Han dro hjem til Norge etter presidentvalget for å ta en kort pause – så stormet Trump-tilhengerne Kongressen

Da Aftenpostens Øystein Kløvstad Langberg fikk jobb som USA-korrespondent hadde han vært stasjonert Brussel i tre år og nylig kommet hjem til Norge for å jobbe som kommentator.

– Jeg tenkte at jeg ikke skulle reise ut med en gang, men da USA-stillingen ble utlyst tenkte jeg at dette må jeg bare få oppleve en gang i livet, sier Langberg til Journalisten.

De siste tre årene har han vært i USA med base i New York. Det har vært svært innholdsrike år, forteller han: Pandemi, «Black Lives Matter», Trumps presidentskap, primærvalg, presidentvalg og storming av den amerikanske kongressen var bare noen av de store hendelsene som har skjedd i USA under hans korrespondentperioden.

– Det føles som at det har gått i ett. Det har vært noen veldig dramatiske år, men det aller mest dramatiske var storming av Kongressen for to år siden.

Uforventet voldelig protest

Etter at Joe Biden vant presidentvalget i USA høsten 2020, trodde Langberg at nyhetstrykket skulle normalisere seg, og at det kom til å bli roligere etter noen turbulente år med Donald Trump som president.

Han dro derfor tilbake til Norge for å ta seg en kort pause etter valget. Men 6. januar 2021 stormet flere tusen Trump-tilhengere kongressbygningen i Washington DC.

– Det var en ekstremt dramatisk situasjon som eskalerte veldig fort. Jeg ble tatt på sengen, akkurat som politiet i Washington og de i Kongressen. Det er ikke godt å vite akkurat når slike ting skjer.

Langberg har selv vært til stede under mange Trump-folkemøte – de såkalte rallies. Og selv om Trump-tilhengerne er kjente for å være svært engasjerte under disse møtene, har Langberg aldri følt at stemningen har vært direkte voldelige eller truende mot ham som journalist. Tilhengerne har dessuten vært enkle å få i tale.

– Under møtene tar Trump alltid en runde der han snur seg til mediene og kritiserer dem. Så vender hele publikumet seg mot mediene og roper stygge ting. Det kan være litt ekkelt de første gangene, men det som er fascinerende er at folk alltid er villige til å prate med meg etterpå og kan til og med være ganske hyggelige, sier Langberg.

• LES OGSÅ: VG sender ektepar til USA
  

Magnetiske Trump

De første par årene Langberg jobbet som korrespondent i USA, var nyhetsbildet i stor grad preget av pandemien og Trump. Interessen for stoff om sistnevnte har vært enorm, men det er mulig folk begynte å gå lei mot slutten av hans presidentskap, mener Langberg.

– Det var en magnetisme i den mannen som gjorde at han fikk utrolig mye oppmerksomhet i mediene. Og det tjente mediene i ulike aspekter. Men jeg tror også at grunnen til at Biden vant det siste valget er kanskje at folk var klar for noe litt mer «kjedelig», sier han.

Han tilføyer at han setter pris på å slippe å lage saker om Trump daglig.

– For meg har det vært veldig gøy å kunne konsentrere meg om litt andre saker. Politikk er bare én del av det jeg dekker, men ikke alt. I USA er det mye interessant økonomi, kulturliv og samfunnsliv.

Langbergs geografiske dekningsområde er massivt, og han mener det er nødvendig for journalister å reise ut til distriktene og ikke bare finne caser i storbyene for å få en bredere forståelse av amerikansk kultur.

Han er ofte ute på reportasjereise og skriver langt flere saker som inneholder menneskemøter enn han gjorde da han jobbet som journalist i Norge, forteller han.

– Å møte folk gir en betydelig ekstra verdi til journalistikken. Jeg mener vi bør gjøre mer av det her i Norge også.

Finner alltid gode caser

– USA er kanskje et av verdens beste land for å reise ut og snakke med folk.

Det som gjør at USA skiller seg ut, er at så mange ønsker å stille opp, forklarer han. Langberg reiser som oftest ut uten forhåndsavtaler og finner gjerne casene sine på stedet.

– Folk er så utrolig glad i å prate. Det kan virke som at alle amerikanere har vært på medietreningskurs for de gir alltid så gode sitater, sier Langberg og ler.

­– Det er en stor kontrast til Europa, der jeg ofte måtte jobbe hardt for å finne folk som ville stille opp. Å lage fem på gata kan for eksempel være en kjempevanskelig jobb i mange land i Europa, mens i USA er det virkelig den enkleste jobben.

Noe han synes er et paradoks, med tanke på at europeere har generelt høyere tillit til mediene enn i USA.

– Amerikanere har ikke tillit til mediene, staten eller politikere, så det er veldig fascinerende at de likevel stiller opp så lett. Men det ligger en gjestmildhet i USA som er helt spesiell. Det er en kulturell og ikke politisk faktor som ligger til grunn her, mener jeg.

Konspirasjonsteorier

Langberg har reist USA på tvers for å snakke med demokrater og republikanere om politikk. Han har i størst grad snakket med republikanere, innrømmer han, fordi han mener deres politiske meninger er lengst unna våre.

– Amerikanere snakker et språk de fleste nordmenn forstår. Vi tror vi kjenner til kulturen deres godt og forventer dermed at de skal være like oss nordmenn. Men slik er det ikke. Og det er en del av fascinasjonen nordmenn har til amerikanere.

Derfor løper Gina Grieg Riisnæs mot eksplosjonene i Kyiv

I sakene sine prøver Langberg ofte å skildre de aspektene ved amerikansk politikk og kultur som er mest annerledes fra de norske, som våpenpolitikk, abort, dødsstraff og den polariserte politikken mellom demokratene og republikanere.

– Hvordan forholder du deg til intervjuobjekter som tror på konspirasjonsteorier?

– Det kan være vanskelig å forholde seg til det. Det er folk som er dypt inn i konspirasjonsteorier som likevel er veldig hyggelige og som man kommer godt overens med som journalist. Det er ikke alltid like lett å se på forhånd hvem som tror på konspirasjoner.

En veldig utbredt oppfatning blant republikanere er at Trump vant valget i 2020.

Det er en ekstra utfordring når utsagnene fra intervjuobjektene er åpenbare løgn, mener Langberg. Nå har amerikanske medier som New York Times (NYT) begynt å påpeke i brødteksten at utsagn er usanne når et intervjuobjekt uttaler at Trump vant det siste valget.

– Vi har også begynt å gjøre det samme som NYT når utsagnene er soleklare løgn. Vi skal ikke alltid drive med såkalt pingpong-journalistikk med frem og tilbake-påstander fra de ulike partene når sannheten er tydelig, sier han.

Ukentlig USA-pod

Langbergs journalistiske oppdrag for Aftenposten består i stor grad av to elementer, forklarer han: Å skrive analyser om det som skjer i USA, og å lage analytiske reportasjer som består av menneskemøter kombinert med grafikk, tall og data.

I tillegg lager han podkasten USA-podden sammen med kollega og tidligere USA-korrespondent Christina Pletten, sistnevnte fra Oslo-kontoret.

­– Jeg føler at vi får veldig god utdeling av podkasten. Her får jeg fortalt historier og komme inn på unike småting og inntrykk som jeg opplever på jobb. Det er detaljer som kan være interessante for leserne og lytterne, og som egner seg å bli fortalt i podkastformat.

En av fordelene med å være korrespondent i USA, er at nordmenn generelt er interesserte i amerikansk kultur og politikk, sier Langberg.

– Jeg opplever en enda større interesse fra leserne enn da jeg jobbet i Europa. Det er virkelig en takknemlig jobb å skrive om USA. Det skyldes flere faktorer, blant annet at USA er et veldig viktig land for Norge. Men man kommer nok heller ikke unna at det rett og slett ligger en underholdning i det. Nordmenn synes det er gøy å følge med på USA.

– På tide å gi seg

Til sommeren skal Langberg gi seg som korrespondent i USA etter tre og et halvt år og reise hjem til Norge. Han legger ikke skjul på at jobben har vært meget spennende, men også krevende til tider.

– Amerikansk politikk kan være svært komplisert. Det har vært ekstremt intenst å dekke for eksempel valgene.

– Som korrespondent føles det som at man er på jobb hele tiden fordi det skjer ting konstant, man må følge med på nyhetsbildet, komme med nye ideer, organisere reportasjereiser, og alt det andre. Så jeg sliter litt med å koble helt av. Det er altoppslukende, men det har vært utrolig gøy likevel.

LES OGSÅ:

Aftenpostens lesere fikk hilse på alle korrespondentene under «A-live»