Hvem skal egentlig få lavmoms

Og vil det i hele tatt kunne gå gjennom i ESA? Neppe, mener Finansdepartement som mener kopi av papiravisen er det eneste akseptable.

[quote:1-center]

Sitatene gjennom artikkelen er hentet fra Finansdepartementets proposisjon til Stortinget om forslag til lovvedtak og stortingsvedtak om skatter, avgifter og toll i 2015.

Under fremleggelsen av statsbudsjettet kunngjorde kulturminister Thorhild Widvey at regjeringen går inn for en felles lavmoms på 8 prosent for både papir og digitale tjenester. Slik bransjen for noen år siden selv gikk inn for. Men på Stortinget er det flertall for nullmoms etter at KrF har landet sitt standpunkt. Det er nasjonalforsamlingen som til slutt avgjør den indirekte pressestøtten før jul.

Spørsmålet som oppstår er; hvilke digitale tjenester er det som omfattes av lavmoms?

Arild Grande. Foto: Martin Huseby Jensen

Nettopp dette ønsket mediepolitisk talsmann Arild Grande i Arbeiderpartiet svar på under en interpellasjon med kulturmininstern på Stortinget i forrige uke.

- PDF-aviser er ikke det bransjen har bedt om. Er det bare digitale kopier av papiravisene som vil bli omfattet at lavmoms-forslaget til regjeringen, spurte Grande fra talerstolen.

[quote:2-center]

Statsråden viste i sin replikk til at norske mediehus har gode forutsetninger for å sikre nye forretningsmodeller. At det viktigste for regjeringen nå er å gi bransjen handlingsrom. Hun la til at siden den største andelen inntekter kommer fra papiravisene er det lagt opp til overgangsordningen på fem år.

Thorhild Widvey. Foto: Martin Huseby Jensen

- At vi bruker e-aviser betyr selvfølgelig ikke at den nye momsordningen vil bli avgrenset til PDF. Vi skal finne en avgrensning som er god, sa statsråden.

Sammen med Finansdepartement og Nærings- og handelsdepartementet skal Kulturdepartementet finne fram til hvilke betalingstjenester norske redaksjoner har på nett som skal få lavmoms.

[quote:4-center]

Grande var nærmere svaret han ønsket, men ville ha klarere svar.

- Vil statsråden ta initiativ til at man bredere kan drøfte hva avgrensningen skal være innen modellen. Uansett om det blir null eller 8 prosent moms.

- Vi har en god dialog med bransjen om avgrensning. Det er viktig for oss å få til bredest mulig modell. Det er også slik at dette er avhengig av hva slags tilbakemeldinger vi får fra ESA. Det vil være avgjørende for notifiseringen. Vi vil lytte til det bransjen sier, og så vil vi bidra til en god avgrensning som er fremtidsrettet og svarer på utfordringene.

[quote:5-center]

- Det jeg tok ut av utspørringen er at denne definisjonen ikke er gjennomarbeidet. Skal vi tolke det som står i forslaget er det en altfor smal definisjon, sier administrerende direktør Sondre Gravir i Aftenposten.

Sondre Gravir. Foto: Birgit Dannenberg
Gravir viser til at mediehuset har to apper som gir dagens avis. Aftenposten Pluss som er hundre prosent samme innhold som avisen, men presenterer innholdet på en mer digital måte, og eavisen. Sistnevnte leses særlig av dem over 50 som også holder avisen. Mange av plussleserne er i midten av 30-årene. Pluss-appen gir også tilgang til innhold fra nettutgaven. Slik definisjonen fremstår i finansdepartementet i dag, vil denne ikke kunne få lavmoms.

Selv om eavis-appen er den som har flest brukere, er det likevel i pluss-appen Aftenposten opplever størst vekst. Og det vil ennå ta litt tid før styrkeforholdet mellom de to er snudd.

Aftenposten har i skrivende stund omtrent 50.000 rene digitale abonnenter, med eller uten papir i helgen. Disse er ifølge Gravir ikke brukere som er inne på abonnementstilbud, men fullt betalende. Han forteller at selv etter åtte-ni fornyelser av det digitale abonnementet velger åtte av ti å takke ja til fortsatt abonnement.

- Skulle denne avgrensningen bli stående virker det i beste fall spesielt. Det legger begrensninger på hvordan journalistene forteller sine historier. Men ender det opp så firkantet som det står i dokumentene vil det bli mulig å tilpasse seg, sier han. 

Blant annet vil Aftenposten da måtte sette alt av levende bilder utenfor betalingsløsning.

[quote:6-center]

Med det statsråden kaller en god avgrensing av mediemomsen for bransjen kan man se for seg at levende bilder er en stadig mer naturlig del av den journalistiske fortellerteknikken. Men om VG eller Aftenposten skal få nullmoms på brukerinntekter knyttet opp til video, hva da med TV 2s Sumo? Ville tv-selskapet da holdes utenfor?

Rune Indrøy, TV 2
- Det vil ikke være mulig å forstå dersom det skal skilles på den måten som du skisserer. Det vil være fullstendig urimelig. Det vil vært en sak vi i så fall ville bragt inn inn for EFTA dersom den situasjonen skulle oppstå, jeg kan ikke forestille meg at et slikt skille ville passert i ESA, sier kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy i TV 2 til Journalisten.

Han sier at i og med at forbruket av nyheter og annet redaksjonelt innhold i økende grad skjer på nettet og på flere skjermer, smelter markeder sammen. Aktører som tidligere opererte i forskjellige marked nå er blitt direkte konkurrenter - som TV 2 og VG - er det naturlig at en utvidelse av momsfritaket på digitale plattformer også tar høyde for akkurat dette.

Indrøy mener at forslaget i statsbudsjettet fremstår som utidsmessig siden det i Finansdepartmentets forslag er PDF som foreslås, mens det i markedet er slik at aktørene tilbyr løsninger med kombinasjonen tekst, bilder, grafikk og video.

TV 2 har hatt flere møter med kulturministeren for å drøfte selskapets perspektiv på mediemomsen.

- Vi har absolutt møtt forståelse for det vi har framført i disse møtene. Hun har selvsagt ikke lovet noe som helst, men det har vært gode møter og mange spørsmål fra politisk ledelse.

Konsernsjef Are Stokstad i Amedia kaller Finansdepartementets utgreiing for utdatert. PDF kunne vært nyttig i 2002, langt derifra i 2014. Avgrensningen må være langt mer dynamisk enn bare hvordan det pakkes inn, mener han.

Are Stokstad
Stokstad håper Stortinget vil sørge for at retningslinjene blir modernisert og mer fremtidsrettet. Det handler ikke om levende bilder eller ei, sier han. Levende bilder er en del av historien. Dermed handler det om journalistikken og ikke formatet.

Derfor mener han at TV 2 også burde ha tilgang til lavmoms.

- Avgrensningen kan ikke gå på mediehuset, men på innholdet, sier han.

[quote:7-center]

Advokat Bjørnar Alterskjær i advokatfirmaet Alt er tidligere visedirektør og fungerende direktør i ESA. Han forteller at det er staten Norge ved regjeringen som avgjør hva de ønsker å prøve å få godkjent. I en slik sammenheng sier han departementet må vurdere hva som er mest sannsynlig å få gjennom. Betraktninger om hvor omfattende unntakene skal være, om likebehandling og om hvor støtten trengs mest må være gjort.

Bjørnar Alterskjær.

En mulighet som også er vanlig er å gjennomføre en slags pre-notifisering. Det vil si at før selve ordningen skal prøves for ESA sendes et utkast for å lufte hvordan ESA vil stille seg om selve notifiseringen blir seendes slik ut.

Alterskjær forklarer at fra ESA får meldingen fra Norge, går det to måneder før EFTAs overvåkningsorgan kommer med ett av tre mulige utfall.

  1. Ordningen godkjennes i sin helhet.
  2. Ordningen anses ikke å utgjøre statsstøtte som omfattes av EØS og dermed ikke trenger godkjenning fra ESA. I spørsmålet om mediemoms tror advokaten det kanskje vil kunne være vanskelig med en slik konklusjon nå siden det blant annet er snakk om en overgangsordning med forskjellsbehandling av forskjellige medier. Adovkaten understreker at han ikke kjenner til detaljene i hva Norge vil notifisere til ESA, og at vurderingen vil avhenge av den nærmere utformingen. En ordning med en felles fast lav sats med avgrensning etter objektive kriterier vil på visse vilkår ikke anses å utgjøre støtte. I dag finnes det tre ulike avgiftssatser i Norge, uten at dette er ansett å være statsstøtte for varene som har 15 eller 8 prosent sats.
  3. Jo mer komplisert ordningen er, desto større sjanse er det for at ESA sender saken på åpen høring. Da kan alle som ønsker komme med sine betraktninger. Høringene vil ta omtrent en måned før Norge kan kommentere og eventuelt gjøre justeringer. En slik prosess kan alt i alt ta over ett år, ofte opp mot halvannet år før ESA treffer sin endelige avgjørelse.

- Nettopp det siste punktet gjør at Norge er opptatt av å sende et utkast og få en uformell prat. Rett og slett for å unngå den lange prosessen, sier Alterskjær.

Den tidligere ESA-direktøren sier at det lar seg gjøre å notifisere prinsippet om lavmoms, slik flere partier på Stortinget har tatt til orde for. Spørsmålet er om det klassifiseres som støtte.

- Det er mulig å prøve for ESA at valget av lav momssats på medier ikke er støtte. Men det må likevel avgrenses. Det kan ikke være slik at momsen er mellom null og alt. ESA må ha et relativt konkret forslag for å kunne fatte et vedtak.

Jo mer konkret, desto større sjanse for endelig vedtak etter to måneder. Samtidig har det skjedd at ESA har besluttet litt for kjapt uten å ha hørt tredjeparters syn, og vedtaket derfor er blitt klaget inn for EFTA-domstolen.

- Nullsatsene skurrer i systemet. For da får man alle godene ved å trekke fra inngående moms, men ingen av kostnadene ved å betale utgående.

- Hvor store muligheter tror du en slik notifisering har?

- Det tør jeg ikke si uten å ha sett forarbeidet fra norske myndigheter. Nullsatser generelt er et vanskelig utgangspunkt. Men lavsats med full fradragsrett vil være lettere.

[quote:8-center]

Journalisten har forsøkt å få noen i Finansdepartementet i tale i anledning ordlyden i budsjettforslaget. Det er ifølge senior kommunikasjonsrådgiver Hong Pham ikke aktuelt. Hun ber oss kontakte Kulturdepartementet som rette fagdepartement. Det har vi gjort, og de sier de ikke kan kommentere det Finansdepartementet har skrevet i sitt eget budsjettforslag.

Finansminister Siv Jensens folk i Finansdepartementet ville ikke kommentere sin egen tekst. Foto: Birgit Dannenberg

Vi skriver i en epost tilbake til seniorrådgiver Pham at det er underlig at departementets folk ikke kan kommentere sine egne formuleringer, og om vi kan lese ut av hennes svar at det faktisk er Kulturdepartementet som står bak disse formuleringene.

Til svar får vi at Finansministeren (som vi aldri har bedt om intervju med journ. anm.) er ansvarlig for merverdiavgiften, men når det gjelder mva for medier og formuleringene er de et resultat av dialog med kulturministeren. Pham viser videre til at proposisjonen skal til behandling i Stortinget og at Finansdepartementet ikke har noen merknader utover det som står i dokumentet.