Etter to tiår med lite aktivitet ser romfarts-journalist Hallvard Sandberg en fornyet interesse

– Det at vi mennesker greide å lande på månen er for meg en helt utrolig greie. Jeg har spolt tilbake på den landingsfrekvensen hundrevis av ganger.

NRK-journalist Hallvard Sandberg har jobbet med nyheter om romfart for statskanalen i over 20 år. Månelandingen i 1969 tente en interesse som har bestått og utviklet seg helt siden barndommen. Men at det var romfartsjournalistikk han skulle ende opp med å jobbe med, var ingen selvfølge.

Som ung tenåring på vei til romfartsmøter i Norsk Astronautisk forening måtte han gå forbi Marienlyst. Der ville han jobbe en dag, tenkte han.

– Lysten til å jobbe med det har vært der hele tiden, men jeg hadde aldri trodd at det skulle skje.

20 år med få hendelser

Fra Sandberg begynte å jobbe på Marienlyst har han alltid benyttet anledningen når det har vært snakk om nyheter fra verdensrommet. Nå har han dekket omtrent alt som har skjedd innen romfart de siste 23 årene.

– Når du har gjort det i så mange år blir du liksom «han romfarts-typen». Men de siste 20 årene har vært preget av at det nesten ikke har skjedd noen ting. Det de har drevet på med, er å reparere toaletter på den internasjonale romstasjonen.

Første del av den internasjonale romstasjonen ISS var påbegynt da Sandberg kom inn i NRK i 1998. Det var ingen stor nyhet den gang.

Den største romfartssaken Sandberg har dekket er utvilsomt da den bemannede romfergen Columbia gikk i knas på vei tilbake til jorda i 2003. Det var en stor, stor sak som ble omtalt i flere dager, forteller han.

– Og det har vært enkeltjippoer. Jeg hadde en veldig morsom sending når SpaceX skulle sende opp sin nye rakett Falcon 9. Da hadde jeg egen Urix-sending hvor vi drev på i timesvis. Det var så gøy.

Høyere terskel med årene

Interessen for romfartsjournalistikk går naturlig nok i bølger. Etter en lang periode med lite aktivitet har de første bildene fra James Webb-teleskopet og den planlagte månelandingen med NASAs SLS-rakett fornyet interessen for romfart. Det merker Sandberg på tilgangen på stoff og at det er enklere å få publisere sakene.

Han er klar på hva som virkelig slår gjennom av rom-nyheter:

– Det er bemannet romfart, altså en ferd med mennesker om bord, som er de store nyhetene, forteller han.

Terskelen for å få publisert nyheter om romfart skiller seg ifølge Sandberg ikke stort fra andre stoffområder. Hans erfaring er at når han først bestemmer seg for at noe er en sak, som kan skrives på en spennende måte og det er bra bilder tilgjengelig, får han det på.

– Fordi det blir godt lest, og det er takket være internett at NRK har fått en bevissthet om at dette er stoff folk er interessert i. Det blir absolutt klikka på.

At SpaceX sender opp sin Falcon 9-rakett for hundrede gang er ikke en nyhet, mener Sandberg. Men første gang, og ved landinger – helt klart.

– Jeg føler at min egen terskel for hva som er nyheter man burde bry folk med og lage journalistikk på, er høyere enn hos andre journalister. Jeg ser at det kommer en del romfartsstoff som jeg ikke ville skrevet. Men det blir jo publisert, og det blir lest. Min terskel har bare økt etter hvert som årene går.

Planlegger for «DART Mission»

Dersom oppskytingen av måneraketten SLS blir en suksess, er det definitivt en sak, forteller Sandberg. Og gjerne et par oppfølgingssaker med de første bildene av plasseringen og den uunngåelige landingen.

– Vellykkede romfartsoppdrag er nøyaktig scriptet. Du vet akkurat hva som skal skje. Men noen av de store sakene handler jo om at det ikke går etter planen. Det kan være værforhold og tekniske problemer, slik som nå med SLS-en. Og det er en forbannelse, forklarer journalisten og fortsetter:

– Men med en gang den er der oppe, vet du nøyaktig når ting skal skje. Er det tekniske problemer blir det ikke noe av. Det er enkelt å forholde seg til.

Det hender at man som romfartsjournalist må gjennom tre eller fire mislykkede oppskytninger. Det skjer også at rakettene eksploderer. Det hadde blitt en gigantisk sak i romfartsmiljøet, men ikke i vanlig presse med mindre det var en bemannet rakett, forteller Sandberg.

– Konsekvensene er jo enorme for bransjen, og det kan du kanskje kommunisere akkurat der og da. Men følgesaker er langt under nyhetsterskelen, fordi konsekvensene ikke har noen innvirkning på verdenspolitikken, levekårene eller strømprisene.

– Når det ikke går bra er det det spektakulære som interesserer. Når det går bra er det det inspirerende, sier Sandberg.

Et av de allerede planlagte oppdragene han skal dekke i løpet av høsten er NASAs bombing av en asteroide 26. september. De skal undersøke om den nåværende tankegangen om hvordan vi skal forsvare oss mot asteroider som truer jorda, faktisk funker.

– DART Mission, heter det. De er flinke til å finne akronymer, disse amerikanerne.

Hekter dekningen på risikoen

Under pandemien gikk Sandberg fra romfart til å jobbe utelukkende med vitenskapsjournalistikk om koronaviruset. Første gang han gikk tilbake til å dekke romfart var da en norskprodusert georadar skulle være med den amerikanske roveren Perseverance til Mars.

– Da sto vi fortsatt i pandemien, og mange tenkte at «jasså, snakker han om det også nå». Da hadde jeg blitt «han korona-typen». Det var litt sårt, for det er jo romfart jeg først og fremst kan.

Sandberg presiserer at det er forskjell på vitenskaps- og romfartsstoff. Under pandemien var det snakk om avansert vitenskap som måtte omformuleres og forklares på en enkel måte. Med romfart oppstår ikke den problematikken, mener han.

– Romfart handler nesten alltid om det spektakulære, det historiske, de voldsomme bildene og det menneskelige. Når det gjelder mennesker i rommet pleier jeg ofte å hekte det på risikoen. 630 mennesker har vært oppe i rommet, og en god del av dem har dødd. Jeg har snakket med astronauter om den frykten, og det er noe som ikke blir kommunisert.

– Der er det ikke kompliserte, vitenskapelige greier som trenger å formidles, forklarer Sandberg, og legger til at han sparer de nerdete detaljene til de timelange direktesendingene.

LES OGSÅ:

Afrika-korrespondenten tester ut Nairobi som base – utelukker ikke Cape Town helt ennå