GØY PÅ LANDET: Arne Lindahl på Nesbyen-kontoret har det gøy på jobb. Foto: Kathrine Geard
GØY PÅ LANDET: Arne Lindahl på Nesbyen-kontoret har det gøy på jobb. Foto: Kathrine Geard

Lovpriser friheten

– Vi ville aldri ha kunnet gjort det vi har gjort i et konsern.
Det er uavhengigheten som har vært nøkkelen til vår suksess, hevder Hallingdølens sjefredaktør Bjarne Tormodsgard.

Publisert Sist oppdatert

Sam­men med Da­gens Næ­rings­liv og Dag­bla­det var Hal­ling­dø­len no­mi­ner­t til Me­die­be­drif­te­nes Lands­for­en­ing pris for «Årets avis», som ble delt ut i Ber­gen tid­li­ge­re den­ne uka.

Til­sva­ren­de no­mi­na­sjon fikk den lil­le tre­da­gers­avi­sen også i fjor, sam­ti­dig som den to gan­ger de sis­te seks åre­ne av Lands­for­en­in­gen for Lo­kal­avi­ser (LLA) er blitt kå­ret til «Årets lo­kal­avis». Og tid­li­ge­re i vin­ter kun­ne re­dak­tør Bjarne Tor­mods­gard rei­se hjem fra Eu­ro­pean Newspaper Awards med seks pri­ser i ba­ga­sjen.

Legg så en­de­lig til at in­gen avi­ser, uan­sett stør­rel­se i en klas­se­løs kon­kur­ran­se, har fått fle­re MBL-no­mi­na­sjo­ner til mediedagene i Ber­gen de to sis­te åre­ne enn Hal­ling­dø­len, og  man kan for­stå re­dak­tø­rens hyl­lest til fri­he­ten uten­for me­die­kon­ser­ne­ne.

Des­ken er sjelen

– Jeg blir for­ban­net  på må­ten me­die­kon­sern dri­ves. De sty­res av noen hel­ve­tes øko­no­mer som er mer opp­tatt av drifts­mar­gi­ner enn re­dak­sjo­nelt inn­hold. Hal­ling­dø­len har en sunn øko­no­mi som gir mu­lig­het til pro­dukt­ut­vik­ling. Den mu­lig­he­ten vil­le vi ald­ri hatt der­som vi had­de vært eid av et kon­sern, på­står Tor­mods­gard og il­lust­re­rer med out­sour­cing som et eks­em­pel.

– Man­ge kon­sern­avi­ser har fått out­sour­cet sin desk til en sen­tral­en­het langt vekk. Men re­dak­sjo­nelt er jo det bare tull og tøys. Ved å fjer­ne des­ken fjer­ner du også noe av sjelen fra avi­sen!

 Over­skudd styr­ker egen­ka­pi­tal

Ar­gu­men­tet som bru­kes for out­sour­cing er selv­sagt mer ef­fek­tiv drift. Det vil si pen­ger, som Tor­mods­gard alt­så me­ner «de hel­ve­tes øko­no­me­ne» i me­die­kon­ser­ne­ne er så blen­det av at det går ut ­over det re­dak­sjo­nel­le pro­duk­tet.

– De fles­te kon­sern­avi­ser le­ver med krav fra ei­er­ne om en drifts­mar­gin på 15 pro­sent el­ler mer. I Hal­ling­dø­len har vi nøyd oss med et mål på 10 pro­sent, men selv i gode ti­der har vi ald­ri klart mer enn 7–8 pro­sent. Og i ned­gangs­ti­der har ei­er­ne hatt for­stå­el­se for la­ve­re mar­gi­ner enn det, uten å rope opp om kost­nads­kutt. Våre ei­ere har fak­tisk ald­ri tap­pet egen­ka­pi­ta­len, alt over­skudd er i ste­det blitt for­delt på tre pot­ter: ut­byt­te, styr­king av egen­ka­pi­tal og bo­nus til de an­sat­te. Fi­lo­so­fi­en er så en­kel som at er du raus så får du også mye igjen, og jeg for­står ikke at nor­ske avi­ser ikke i stør­re grad ska­per en po­si­tiv kul­tur for dug­nads­ånd, sier Tor­mods­gard.

 Står på!

– Dere er ute et­ter suk­sess­for­me­len? Den er ikke mer kom­pli­sert enn at det hand­ler om at vi står på. Vi står på! Un­der­stre­ker re­dak­sjons­sjef Knut Olav Kvis­sel når vi mø­ter ham i gan­gen uten­for sjef­re­dak­tø­rens kon­tor.

Og litt len­ger bort i gan­gen, hvor vi fin­ner sen­tral­re­dak­sjo­nen med des­ken et­ter å ha run­det et hjør­ne, sy­nes in­gen in­ter­es­sert i å mot­si re­dak­tør el­ler re­dak­sjons­sjef. Alle trek­ker fram den lo­ka­le ei­er­sit­sen som av­gjø­ren­de for at Hal­ling­dø­len er blitt avi­sa den er blitt.

 – De­res mo­de­ra­te lin­je sik­rer oss al­bue­rom til å gjø­re det vi vil. Det ska­per en krea­tiv en­tu­si­as­me i re­dak­sjo­nen som gir gro­bunn for å ska­pe god jour­na­li­stikk, kom­men­te­rer klubb­le­der Olav Johan­nes Bø­thun.

Uten å ha hørt re­dak­tør Tormodsgards kri­tikk av kon­ser­ne­ne, sen­der han en varm tan­ke til kol­le­ger i kon­sern­avi­ser.

– Jeg kjen­ner jo folk som job­ber i kon­sern­avi­ser på vår stør­rel­se. Og jeg be­und­rer dem for å hol­de mo­tet oppe, med tan­ke på de ram­me­be­tin­gel­se­ne de må job­be un­der. Ofte vir­ker det jo som om de mer job­ber i en li­ten bank­fi­li­al enn i en lo­kal­avis!

 Sat­ser på ma­ga­sin

Da vi sjek­ket inn på Thon Ho­tel Hal­ling­dal, var noe av det før­s­te vi fikk øye på Hal­ling­dø­lens Pås­ke­ma­ga­sin. Det 92 si­der tyk­ke ma­ga­si­net med glan­set pa­pir lå på et bord ved re­sep­sjo­nen, som et sym­bol på Hal­ling­dø­lens am­bi­sjo­ner om å gå litt uten­for den tra­di­sjo­nel­le lokalavisrammen.

– Vi pro­du­se­rer fire sli­ke ma­ga­si­ner i året, og det har vi gjort si­den 2001. Dag­bla­det Ma­ga­si­net var før oss, men vi kom like et­ter­på, og er slik blant ma­ga­sin­ve­te­ra­ne­ne i norsk avis­pres­se. For en li­ten re­dak­sjon som Hal­ling­dø­lens, er det et res­surs­kre­ven­de pre­sti­sje­pro­sjekt med fire sli­ke ma­ga­si­ner, men det ska­per en en­tu­si­as­me og krea­ti­vi­tet som er verdt rå­kjø­ret, sier re­dak­tør Tor­mods­gard og ut­dy­per:

– Vi har skapt en are­na for jour­na­li­stikk i avi­sa. Vi bru­ker den plas­sen vi tren­ger, og når jour­na­lis­ter vet at de har en are­na å bru­ke, så ska­per det krea­ti­vi­tet.

Blant årets MBL-no­mi­na­sjo­ner til Mediedagene i Ber­gen er da også Hal­ling­dø­lens pås­ke­ma­ga­sin fra i fjor.

– Bare det å være no­mi­nert er stort for oss, fast­slår Bjar­ne Tor­mods­gard og po­se­rer vil­lig for­an «skry­te­veg­gen» med noen av pri­se­ne og di­plo­me­ne avi­sa har mot­tatt de sis­te åre­ne.

– Det er ikke plass til alle pri­se­ne her, så vi dis­ku­te­rer å ut­vi­de skry­te­veg­gen. For vi vil jo gjer­ne ha fle­re pri­ser, si­den pri­ser er grå­dig god ind­re­me­di­sin for en re­dak­sjon. Å få ros er sti­mu­le­ren­de, sam­ti­dig som det er skjer­pen­de. En pris for­plik­ter, og styr­ker fo­ku­set på pro­duk­tet. Dess­uten tror jeg pri­ser også kan bety noe for lo­kal­mil­jø­et. Alle har jo lyst til at ting skal gå bra, og folk blir fort litt stol­te på lo­kal­sam­fun­nets veg­ne når lo­kal­avi­sa de­res mar­ke­rer seg po­si­tivt.

Da­lens grøn­ne grein

Hal­ling­dø­lens re­vir strek­ker seg fra nord­en­den av Krø­de­ren til Fin­se, om lag 160 km len­ger nord­vest. For­uten sen­tral­re­dak­sjo­nen på Ål har avi­sa også lo­kal­kon­tor i Nes­by­en, be­styrt av pres­se­ve­te­ra­nen Arne Ole Lin­dahl.

– Ting­retten lig­ger jo her, så na­tur­lig at Hal­ling­dø­len er fast re­pre­sen­tert på Nes. Dess­uten var ned­re Hal­ling­dal det sva­kes­te om­rå­det til Hal­ling­dø­len, så min opp­ga­ve var å pro­fi­le­re avi­sa og styr­ke dens po­si­sjon her, sier Lin­dahl som har job­bet i avi­sa si­den 1998. Før det job­bet han man­ge år for Frem­tiden, med base sam­me sted.

– For meg var det å kom­me til Hal­ling­dø­len som å kom­me til pa­ra­dis. Vi får breie oss, dyr­ke vår egen­art og kan få bru­ke fle­re da­ger på en jobb, når det måt­te tren­ges. Som gam­mel pres­se­mann er jeg også im­po­nert over avi­sas vil­je til å bli bed­re og ster­ke evne til pro­dukt­ut­vik­ling, sier Lin­dahl be­geist­ret.

Van­ske­lig re­krut­te­ring

I dal­fø­ret bor det rundt 20.000 inn­byg­ge­re, og iføl­ge god­kjent opp­lags­tall (9620 i 2010) skul­le det bety at om lag an­nen­hver døling kjø­per avi­sa fast. Men så har de da hel­ler ikke noe an­net lo­kalt al­ter­na­tiv. Hal­ling­dø­len er ale­ne på are­na­en.

– In­gen tvil om at vi sit­ter på den grøn­ne grein, smi­ler Tor­mods­gard og fort­set­ter:

– Men jeg opp­le­ver ikke det å være ale­ne som noe stør­re pro­blem for å ut­ford­re mak­ta. Min er­fa­ring er at hvis du er re­de­lig og la­ger jour­na­li­stikk på en or­dent­lig måte, så tå­ler folk kri­tikk. Det er klart vi blir stop­pet på bu­tik­ken fra tid til an­nen og får kjeft så ørene flag­rer. Men folk må få lov til å bli sin­na, og du må lyt­te til dem. Det er jo flott med en­ga­sje­ment, og selv om hal­lin­gen kan bli ir­ri­tert på oss inn­imel­lom, så vet han sam­ti­dig at avi­sa kjem­per for dis­trik­tet.

Mens klubb­le­der Bø­thun ro­ser Hal­ling­dø­len for å gi jour­na­lis­te­ne arm­slag og om­ta­ler lønns­ni­vå­et som «ri­me­lig godt på sam­let lønn», be­skri­ver re­dak­tør Tor­mods­gard avi­sa som en «vel­dig spen­nen­de ar­beids­plass», med guns­tig be­lig­gen­het mel­lom Oslo og Ber­gen. Li­ke­vel opp­le­ver Hal­ling­dø­len, selv i dår­li­ge ti­der, at det kan være van­ske­lig å re­krut­te­re jour­na­lis­ter.

– Det for­und­rer meg vel­dig. Jeg ser at ny­nor­sken, vi er en av to ny­nor­ske avi­ser på Øst­lan­det, kan være en hind­ring, men det er på langt nær så van­ske­lig som noen kan­skje ten­ker seg. Og der­som unge jour­na­list­spi­rer sit­ter på kafé med sin lat­te og ven­ter på å bli por­trett­in­ter­vju­er i Dag­bla­det så har de mis­for­stått noe ve­sent­lig. Lo­kal­avis er jo den bes­te sko­len for unge jour­na­lis­ter, for her får du gjø­re alt og da­gen blir mind­re for­ut­sig­bar. Med stor va­ria­sjon og mye tid uten­for re­dak­sjons­lo­ka­let, fris­ter Tor­mods­gard.

– Mye av det er rik­tig. Selv har jeg job­bet her si­den 1987, og ald­ri kje­det meg. Men det er klart, vil du gjø­re kar­rie­re så må du flyt­te fra Hal­ling­da­len og Hal­ling­dø­len, kom­men­te­rer Bø­thun.

Man­ge frie­re

Som mo­no­pol­avis i et le­ven­de dis­trikt har Hal­ling­dø­len hatt man­ge frie­re på døra. Både gam­le Ork­la Me­dia, A-pres­sen og Tun Me­dia har prøvd å gjø­re seg lek­re, men alle er blitt kon­tant av­vist.

– Uav­hen­gig­he­ten er så vik­tig for oss at vi end­ret ved­tek­te­ne for tre, fire år si­den, for å sik­re vår fri­het yt­ter­li­ge­re. Nå har vi reg­ler som kre­ver at ei­er­ne må være bo­satt lo­kalt, at in­gen kan eie mer enn ti pro­sent og at minst nit­ti pro­sent må si ja der­som et salg av avi­sa til and­re skul­le bli ak­tu­elt, for­kla­rer Tor­mods­gard.

Han pre­si­se­rer at avi­sas uav­hen­gig­het li­ke­vel ikke er noen hind­ring for sam­ar­beid på en­kel­te om­rå­der.

– Vi har eks­em­pel­vis et an­non­se­sam­ar­beid med Edda Me­dia, og kan i prin­sip­pet sam­ar­bei­de med alle. Men al­ler mest sam­ar­bei­der vi li­ke­vel med avi­se­ne Hord­land og Sunn­hord­land. De er beg­ge uav­hen­gi­ge slik som oss, og det ska­per man­ge na­tur­li­ge fel­les­are­na­er.