Kulturdepartementet får sterk kritikk for forslag til endringer i pressestøtten. Foto:Kathrine Geard
Kulturdepartementet får sterk kritikk for forslag til endringer i pressestøtten. Foto:Kathrine Geard

Slakter regjeringens forslag til pressestøtte

Et samlet Presse-Norge uenige med regjeringen.

I desember sendte Kulturdepartement ut forslag til endringer pressestøtten, eller forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, som den formelt sett heter.

I forslaget lå blant annet en omlegging der nummer-én aviser med opplag mellom 4-600 ikke skal motta støtte, i tillegg ble det foreslått at samlet tilskudd ikke kan overstige 40 millioner. Mandag gikk fristen ut for å gi regjeringen innspill på forslaget. Tirsdag var det kommet inn 30 høringsuttalelser med merknader

Skuffede medieorgansinasjoner

Nesten samtlige er negative til forslaget om justering av støtten for nummer-én og alene aviser.

Norsk Journalistlag (NJ) advarer både mot kutt i pressestøtte generelt, og redusert støtte for lokalaviser spesielt. Sistnevnte først og fremst fordi dette skjer i en periode med det NJ omtaler som dramatisk inntektssvikt for de berørte avisene.

Norsk Redaktørforening (NR) er skuffet over at Kulturdepartementet i desember legger frem kuttforslag. Foreningen mener i likhet med blant annet Amedia at det hele bør trekkes tilbake.

-Å hente inn 13 millioner kroner i tilskudd, ved å ramme hele 30 til dels svært sårbare aviser, kan kun kalles treffsikkert dersom målet er å skadeskyte, skriver NR.

Mediebedriftenes landsforbund (MBL) skriver blant annet:

-Det kan se ut som forslaget baserer seg på gale forutsetninger. Disse mediebedriftene har ikke sterk økonomi, og den svekkes år for år. Forslaget vil ramme deres evne til innovasjon og utvikling.

Nynorsk-bekymring

Også Ørsta kommune, som eneste kommune, har uttrykt sterk bekymring for de foreslåtte endringene. Det er særlig de berørte nynorske mediene kommunen er urolige for:

-Desse avisene har ein viktig demokratisk og språkpolitisk funksjon lokalt og regionalt. Utan pressestøtte vil desse avisene få redusert kapasitet til å følgje opp saker og samfunnsgagnleg informasjon, som i mange høve er med på å skape engasjement, samhald og medverknad.

Dette er tilnærmet samme betenkeligheter som uttrykkes av Noregs Mållag, Norsk Målungdom og Nynorsk kultursentrum, i tillegg til flere lokalaviser. 

Støtte til dynamisk tak

På mandag ble det kjent at Mentor Medier forbereder kutt som følge av det foreslåtte taket for pressestøtte. Det er også Mentor Medier og redaksjonsklubbene i deres største aviser; Vårt Land og Dagsavisen, som er tydeligst i sin motstand mot forslaget.

-I praksis, og i all hovedsak, går pressestøtten til den redaksjonelle driften av disse avisene. Det er dermed vanskelig å se for seg annet enn at kutt i pressestøtten vil gå direkte utover den redaksjonelle bemanningen i avisene, og dermed det journalistiske produktet, skriver klubblederne.

Heller ikke MBL stiller seg positivt til det forslaget om et beløpsdefinert tak. Derimot er både organisasjonen positiv til forslag om en dynamisk grense for pressestøtten på 40 prosent.

-Et slikt dynamisk støttetak vil alene være tilstrekkelig til oppnå målet om at ingen mottaker i for stor grad blir avhengig av støtte. Et fast tilskuddstak på 40. mill. bør ikke iverksettes, uttaler MBL.

Dette forslaget får også uttalt støtte av flertallet av de øvrige uttalerne.

Kort tid

Mange av merknadene går ellers på den knappe tiden mediebedriftene får til omstilling.

-Særlig ille er det at mediebedriftene med det foreliggende forslaget får avklart vesentlige økonomisk rammevilkår langt inne i budsjettåret, skriver NJ.

NR påpeker også tidspunktet for utsendelse, desember måned, som kritikkverdig. De er også krasse i sin kritikk av endringer etter at budsjettet for 2014 er satt.

Solidarisk motstand

De foreslåtte justeringene vil ikke bare gi redusert støtte. Enkelte aviser, som blant annet Bergensavisen og Klassekampen, vil kunne få økt tilskudd. Førstnevnte både som nummer-to avis, og innefor rammen av støttetak.

Det betyr imidlertid ikke at de gir sin tilslutning til forslagene. Bergensavisen advarer, på tross av det de selv omtaler som åpenbar egeninteresse, mot de foreslåtte endringene. Begrunnelsen er blant annet at de mener det er ”uholdbart å behandle rammebetingelser på den måten” det nå gjøres. Avisen anser forslagene som ”et ledd i en ytterligere langsom svekkelse av nyhetsmediepolitikken, til stor skade for samfunnsdebatten og ytringsfriheten.”

Norsk Medieforskerlag uttaler i tillegg til en generell motstand mot svekkelse av pressestøtten, blant annet på grunnlag av at det ikke finnes forskningsbasert kunnskap på effekter.

Powered by Labrador CMS