«Hei! Skal bare avslutte et videomøte, så ringer jeg deg!»
SMS-en kommer fra Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør i VG, mot slutten av koronaåret 2020. Vi har avtalt et intervju om året som har gått, og nettopp videomøter har det vært mye av for Håndlykken dette året.
– Begynner du å bli lei av videomøter nå, eller går det greit?
– Jeg er skrekkelig lei av videomøter, sier Håndlykken og ler, når hun ringer opp.
– Men så må jeg si at det likevel fungerer overraskende bra, både når det kommer til faglig oppfølging, og til å få igangsatt ting. Men det som er stusselig er at man ikke får den gode, uformelle praten, sier hun, og legger til:
– Det å fange opp signaler om hvordan folk har det er mye vanskeligere i videomøter. Kreative prosesser er også mye vanskeligere.
Tett på en spredt redaksjon
Fra mars har Håndlykken leda ledergruppa til en av Norges største nyhetsredaksjoner fra en dataskjerm. De fleste har vært hjemme, men noen har også vært i VG-huset i Akersgata i Oslo.
MITT 2020
- Journalisten oppsummerer 2020 med å snakke med et knippe mediefolk om hvordan deres år har vært – på godt og vondt.
- I dag: VGs nyhetsredaktør, Tora Bakke Håndlykken
I begynnelsen var Håndlykken selv mye på VG-bygget, men i høst har også hun vært mer hjemme. Til enhver tid har omtrent halvparten av avdelingslederne hatt hjemmekontor.
Rene videomøter har fungert best, ifølge nyhetsredaktøren, som også har vært med på å legge om strategien for hvordan de jobber i VG, som følge av den nye, nesten heldigitale arbeidshverdagen.
– Jeg har prøvd å være enda tettere på journalistikken og lederne, når vi står i et så stort nyhetstrykk. Det har nok vært en fordel for å ha tydelige prioriteringer ut i redaksjonen ellers.
For å kunne være tettere på, samtidig som at alle jobber på hver sin kant, har de blant annet hatt hyppigere møter. Redaksjonen har også hatt en egen koordineringsansvarlig som holder overordna oversikt over produksjonen, samt at de har blitt flinkere til å bruke ledernes kompetanse på tvers av dekningsområder, ifølge Håndlykken.
– Vanligvis har jeg jo gått mye rundt i redaksjonen, fra gruppe til gruppe, men når jeg ikke kan det er det viktigere å ha hyppigere møtepunkter hvor vi kan diskutere.
– Enormt imponert
Når vaksina har kommet, og det meste kommer tilbake til «normalen», håper Håndlykken likevel at vi kan se en endring i samfunnet og i mediehusene – at mange tar med seg de positive endringene fra den tida vi da legger bak oss.
– Hva har vært det mest positive med 2020?
– Det må være omstillingsevnen, både i VG og i alle redaksjoner. Den er jeg enormt imponert over. De journalistiske resultatene vi har sett, synes jeg også har vært enestående, sier Håndlykken.
Den fleksibiliteten omstillinga har ført med seg, mener hun også er viktig. Det kan bety at mange i større grad kan styre arbeidshverdagen mer selv, og tilpasse den til familieliv og hvor det passer best å jobbe, om det er på hytta, hjemme eller på VG-huset. Og at man i VG kan se på resultatene medarbeiderne oppnår, heller enn akkurat hvilken tid de jobber innafor, mener hun.
– Det å ta vare på folkene våre, og nettopp kunne gi dem den fleksibiliteten, det handler om å være en attraktiv arbeidsplass. Jeg tror det er viktig å gi folk tillit.
En kjærlighetshistorie
Nyhetsredaktøren sier hun er stolt av journalistikken VG-redaksjonen har levert i 2020, og trekker fram koronaspesialen som et journalistisk høydepunkt.
– Den er virkelig en kjærlighetshistorie mellom «breaking»-journalistene våre og de redaksjonelle utviklerne. Dette er innovasjon som starter på grunnplanet i redaksjonen, ved at folk snakker sammen på tvers av fagområder, og kommer opp med en idé som treffer et brukerbehov på en helt eksepsjonell måte.
I sommer sendte VG dessuten flere team med journalist og fotograf ut på bobiltur, som også var et resultat av «fleksibiliteten og kreativiteten på gulvet i VG», forteller Håndlykken.
– Da vi måtte møte de nye utfordringene, var det noen som kom opp med idé om å leie bobiler. Det var både en kreativ og veldig fin måte å komme seg ut på, med den viktig oppgaven å vise konsekvensene av pandemien, og hvordan den traff folk ulikt i ulike deler av landet.
– Hvordan ser du for deg året som kommer?
– Jeg tror det er viktig å ha en mental innstilling til at dette kan bli langvarig, samtidig ser vi jo veldig lyst på at det er en vaksine som snart er på vei. Jeg tror det er viktig å holde beredskapen og tenke at vi ikke kommer tilbake til normalen med det første. Det er vanskelig å sette et tidspunkt for når det vil skje, men vi får heller bli positivt overraska.
