Helge Øgrim er redaktør i Journalisten. Foto: Birgit Dannenberg
Mørke skyer
(LEDER:) Helge Øgrim mener norske medier har ansvar for å følge Russlands politiske utvikling nøye og å sette et skarpt søkelys på Vladimir Putin.
Ytringsfriheten har usikre kår i flere land som tidligere tilhørte Østblokken. Den nye grunnloven og de nye medielovene i Ungarn gir Fidesz-partiet muligheter til avvikle demokratiet og sikre seg langsiktig politisk kontroll.
I Russland er 50 journalister drept siden 1992. TV-mediet er kontrollert av den politisk-økonomiske eliten og skjermer Vladimir Putins stadig mer autoritære tilbøyeligheter for kritikk. Også avisbransjen i det digre landet er grunnleggende systemlojal og preget av den uformelle sensuren lovverket egentlig forbyr. Påtrykk fra myndighetene stimulerer selvsensuren, som også får næring fra nasjonalisme og halvkorrupt karrierisme. Slik sett har situasjonen felles trekk med pressens rolle under autoritære land som Egypt, der president Hosni Mubarak temmet tilløp til kritiske medier med belønninger bare de mest prinsippfaste kunne motstå.
Russland er rangert som «ufritt» på oversikten Freedom House utarbeider hvert år. Rangeringen er omstridt, men Economists årlige demokratiindeks plasserer samtidig Russland på 117. plass mellom Madagaskar og Jordan, i gruppen «autoritære regimer». Det er klart dårligere enn land som Pakistan, Venezuela og Kenya, alle karakterisert som hybridregimer på den årlige lista.
Internettmediene er de frieste. Kostnadene ved å stenge adgangen til informasjon over nettet er store for regimer og stater som ønsker å ta del i den globale økonomien, og mulighetene for utpressing er gjennomgående langt mindre enn overfor tradisjonelle medier.
Utvidet samarbeid med og direkte støtte til kolleger i landene der pressefriheten trues, er noe av det viktigste norske journalister og medieorganisasjoner kan gjøre for demokratiet. Når kontrolltiltak drøftes på vår hjemlige arena, enten hensikten er å motvirke terrorisme, opphavsrettsbrudd eller krenkelser, er det også viktig å veie om tiltakene man ønsker seg, kan fungere som ryggdekning for autoritære regimer.
EU, som ikke akkurat har steget på popularitetsbarometrene det siste året, kan vise seg å bli et avgjørende bolverk for ytringsfriheten i medlemsland som Ungarn. Det er viktig at mediene følger EUs demokratibestrebelser med kritisk blikk for å motvirke kompromisser som på sikt kan undergrave målsettingen. Samtidig bør de gode anstrengelsene få større offentlig oppmerksomhet, slik at de forankres i opinionen. Norges utenforskap gir oss skylapper på EU-feltet, noe som krever ekstra innsats.
Naboskapet til stormakten Russland er krevende. Hvis demokratiet der går under, får det store konsekvenser også for oss. Norske medier har et ansvar for å følge Russlands politiske utvikling nøye og sette Vladimir Putins autoritære trekk under skarpt søkelys.Forutsetningen er at vi øker ambisjonene om å fange mangfoldet i kjempelandet, inkludert de positive trekkene.