Her driver frivillige ildsjeler landets eneste pressemuseum

Mellom trehusene langs Hitterelva som renner gjennom bergstaden Røros, ligger Europas eneste bevarte førdigitale avishus. Pressemuseet Fjeld-Ljom, oppkalt etter det opprinnelige navnet på lokalavisa Fjell-Ljom, er dessuten det eneste komplette, gammeldagse avistrykkeriet i Norden.

Huset eies i dag av Rørosmuseet, men det er en gjeng frivillige ildsjeler, kalt Venneforeningen, som sørger for å holde maskinene vedlikeholdt og i drift.

Foreningen ledes av forfatter og tidligere journalist Jan Erik Øvergård, som tilbrakte sine første år som pressemann i dette huset. Sammen med redaktør Jens Olai Jenssen produserte han som eneste journalist tre aviser i uka.

– En periode var det til og med fire aviser i uka. Det var dårlig med helgefri, men man var ung, vet du. Så lenge man fikk tatt seg en fest en gang i blant, var det greit nok.

Øvergård tar med Journalisten på det som føles som en reise tilbake i tid. Førsteetasjen ser ut som den gjorde da lokalavisa flyttet ut på midten av 70-tallet, forteller han, sett bort fra at enda flere settemaskiner har flyttet inn.

Trykkpressa, de opprinnelige settemaskinene, ombrekkerbord, settekasser og klisjéregisteret har fått stå mer eller mindre urørt de siste femti årene.

Lager avis på gamlemåten

I tillegg til å stå for vedlikehold og drift, produserer også Venneforeningen en årlig museumsavis. Stort sett hele året går med til produksjonen, for den trykkes naturligvis på gamlemåten.

– Vi har folk i foreningen som er så gamle at de var med på denne typen avisproduksjon i sin tid, forklarer Øvergård.

Museumsavisa trykkes med trykkpressa fra Nebiolo – den samme som ble brukt til å trykke Fjell-Ljom fram til 1975. Museets største maskin har fått sitt eget rom i det gamle trykkeriet.

– Jeg tror man måtte ta ut veggen her da vi fikk den inn, for på noen eldre bilder er det to vinduer her, forteller Øvergård og viser til veggen hvor det nå bare er ett.

Ingenting ble rørt i den originale delen av lokalets førsteetasje etter at lokalavisa flyttet ut, men huset fikk et tilbygg på 80-tallet som skulle huse alle de innkommende maskinene.

Nå er fire av de seks settemaskinene i operativ stand.

– Sannsynligvis er det 80 prosent av alle fungerende settemaskiner i Norge. Det står en i Stavanger, på Norsk Grafisk Museum, som er i drift, men vi har egentlig ikke hørt om noen andre.

De to pressene som ikke sto i det opprinnelige trykkeriet, ble kjørt inn med truck. Egentlig var de for høye til å flyttes gjennom dørkarmen, men truckføreren klarte å vippe dem i vinkel som gjorde at det gikk på centimeteren, forteller Øvergård.

Alt i alt står det nå to settemaskiner fra Linotype i museumslokalet, to fra Intertype, en Ludlow-settemaskin for titler og en Typograph-settemaskin, i tillegg til trykkpressa fra Nebiolo og flere mindre trykkemaskiner.

I førsteetasje står også det originale ombrekkerbordet for montering av sidene, settekasser med løse typer i et stort utvalg fonter og størrelser. Mørkerommet, som skoleklasser og andre besøkende kan prøve når de er på besøk, har også blitt rekonstruert.

– Tilfeldig at det ble stående

Fjeld-Ljoms første redaktør, Olaf O. Berg, kjøpte huset ved Hitterelva da den lokale snekkerfabrikken flyttet ut i 1891. Den gang ble bare førsteetasje brukt som redaksjonslokale, men da de første settemaskinene flyttet inn i 1920, tok avisa i bruk hele huset.

Redaksjon og ekspedisjon flyttet opp i andreetasje, og første ble brukt som trykkeri.

Men etter 84 år med avisproduksjon i det lille trehuset, ble det stopp i 1975. Redaksjonen flyttet til nye lokaler, men førsteetasje fungerte som avisas offsettrykkeri i fire år til.

– Jeg vil si at det var tilfeldigheter som gjorde at lokalet ble stående som det var. Avisa gikk konkurs for første gang i 1976, og igjen i 1979. Etter det ble det slutt på all virksomhet herfra. Alt ble bare stående.

Trykkeriselskapet, som ikke hadde særlig stor interesse av å drive museum, sto fremdeles som eier av huset. Siden det ikke lenger ble brukt til avisproduksjon, ville trykkerieieren kvitte seg med det, forteller Øvergård.

Huset begynte å bli i for dårlig stand til at det var attraktivt for andre virksomheter å flytte inn. Heldigvis for den lokale pressehistorien så pressemannen John Solheim, som allerede hadde etablert Norsk Pressemuseum på Høvik i Bærum, verdien i det intakte avishuset på Røros.

– Han var primus motor med å få gjort det om til museum, sier Ødegård, og legger til at Solheim var initiativtakeren til opprettelsen av Venneforeningen.

Varig økonomisk usikkerhet

Etter Solheims og de lokale ildsjelenes initiativ, ble et interimstyre med representanter for Riksantikvaren, Rørosmuseet og Røros kommune opprettet. Styret satte i gang en innsamlingsaksjon for å kjøpe avishuset, og Riksantikvaren bevilget så midler til at bygget kunne settes i stand.

Etter syv års arbeid fra det som nå er Venneforeningen, kunne Pressemuseet Fjeld-Ljom endelig åpne dørene i november 1986.

Økonomien førte fremdeles til usikkerhet for museets fremtid. Da Solheim døde i 1997 donerte arvingene hans to millioner kroner til Venneforeningen, under den forutsetning at de klarte å samle en million.

– Da var det noen ildsjeler som sprang rundt i alle de store avisene og fikk samlet sammen den millionen.

Fondet på tre millioner ligger fremdeles som en grunnkapital i virksomheten. Rørosmuseet står som eier av huset, men rent økonomisk kommer det ikke noe særlig støtte fra den kanten, forteller Ødegård. Venneforeningen er stort sett overlatt til seg selv, og avhenger av støtte fra annet hold.

Det har de også fått. I romjula fikk Pressemuseet inn 150.000 kroner fra Amedia, for å drive rekruttering og opplæring. De har også fått 90.000 fra den lokale banken til samme formål, og 120.000 fra Kulturrådet til et pågående samarbeidsprosjekt med Kunsthøgskolen.

– Vi får nå se, men vi har ikke tenkt til å gi oss uten videre.

Driftsklart til enhver tid

I avishuset andreetasje har det blitt gjort flere endringer etter åpningen av museet, men heller ikke denne etasjen ligner på noe i nærheten av et moderne redaksjonslokale.

Ett av rommene er viet til det gamle fotoutstyret, med klisjémaskin og komplette registre av tilhørende klisjéer.

Kartoteket over abonnentene, som ble brukt helt fram til 1979, står fremdeles på sin faste plass. Ved siden av står også den en gang så moderne elektriske adresseringsmaskinen med pedaler.

Med denne pressehistoriske samlingen har museet som mål å ha det tekniske utstyret driftsklart til enhver tid, slik at besøkende kan få demonstrert hvordan trykkerifaget ble drevet før moderne teknikker kom i bruk.

I tillegg til det pågående prosjektprogrammet med studentene fra Kunsthøgskolen, som får komme til museet og være med på å lage avis, forteller Øvergård at det er planlagt å lansere «et lite sideprosjekt»:

Venneforeningen har fått med seg ordføreren på Røros samt folk fra ulike mediekonsern og gamle redaktører, for å sette enda mer fokus på den redaksjonelle siden ved den tradisjonelle avisproduksjonen.

– Men det som kanskje er den største utfordringen for oss nå, er å prøve å få lært opp yngre som kan være interessert i å ta seg av maskinene etter hvert.

Etter at Journalisten hadde vært på besøk, ble «prosjekt Norsk Pressemuseum» lansert ved pressemuseet på Røros.

LES OGSÅ:

For første gang siden 2016 faller avisopplaget