Tyholt-tårnet. Foto: Gunvor Røkke/Flickr.com
Tyholt-tårnet. Foto: Gunvor Røkke/Flickr.com

NRK-ansatte frykter for kvaliteten og kjemper mot slurv

HELL (Journalisten): Undersøkelse gir innblikk i arbeidsdagen til journalister ved NRK Tyholt.

Publisert Sist oppdatert

I en periode over to uker for to år siden rapporte i alt sju journalister ved NRKs distriktskontor på Tyholt i Trondheim daglig til tidligere mastergradsstudent Mikkel Berg Strømstad. Faget hans er arbeidspsykologi, og målet var å finne ut av hvordan endringene som skjer i bransjen berører journalistene.

Med de tre forskningsspørsmålene «hvem er journalistene i dag?», «hva møter journalisten i arbeidsdagen?» og «hvordan håndterer journalisten det den møter?» tok han kontakt med flere mediebedrifter i håp om å finne informanter. Det viste seg vanskelig. For hverdagen har økt produksjonspresset til mange redaksjoner, å da daglig få tilsendt en rekke spørsmål de skal svare på - var ikke alle interessert i.

Mikkel Berg Strømstad. foto: Privat
Mikkel Berg Strømstad. foto: Privat

– Jeg  gikk bredt ut og forsøkte å få med så mange som mulig. Ofte var det ikke mulig å stille opp, eller de var ikke interessert. Dessuten ønsket jeg å fokusere på én mediebedrift. Da blir det lettere å holde kontakt og trekke mulige paralleller mellom folk som jobber samme sted, sier han til Journalisten.

Leverte arbeidsdagbok

I alt har han fulgt sju informanter som arbeider på Tyholt. Fire kvinner og tre menn hvor ingen jobber i samme redaksjon. Alderen spenner fra midten av 20-årene til rundt 60 år, med en liten overvekt rundt 35 år.

Strømstad presiserer at resultatet av undersøkelsen ikke nødvendigvis er generaliserbar siden informantene kommer fra én bedrift, men han mener den likevel gir noen indikasjoner. 

Spørsmål til arbeidsdagbok

 

• Hvilke arbeidsoppgaver har du gjort i dag? Beskriv gjerne hvordan du har jobbet med dem.

• Hva har vært målet med denne dagen?

• Har du jobbet, eller tenkt mye på jobb, utenfor ordinær arbeidstid? Hva har du i så fall gjort?

• Hvilke tanker du gjort deg om arbeidsdagen?

• Har du opplevd noen vanskeligheter med arbeidet i dag, og hvordan har du løst disse?

• Kan dette ses på som en vanlig arbeidsdag?

• Er det noe mer du vil tilføye?

Over tre måneder fra november 2014 til og med januar i fjor fulgte han de sju. Han har gjennomført såkalte kvalitative intervjuer med alle sju, altså intervjuer ansikt til ansikt. Disse var basert på svar informantene hadde gitt ham i daglige rapporter gjennom to arbeidsuker. Rapportene var en slags arbeidsdagbok hvor alle hver dag fikk en epost hvor de samme spørsmålene ble gjentatt hver gang (se faktaboks). Strømstad sier at han som oftest gjorde det klart at han ville få svar på spørsmålene så snart som mulig. Helst innen en time. Derfor sørget han også for at de ikke skulle være for utfordrende slik at det ikke ville ta informantene for lang tid å svare på dem. 

– Jeg ville gjøre det så lite krevende for dem som mulig. Selvsagt kunne de fått en tom notatblokk med beskjed om å skrive i den hver dag, men det ville ikke vært en god løsning. Journalistene responderte godt på denne måten. 

Samfunnsviteren forklarer at han med denne type datainnhenting var ute etter rike beskrivelser. Ikke bare en ren undersøkelse. 

Dette fant han

Så hva fant han ut var drivkreftene i informantenes hverdag som journalister; De vil lære nye ting. Formidle riktig informasjon. Skape refleksjon hos publikum. Levere innhold med god kvalitet. Påvirke samfunnet, for eksempel ved å avdekke kritikkverdige forhold, maktmisbruk, også videre. Og vise respekt i møte med for eksempel fagpersoner, makthavende og andre interessenter.

I et sammendrag av masteravhandlingen han har gitt Journalisten, skriver Strømstad at informantene håndterer arbeidsmengden ved å effektivisere arbeidet. Samtidig forteller enkelte at høyt ambisjonsnivå har ført til utmattelse. Det har igjen ført til at ambisjonene er senket. 

«Enkelte har fortalt at de i noen tilfeller har måttet slurve. De som har måttet senke ambisjoner eller måttet slurve, har opplevd dette som vondt. Jeg oppfatter likevel at journalistene generelt leverer saker de kan si seg fornøyde med,» skriver Strømstad.

– Alle snakker om høy arbeidsmengde og perioder med høy arbeidsbelastning. Men disse periodene er helt greie om det ikke blir for mange av dem. Men ut fra dataene er det veldig få som viser til tilfeller av utmattelse. Noen opplever nok slitne i perioder uten at det er utmattelse, utdyper han til Journalisten.

Litt utrygge

Et annet mulig hinder i arbeidshverdagen er en utrygghet informantene opplever. Selv om det nok er slik at flere av dem opplever NRK som tryggere enn private mediebedrifter hvor det pågår store nedskjæringer og endringer. 

«Denne utryggheten kan for eksempel håndteres ved å søke tilflukt i et godt sosialt miljø, eller tenke at ansiennitet eller uunnværlighet kan gi en viss beskyttelse. Flere informanter forteller at opplevelsen av utrygghet er noe en må leve med i bakhodet.»

Så hvordan påvirker det en ansatt uansett bransje å konstant ha opplevelsen av utrygghet i bakhodet?

– Det vil variere fra bransjen til bransje. I noen tilfeller vil den ansatte jobbe ekstra hardt, mens andre igjen vil oppleve større grad av usikkerhet og utrygghet, og noen vil i større grad oppleve følelsen av å være utslitt. Det kommer helt an på bransjen, arbeidshverdag og arbeidsoppgaver.

Å holde seg oppdatert i nyhetsbildet, jobbe mot deadline og ha redaksjonelle føringer kan være utfordrende, men kan også føre til mestringsfølelse, viser studien.

Viktig med selvstendighet

Samtidig er redaksjonell autonomi gjennom at journalistene selv finner sakene de skal forfølge, kildene de skal snakke med og vinklingen på saken viktig for motivasjone. Det samme er det å finne balanse mellom rutiner og variasjon. Kontakt med publikum samt støtte sosialt i redaksjonen er også viktige faktorer. 

– Inntrykket mitt er at dette er en gjeng som har noe å tenke på, og noen utfordringer de må håndtere og andre utfordringer de må leve med. Det fremstår som om det er et godt sosialt miljø på arbeidsplassen, og jeg opplever folk som har god dialog med overordnede, sier Strømstad og legger til:

– Særlig opplever jeg vurderingene de gjør rundt kvaliteten på produktene de levere, og ønsket om å holde denne oppe, som interessant. 

Kvaliteten på innholdet er en gjenganger i svarene informantene har gitt.