Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Ved Høyskolen Kristiania har årets andreårsstudenter i journalistikk nylig levert en eksamensoppgave litt utenom det vanlige.
Studentene ble bedt om å utvikle nettverk og kilder i Russland og Ukraina. Minstekravet var å ta kontakt med ett menneske som befant seg i Ukraina.
– Umulig å unngå
Høyskolelektor Jon Martin Larsen har sammen med studieleder Lars Richard Bache utviklet faget der oppgaven ble gitt. Larsen forteller til Journalisten at det har vært umulig å unngå å jobbe med krigen i undervisningen.
– Jeg mener at når vi skal undervise i internasjonal journalistikk og internasjonale relasjoner dette halvåret, er det nødvendig for studentene å vite hvordan man dekker krig, og hvordan man tar kontakt med mennesker i sårbare situasjoner, sier Larsen.
Det er første gang på en generasjon at vi har krig i Europa, sier han, og før Ukraina ble introdusert som tema har studentene fått god innføring i feltarbeid.
– De er blitt oppfordret til å debriefe med oss om de har opplevd sterke ting, og vi har gått gjennom verifisering av bilder og videoer. Det er flere som har syntes arbeidet har vært krevende og vanskelig, men jeg opplever at de reflekterer godt over viktigheten av historiene de bringer videre, sier Larsen.
Annonse
Studenter reagerte
Ifølge studentleder for Norsk Journalistlag ved høyskolen, Veronika Paula Elwart, var det flere studenter som reagerte da eksamensoppgavene ble utlevert.
– Det var mange som syntes det var rart at vi måtte kontakte folk som var berørt av krigen. Personlig gikk det greit for meg, men jeg har familie i Polen og vi kjenner folk i Ukraina. Det var rart, for vi vet det er vanskelig for dem å snakke, og noen er redde for å uttale seg, sier hun til Journalisten.
Kim Erik Tena Eriksen er også student på andreåret ved journalistikk og sier til Journalisten at han først var negativ da de fikk utlevert oppgaven, men at han nå synes oppgaven var god.
– Jeg var litt bekymret for hvordan man skulle gå frem. De er i en krisesituasjon og om jeg hadde kommet i kontakt med en som var i en veldig stressa situasjon, kjenner jeg at det kunne ha blitt vanskelig.
På spørsmål om han har noen tanker rundt det etiske ved oppgaven sier han at selv om studentene er langt fra utlært, har de hatt undervisning i hvordan man bør gå frem.
– Det er viktig at man snakker om alt som er jævlig. Vi får jo se bilder fra Ukraina daglig, men at man får høre direkte fra kilden hvordan ting er, det er bra. Mange av dem jeg prata med satte veldig pris på at jeg prata med dem, sier Tena Eriksen.
Trenger flere krigsjournalister
Jon Martin Larsen sier han har full forståelse for at studenter har syntes oppgaven har vært vanskelig, og at han oppfatter at mye handler om å komme over terskelen for å ta kontakt.
– Det opplevde jeg også selv da jeg begynte å jobbe med den type journalistikk for mange år siden. Det er en øvelse å ta kontakt og å rapportere om krig. Vi trenger flere journalister som tør å gjøre det, og som har kunnskap til å gjøre det på en ordentlig måte. Derfor laget vi denne eksamenen. Men vi har understreket at vi har vært tilgjengelige for å kunne snakke om dette under hele prosessen.
Larsen jobber nå med sensuren, og basert på det han har lest til nå sier han at han ikke i tvil om at det var riktig å gi oppgaven. Noen av studentene har også fått publisert saker som følge av oppgaven, blant annet i Dagbladet.
– Når jeg ser hvordan de reflekterer og hvor fint og varsomt studentene har håndtert dette, tror jeg de vil bli tryggere på å ta kontakt med mennesker i sårbare situasjoner. Mange av kildene verdsetter også at folk bryr seg.
Annonse
Kildenes sikkerhet
På spørsmål om hva som ble gjort for å forsikre seg om sikkerheten til kildene studentene kontaktet, svarer Larsen at studentene er blitt oppfordret til å bruke krypterte apper for å kommunisere.
– Det er mange måter kildene er blitt kontaktet på, og vi har understreket Vær varsom-plakatens punkter om dialog med mennesker i sårbare situasjoner. Det har vært viktig å være åpne om at de er journaliststudenter, og min oppfatning er at mange av kildene verdsetter at noen bryr seg.
Flere kilder har allerede vært veldig åpne, og blitt kontaktet via Instagram og blogger, forteller Larsen.
– Men det har vært tilfeller i besvarelsene der man har vært nødt til å kommunisere over krypterte medier for å beskytte dem man har snakket med.
– Men dette er ikke risikofritt for kildene. Er dette etisk riktig, når det «bare» er snakk om en studentoppgave?
– Ja. Vi hadde sviktet som journalistutdanning om vi ikke hadde forberedt dem på dekke krig, slik som situasjonen er nå, sier han.
Samtidig har høyskolen økt beredskapen og forberedt studentene på å være ærlig om hva dette skal bidra til, sier Larsen.
– Har noen av kildene vært bekymret for egen sikkerhet som resultat av eksamensoppgaven?
– Jeg har ikke sett noen som har gitt uttrykk for at de frykter for livet som følge av kontakten med studentene. Jeg opplever at studentene har tatt gode forbehold og gjort gode valg, sier Larsen.