Han sendte norske journalister tusenvis av e-poster. Nå er Tore Rygh død

I nesten 20 år holdt språkredigerer Tore Rygh norske journalister i tømmene.

Nærmere 30.000 e-poster med språklige kommentarer sendte han ut til journalister i VG og Aftenposten. Selv kalte han det et «folkeopplysningsprosjekt».

– Jeg akter å holde på enten til journalistene skriver feilfritt norsk, eller til jeg selv ligger i pennalet. Jeg er i liten tvil om at det siste vil inntreffe først, sa han i et intervju i Akershus Amtstidende for et par år siden.

I julen gikk Rygh bort, 83 år gammel.

Ikke bra for samfunnet

Ryghs folkeopplysningsprosjekt startet som en reaksjon på at nesten samtlige norske aviser sa opp korrekturleserne sine. Som pensjonert kjemiingeniør hadde han tid til overs og en voksende irritasjon over mangel på korrektur.

– Språk er ikke tilfeldig, det er logiske sammenhenger. Det var færre feil i avisene før, fordi maskinsetterne kunne norsk. Nå som også korrekturleserne er borte, kommer alt ufiltrert ut i spaltene, sa han i et intervju i A-magasinet i 2008.

Systemet hans var enkelt. Han leste gjennom papirutgavene til VG og Aftenposten, og fant han en feil, skrev han den opp og sorterte avisene i forskjellige bunker.

Når bunkene med aviser ble store nok samlet han opp tilbakemeldingene og skrev personlige e-poster til den enkelte journalist. Han viste til feilen, forklarte hvorfor det var feil, og ga konkrete løsninger på problemet. Det kunne derfor gå både måneder og år fra saken var skrevet til han sendte mail med korrektur.

Før e-postens inntog klippet han ut sidene fra avisene og skrev rettelser med skrivemaskin i margen. Så sendte han utklippene i posten.

– Hva som driver meg? Jeg har spurt meg selv om dette mange ganger, men har aldri fått noe fornuftig svar. Jeg liker bare ikke språkfeil, det er rusk i den mellommenneskelige kommunikasjonen. Det er ikke bra for samfunnet, sa han i et intervju i BT for et par år siden.

Tidsleddets plassering

VG-kommentator Anders Giæver er en av journalistene som jevnlig hørte fra Rygh. Den aller siste mailen kom i april 2019.

– Det hyggelige her er at det siste jeg fikk fra ham var ros. Det var ikke så ofte jeg fikk det, sier han til Journalisten.

– Han var en evig påminner om at det finnes et korrekt språk der ute, men han var også en konservativ mann, både politisk og språklig, og mange av påpekningene hans var nok språklig korrekt i våre dager, forteller han og legger til:

– Han kjempet for riksmålet fra femtitallet en gang, men gjorde det alltid med et glimt.

Rygh påpekte en del slurvefeil, men sa også ifra om eiendomspronomen pekte feil eller om tidsleddets plassering i setningen stod feil.

Giæver leser opp en mail han fikk fra Rygh med emnefeltet «Å åpenlyst sutre»:

«Du skriver i artikkelen at 'Trump begynner å åpenlyst sutre over at støtten...' Hovedregelen er at 'å' skal stå like foran verbet. I setningen er 'sutre' et verb, men åpenlyst sutre er ikke et verb. Den korrekte setningen skulle derfor ha vært 'Så når Trump åpenlyst begynte å sutre'».

– Jeg måtte bytte på «åpenlyst» og «begynte». Det er jo korrekt, det, jeg tar den, sier Giæver og ler godt.

Giæver fikk flere hundre mail fra Rygh. Det var ikke alltid like lett å ta kritikken til seg.

– Ja, jeg kan godt innrømme at jeg innimellom ble irritert, sier han, og legger til:

– Når læreren retter på deg, og du ikke har gjort noe galt, så blir du jo irritert.

Viktig med korreks

Nyhetssjef i Aftenposten, Henning Carr Ekroll, fikk de første mailene fra Rygh i 2013. Han forteller om saklige mailer som kom med jevne mellomrom.

– Det har jo vært en ganske fin rutine, et friskt pust i hverdagen. Jeg har alltid tenkt at det er et kompliment at noen følger så godt med på det vi gjør, og bruker tid på å gjøre oss bedre, forteller han.

Han mener det er fint at noen tar på seg oppgaven med å rette opp i feil.

– Det er jo mange journalister som sikkert tenker at det er et lite nederlag å få korreks for dårlig språk, men om vi ikke får korreks blir vi ikke bedre, da vet vi ikke hva vi svikter på.

– Vi som har fått mange e-poster fra Rygh har jo nå et godt grunnlag for å skjerpe oss litt, avslutter Ekroll.

Så spørs det da, om denne teksten hadde overlevd Tore Ryghs språklige haukeblikk.

LES OGSÅ:

Eskil Engdal og Bjørn Tomren kjøpte fangeleir i fylla: – Et sted for røverhistorier