– Ansvaret arbeidsgiver har for deg på kontoret, det er det samme når du har hjemmekontor, sier Trond Idås i NJ, som er ansvarlig for undersøkelsen om korona-og hjemmekontor-situasjonen blant norske journalister.Arkivfoto: Kristine Lindebø
Mange journalister melder om mangelfull oppfølging fra ledelsen på hjemmekontoret
Flere og flere opplever negative psykiske reaksjoner.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Når halvparten svarer de ikke har hatt en-til-en-kontakt med nærmeste leder de to siste ukene, og enda flere sier de ikke har hatt kontakt den siste måneden, så er det bekymringsverdig, sier rådgiver Trond Idås i Norsk Journalistlag (NJ).
Resultatene fra NJs nye koronaundersøkelse er klare, og viser ei bekymringsfull utvikling knytta til vedvarende bruk av hjemmekontor, ifølge fagforeninga.
Flere og flere journalister opplever negative psykiske reaksjoner som følge av koronasituasjonen, som dårlig søvn, følelse av utslitthet og utbrenthet og følt depresjon, ifølge undersøkelsen.
Den viser også at to av tre opplever redusert arbeidsglede i koronapandemien.
Undersøkelsen gikk ut til NJ-medlemmer i desember i 2020, og er en oppfølger av den første koronaundersøkelsen fra NJ, som ble gjennomført i juni 2020. Onsdag diskuteres undersøkelsen i NJs landsstyre.
Fra plansjen om sosial støtte og kontakt i arbeidssituasjonen, i presentasjonen av NJs andre koronaundersøkelse.Skjermdump
– Viktig med støtte
Idås, som har vært ansvarlig for gjennomføringa av undersøkelsen, sier de har sett tydelig sammenheng mellom å ha lite kontakt med leder og kollegaer, og å oppleve helseproblemer.
Han mener at det er stor forskjell på å sitte i et felles teamsmøte, enn å prate med lederen en til en og forklare hvordan en har det.
– Ansvaret arbeidsgiver har for deg på kontoret, det er det samme når du har hjemmekontor. Det er viktig at en føler god støtte, både gjennom samtaler og oppfølging på den måten, men også at bedriften sørger for riktig utstyr.
Et annet funn i oppfølgingsundersøkelsen er nemlig at nesten halvparten – 49 prosent – av journalistene som i all hovedsak jobber hjemmefra oppgir at arbeidsgiver ikke har tilrettelagt med det arbeidsutstyret de har behov for.
– Hvordan man sikrer en god hjemmearbeidsplass har vært forklart i oppslag etter oppslag i mediene. Men det viser seg at mediebedriftene selv har vært dårlige til å følge opp egne råd. Det skulle vi ønske de var vesentlig bedre på, sier Idås.
Annonse
Oppfordrer til å stille krav
Han oppfordrer klubbledere i redaksjonene til å stille krav til ledelsen, og ledelsen til å se på situasjonen framover som varig, ikke midlertidig, og dermed tilrettelegge bedre, både praktisk og når det gjelder oppfølging.
– Det kan være en tidkrevende øvelse, men på en annen side sparer man tid på alle samtalene i gangen og ved kaffeautomaten.
Selv om ikke alle norske journalister bor i områder med mye smitte, eller har vært på hjemmekontor siden mars, viser undersøkelsen at også der man nesten har vært helt skåna for koronasmitte, har situasjonen prega folk, ifølge Idås.
NJ-rådgiveren tror NJ er blant de eneste i Norge som har gjennomført en slik oppfølgingsundersøkelse om hvordan arbeidstakere har det i koronasituasjonen.
NJ mener det er en bekymringsfull utvikling at flere melder om redusert arbeidsglede i andre koronaundersøkelse.Skjermdump
Flere frilansere og fotografer
I undersøkelsen kommer det også fram at:
69 prosent svarer at manglende ansikt-til-ansikt-kontakt reduserer gleden over å jobbe. I juni svarte 58 prosent det samme.
57 prosent svarer at manglende ansikt-til-ansikt-kontakt gjør det vanskeligere å gjøre en god jobb. I juni svarte 43 prosent det samme.
16 prosent svarer at de har følt seg ensomme. I juni svarte 10 prosent det samme.
56 prosent svarer at hjemmesituasjonen deres gjør at det fungerer godt å jobbe hjemmefra – en nedgang fra 71 prosent i juni.
Flere frilansere enn fast ansatte oppgir negative psykiske reaksjoner. Det samme gjelder for fotografer, sett opp mot journalister.
