Vil at journalister skal heve blikket, se framover, gå et skritt videre, stille nye spørsmål og finne andre vinklinger

Journalistikk som informer publikum bedre, fyller samfunnsrollen bedre, som får bedre tilbakemeldinger fra publikum, og kan gi mediene mer tillit. Dét er noen av følgene av konstruktiv journalistikk, skal vi tro journalist Ida Alvsen.

– Mediene som jobber med konstruktiv journalistikk forteller at publikum roser og etterspør disse sakene, og deler dem mer i sosiale medier.

Alvsen har skrevet mastergrad i konstruktiv journalistikk, og jobber som frilanser med dette som spesialfelt.

Dette grepet innen journalistikken er ikke så utbredt i Norge ennå, men har begynt å bli veldig vanlig i Danmark, og medier som The Guardian og BBC i Storbritannia, Die Zeit i Tyskland, De Correspondent i Nederland (og deres internasjonale avlegger The Correspondent), SVT i Sverige og YLE i Finland lager alle mer og mer slike saker.

I Norge har blant annet NRK P1s Her og Nå prøvd å jobbe på denne måten.

• LES OGSÅ: Her og nå-redaksjonen lager journalistikk med løsninger

– Et element av håp

Grepet skiller seg fra annen journalistikk, som omtaler noe som har skjedd, som ofte har to tydelige sider med en «skurk» og et «offer», og der journalisten er en slags anklager.

Konstruktiv journalistikk handler om å heve blikket, gå et skritt videre, se framover, stille nye spørsmål og finne andre vinklinger, ifølge Alvsen. Hun mener en også bør spørre om det som kommer etter hendelsene en rapporterer om, som en løsning, utvikling, eller et framskritt.

Hun mener det er flere grunner til å jobbe på denne måten. I tillegg til de nevnte over tyder undersøkelser fra USA på at publikum liker journalisten og mediene som presenterer slike saker bedre. De indikerer til og med at publikum blir mer positivt innstilt til sine medmennesker, og mer villig til å bidra positivt til sitt eget lokalmiljø, når de konsumerer konstruktiv journalistikk.

– Det er rett og slett fordi de har et element av håp i seg. Men sakene som handler om løsninger og håp er en mangelvare i mediene i dag, sier Alvsen.

Hun viser til samtlige av overskriftene på NRK Dagsrevyen på en tilfeldig valgt ukedag:

«Opptøyer i Barcelona»

«Syriske styrker har nådd byen Manbij»

«Mann i 40-årene tiltalt for overgrep mot 49 barn»

«Politiet beslagla ulovlige el-sparkesykler»

«Motstanden mot vindmøller på land øker»

«Barn får dekt briller likevel»

«Kritisk til pengebruk på bokmesse»

«Fortnite gikk i svart»

Var bekymra

Alvsen mener mediene selvsagt skal lage slike saker, men understreker at mye informasjon forsvinner når journalister ofte tar utgangspunkt i de mest brukte nyhetskriteriene, som er konflikt og sensasjon, og ikke tar tak i det som handler om framgang og positiv utvikling.

– Det er dette hullet vi som driver med konstruktiv journalistikk ønsker å fylle. Jeg kritiserer ikke journalistikken som sådan, men jeg kritiserer at vi journalister ofte bare forteller halve historien. Det er en praksis som jeg mener er uheldig.

Det er journalist og forfatter Vigdis Holmaas enig i.

– Det viktigste tror jeg er å tenke gjennom hvilken rolle vi journalister har i demokratiet. Og hvordan vi fyller den med ei ensidig formidling av hvordan samfunnet vårt ser ut, som det ikke er grunnlag for, sier hun.

I lang tid hadde NRK Hordaland-journalisten vært opptatt av og bekymra for måten hun og kollegaer jobba på.

Hun ville at journalistikken de lagde skulle skape engasjement og føre til at folk brydde seg. Men det var ett eller annet som gjorde at dette ikke skjedde, i hver fall aldri så mye som hun håpte.

Apati og håpløshet

I stedet viste det seg at sakene ofte skapte apati hos publikum.

– På et eller annet vis ble det ofte en overdose av feil og problemer. Da forsvinner sakene som kan gi et mer fullstendig bilde, ikke minst nå som det er veldig mye «breaking news».

Det var da Holmaas kom over noen danske bøker om konstruktiv journalistikk, og ble mer og mer interessert i denne journalistiske sjangeren.

Nylig ga hun ut boka Konstruktiv journalistikk – kritisk og løysingsorientert, som hun håper kan bidra til at flere norske journalister blir opptatt av løsninger i journalistikken de lager.

– Jeg håper det kan bli en systematikk i å stille løsningsspørsmål. Det kan være enkelt å grave opp feil, og la de ligge der. En tenker gjerne at politikere eller andre må rydde opp, men vi journalister kan også bidra til at det skjer.

Også Ida Alvsen viser til apati hos publikum. Ifølge forskning er følelsen av håpløshet, avmakt og nummenhet vanlig hos publikum når nyhetene stadig tar opp problemer, eller når nyhetene blir for negativt fokusert. Det er også en grunn til at publikum velger bort nyheter, ifølge Alvsen.

– Om publikum ikke får se at det finnes løsninger, og bare får servert de negative sakene, og aldri får se at noen faktisk jobber for å løse problemet, kan det gjøre at de tror tiltakene som allerede gjøres ikke virker, og kan begynne å støtte mer ekstreme løsninger, sier Alvsen.

Ikke gladsaker

Det er to år siden Holmaas kom over begrepet, og begynte å engasjere seg for mer konstruktiv journalistikk. På den tida mener hun å se mer og mer av det i Norge, selv om forsidene fortsatt preges av problemer og utfordringer. Fordommen om at konstruktiv journalistikk er det samme som gladsaker avfeier hun ganske kontant.

– Gladsaker har ingenting med konstruktiv journalistikk å gjøre. Jeg vil ikke snakke dem ned, men det handler om samfunnsrelevans.

I konstruktiv journalistikk stiller en også kritiske spørsmål, forklarer Holmaas, noe som også ligger i undertittelen på boka hennes.

– Det er jo en del av jobben vår som ligger i det å være både kritisk og løsningsorientert. Det blir mer og mer viktig å være kritisk, men det er viktig å se med begge øyne, sier hun, og oppfordrer:

– Tenk på hvorfor du ble journalist og hvordan du kan bidra til å bedre samfunnet. Hvordan kan vi journalister ta en mer aktiv rolle i samfunnsdebatten?

Sju tips for å lage mer konstruktiv journalistikk

1. Snakk om det. Bruk tid i redaksjonen til å snakke om hva slags journalistikk dere lager i dag. Still spørsmål ved hvordan denne journalistikken bidrar til at problemene i samfunnet løser seg. Bli bevisste på hvilken rolle dere har som journalister.
2. Tenk nye roller. «Kill your victim» er et begrep som brukes innen konstruktiv journalistikk. Man mener roller som «offer» og «skurk» er lite fruktbart, og lager et karikert og urettferdig bilde av en situasjon. Det kan gjøre at folk kvier seg for å stille opp i media, og kan føre til en polarisering av debatten av saken.
3. Vær mer åpen. Gå heller kildene i møte med åpenhet. Ikke ha forutinntatte meninger om hvilken rolle de skal ha i saken din eller hva de kommer til å si.
4. Snu om på det. Det betyr også: Still kritiske spørsmål til dem du ville sett på som «ofre», på samme måte som du også skal møte «skurkene» med åpenhet og nysgjerrighet. Maktpersoner kan bli så overraska over å få spørsmål de ikke har forventa. På den måten kan en få andre typer svar også fra medievante kilder, og dette kan også være med på å bygge tillit.
5. Legg til et spørsmål. Still spørsmålet «hva nå?» Spør om hva som skjer framover. Spør etter løsninger og utvikling.
6. Gi kontekst. Bruk statistikk og fakta til å dra de store linjene og vise det store bildet. Er det snakk om en statistisk økning eller tilbakegang? Hva er «normalen» i denne sammenhengen? Gi kontekst til det du melder om.
7. Trenger ikke være stort. Å jobbe med konstruktiv journalistikk handler mye om å være litt mer grundig, men det trenger ikke å være veldig omfattende. Man kan lage store gravesaker som er mer konstruktive, men også enklere nyhetssaker i en travel hverdag. Det handler mye om hvordan man stiller spørmsmålene.

For ordens skyld: Journalist Kristine Lindebø studerte journalistikk sammen med Ida Alvsen fra 2007 til 2009