Helsetilsynet kan ikke styre journalistikken

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Vårt svar på begge spørsmål er dundrende nei.

Dagbladet er meldt til Helsetilsynet av Nasjonal forskningsetisk komite (NEM), for det journalistiske arbeidet «En syk skinasjon». NEM mener Dagbladet har drevet med forskning, og dermed skulle søkt Regional forskningsetisk komite (REK) om godkjenning for å lage en artikkelserie, slik helsearbeidere må – om de skal drive med forskning.

Nå har NEM bedt Helsetilsynet vurdere hva det skal gjøre med at Dagbladet etter NEMs syn har tatt seg til rette.

Det er pressens rett og plikt til å omtale kritikkverdige forhold i samfunnet, og det er en helt naturlig forlengelse av det å gjøre egne undersøkelser og konsultere fagfolk for å sjekke gehalten i det vi vil ta opp. Dette skal og må vi gjøre på selvstendig grunnlag.

Dagbladet har aldri påberopt å drive med forskning, men driver med journalistikk. Så også her. Artikkelserien NEM har konkludert med er «forskning» inneholder alt fra ordinære intervjuer og meningsytringer til undersøkelser av ulik kvalitet.

Når spørsmålet om REK-godkjenning ble diskutert i forkant, blant annet med jurister, var det fordi forskere vi ville samarbeide med og ha uttalelser fra, selv tok det opp. De var forskere, ansatt i offentlige institusjoner, underlagt forskningsregelverket. Vi ville ikke skape problemer for dem.

Vi var krystallklare på – både overfor forskerne og leserne – at dette var et journalistisk prosjekt. Det var initiert og ledet av redaksjonen, selv om vi hyret inn fagfolk til enkeltoppgaver.

Vi forsøkte å skaffe ny dokumentasjon, der denne manglet, primært ved journalistiske metoder.

De delene av artikkelserien som kan ligne på forskning er blodprøveanalyser, dexa-scanning, en spørreundersøkelse blant 1980-tallet skihelter og talenter samt bruken av spørreskjemaet EDI-3 for å kartlegge omfanget av spiseforstyrrelser blant skiungdom.

Blodprøvene og dexa-scanningen ga en indikasjon på at utslag av spiseforstyrrelse kunne finnes i dette materialet. Utvalgene var for små til å gjøre dette «vitenskapelig». Men – for oss – store nok utvalg til at de kunne være indikasjon på kritikkverdige forhold.

Spørreundersøkelser er en ordinær journalistisk metode. I det ene tilfellet benyttet vi et spørreskjema kjent fra forskningen, EDI-3. Det var like fullt informasjon hentet inn av journalister.

I «En syk skinasjon» har vi tatt en rekke forholdsregler for å anonymisere, også for oss selv, til tross for at redaksjonell virksomhet ikke er omfattet av GDPR. Vi har dessuten undersøkt faren for å trigge spiseforstyrrelser før vi tok i bruk spørreskjemaet. Desto mer absurd er det at en forskningsetisk komite har «felt» oss.

«Journalister har en særlig fri stilling for å kunne utøve sitt samfunnsoppdrag. Denne friheten er viktig å verne om», skriver NEM til Helsetilsynet. Dette problematiserer de likevel ikke, men forsetter: «NEM mener det ville være bekymringsfullt dersom noen yrkesgrupper selv kan omdefinere arbeidet sitt for å unngå norsk lov.»

Det er ikke en hvilken som helst yrkesgruppe NEM har satt seg til doms over her. Det er den frie presse – en grunnleggende del av et demokrati.

Hvis helseforskningsloven kan brukes til å styre gravejournalistikken – ja, så må den endres øyeblikkelig!

LES OGSÅ:

Forskerkomité vil kontrollere gravejournalistikk