelte områder.
– Vi har eksempelvis et annonsesamarbeid med Edda Media, og kan i prinsippet samarbeide med alle. Men aller mest samarbeider vi likevel med avisene Hordland og Sunnhordland. De er begge uavhengige slik som oss, og det skaper mange naturlige fellesarenaer.
