Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
2. februar var i utgangspunktet en vanlig tirsdag for Shaun Henrik Matheson.
Klokken 15 skulle NRK-profilen på lufta med den daglige, totimers direktesendingen av «Shaun på P13». Som vanlig.
– Jeg klarer ikke å skille den dagen fra noen andre dager, bortsett fra utfallet av den, sier Matheson til Journalisten.
For kort tid etter skulle radiosendingen være bakgrunn for flere hundre klager til Kringkastingsrådet. Matheson skulle bli klaget inn til PFU av den israelske ambassaden, og politianmeldt for hatefulle ytringer av norske israelorganisasjoner.
Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) tok til orde for å avvikle hele NRK.
Angrep Israel
I radiostudioet hadde Matheson tatt opp en nyhet om en lovende vaksinestudie fra Israel, i den hensikt å sette det i kontekst med en annen nyhet om at få vaksiner nådde fram til palestinere:
«Vi må aldri glemme: Israel er en okkupasjonsmakt, det er et apartheid-regime der noen mennesker er mer verdt enn andre mennesker, og der disse andre blir utsatt for systematisk undertrykkelse», sa Matheson.
Krass regimekritikk. Men så kom det noe mer, og annet:
«Det er nesten så jeg skulle ønske at vaksinen ikke virka», og «vi må aldri glemme hvor rævva Israel er».
Tiden etter 2. februar ble ikke vanlig.
Annonse
Uttaler seg for første gang
– Jeg har gruet meg til dette, sier Matheson, inne på kontoret sitt der han møter Journalisten.
Det er første gang han uttaler seg offentlig om den betente saken, sett bort fra unnskyldningen han ga i eget radioprogram dagen etter. Der sa han blant annet: «Dette mener jeg ikke, og jeg er lei meg, og selvfølgelig ber jeg om unnskyldning.»
Han er åpen om at det som skjedde 2. februar, og etterspillet, har vært vondt å takle. At det fremdeles er vondt.
Men Matheson virker like opptatt av å understreke at han forstår styrken i reaksjonene, som innimellom fremdeles kan ramle inn i innboksen.
– Alltid hatt kontroll på det
Hvordan forklare hvordan det kunne skje? Matheson kaster seg ut i det:
– Min jobb er jo å være subjektiv, i motsetning til de aller fleste andre journalister. Det er fordi det er mandatet til programmet, jeg er en meningsbærer, kall det hva du vil. Jeg leste at Israel ikke var særlig ivrig på å vaksinere palestinerne, og det opplevde jeg som feil og urettferdig. Men i min iver etter å fortelle hvor galt jeg synes det var, så sa jeg helt idiotiske og kjipe ting. Jeg mistet huet, og sa hårreisende ting. Antisemittiske ting.
– Hvorfor tror du det skjedde?
– I utgangspunktet mener jeg at det er helt legitimt å kritisere staten Israel, og det tror jeg de aller fleste mener. Jeg har alltid vært opptatt av å sparke oppover, det er det jeg har bygget mye av min radiopersonlighet på. Det, og å mene en masse. Så synes noen det er morsomt, mens mange synes det er jævlig irriterende og at jeg er en idiot. Og det er helt greit.
– Jeg har alltid hatt kontroll på det. Jeg har aldri sagt ting som ikke kan forsvares. Men det gjorde jeg nå.
Annonse
– Jazzer meg selv opp
– Hodet mitt gikk varmt, rett og slett. Jeg opplever den politikken Israel fører som dypt urettferdig og gal.
– Du blir sint, mens du sitter der i studio?
– Ja. Jeg jazzer meg selv opp, mister hodet og plumper ut i historieløse, idiotiske, dypt krenkende ting.
Han sier han kjente det allerede da «rødlyset» gikk av og programmet gikk i låt. Her hadde det gått for langt, han hadde sagt ting han ikke skulle si.
– Jeg hadde blandet kortene, dratt inn et folkeslag, jødene, som har blitt forfulgt i tusener av år. At jeg hadde gjort det… Det var smertefullt. Det var en smertefull opplevelse, det må jeg si.
Den første meldingen kom bare noen minutter etter at uttalelsene hadde falt, forteller Matheson.
– Den kom fra MIFF - Med Israel For Fred.
Lar meldinger ligge
En stund senere kom telefonen fra NRKs pressevakt, med beskjed om at «nå koker det». Med henvendelser fra lyttere og medier.
– Videre den dagen var det mange telefoner med mine nærmeste sjefer. Vi måtte forberede oss på at det ville bli oppslag i avisene, forteller Matheson.
Foto: Marte Vike Arnesen
NRK-ledelsen beklaget og slettet innslaget fra nettspilleren allerede samme dag. Matheson gikk ut med sin beklagelse i eget program dagen etter.
Etter det koblet han seg av diskusjonen i media. Meldingene, som har kommet i store mengder til alle mulige innbokser, har fått ligge ubesvart.
– Jeg har ikke forholdt meg til dem, rett og slett. Jeg har ikke svart. Og de dundrer fremdeles inn, stadig vekk, sier Matheson, snart syv måneder etter sendingen.
Brorparten av meldingene er sinte reaksjoner. Noen har «balansert på kanten» mot å være trusler, sier han.
– Men det har også kommet støtte. Ikke fra folk som støtter antisemittisme, men folk som forstår at utgangspunktet mitt var kritikk mot staten Israel.
– Har du lest alle meldingene?
– Ikke alle. Ofte ser man på første setning hvilken retning det går i. Det er også derfor jeg ikke har fulgt med på saken i mediene. Jeg forstår veldig godt at folk er sinte, krenket og lei seg. Men å lese alt hatet, det har jeg tenkt at jeg ikke trenger.
På selvtilliten løs
For det har vært tøft, selv uten å lese alle meldingene. Matheson fortsatte daglige totimers sendinger med «Shaun på P13», uten opphold, men ukene etter 2. februar var intense.
– En kaotisk og vond periode. Jeg prøvde å holde hodet over vannet, og bare dunke på videre.
– Hva konkret var det som var vanskelig, for å spørre dumt?
– Det er ikke dumt. Det var hele det totale trøkket. Å bli satt i sammenheng med antisemittisme, og at det var fortjent. Akkurat der og da, i noen minutter, framsto jeg jo slik. Jeg er ikke en sånn person, men for de som hørte det programmet og ikke noe annet, så vil jeg være «den fyren». Det var vondt. Det gikk løs på selvtilliten. Og jeg sov veldig dårlig, ganske lenge.
Forstår reaksjonene
Kringkastingsrådet kom med flengende kritikk av sendingen da de behandlet klagesaken. Politianmeldelsen er henlagt, men klagen fra ambassaden skal fremdeles opp for Pressens Faglige Utvalg.
– Du sier at du sa ting du ikke egentlig mener, og at du angret idét du sa det. Er det noe i deg som synes at det ikke er et stort poeng å diskutere dette så mye i ettertid?
– Nei, jeg synes det er viktig at det jeg sa blir diskutert. Det jødiske samfunnet i Norge er lite, og opplever ofte diskriminering, noe som er fullstendig uakseptabelt. Jeg forstår godt at de reagerte sterkt. Man kan bare ikke si det jeg sa uten at det får konsekvenser og oppmerksomhet. At det diskuteres er helt opplagt.
Matheson har selv bare gode ord å si om hvordan ledelsen har håndtert situasjonen.
– Jeg har blitt tatt vare på. Jeg har snakket mye med mine ledere, Rune Lind og Charlo Halvorsen (redaksjonssjef og underholdningsredaktør, red. anm.). De var veldig tydelige på at jeg hadde gått langt over streken og at dette var uakseptabelt. Men de var også tydelige på at de støttet meg. De kjenner meg, og vet hva slags person jeg er, på radio og i gangene her. Heldigvis vet de at jeg ikke er en sånn person som jeg likevel plutselig klarte å fremstille meg selv som.
– Ble det en personalsak?
– Nei.
Lanserer ny podkast
Nå er Matheson, sammer med makker Gjermund Stenberg Eriksen, aktuell med NRK-podkasten «Popkorn og politikk».
Det er en videreføring av podkasten «Trump mot verden», som etter nær 200 utgaver ble rundet av da Joe Biden ble innsatt.
– Nå vender vi blikket utover også, vi holder oss ikke bare i USA. Men vi tar med oss metoden med å trekke paralleller fra politikkens verden til virkemidler man kjenner fra tv-serier og film.
– Vi har nok ikke like stålkontroll på politikken i alle andre land som USA, men kommer til å ha en masse solide, kunnskapsrike gjester vi kan spørre og grave hos, og kommer nok til å lære masse.
– Hvordan blir det når dere en gang skal behandle israelsk politikk i podkasten?
– Det har vi tenkt på, uten at vi har landet en helt konkret plan. Det vil jo være følsomt. At det må gjøres på en bevisst måte, det er klart.
