Fire brudd, to kritikk og åtte ikke brudd. Det ble resultatet etter tirsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Og det er sjelden PFU feller på punkt 3.1 i Vær varsom-plakaten (VVP), men det skjedde tirsdag.
Anonyme kilder
Telemarksavisa (TA) hadde en sak der en anonym kilde sa at en navngitt sauebonde hadde stukket av fra dyra sine, og at dyra gikk uten mat og vann. Det var sendt en bekymringsmelding til Mattilsynet, men tilsynet konkluderte med at dyra hadde det bra.
PFU mente at TA ikke hadde godtgjort hvorfor avisen lot kilden få være anonym. Derfor ble det en fellelse på VVP 3.1: «Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det er i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Kilder bør som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker anonymt.»
PFU felte også på VVP 3.2, som handler om kildekritikk og opplysningskontroll. Dette fordi TA ukritisk videreformidlet kildens påstander uten at avisen selv i tilstrekkelig grad hadde undersøkt hvorvidt påstandene stemte. Les mer her.
Kommentarfelt
Mediene skal sette søkelys på kritikkverdige forhold, og det innebærer ofte at enkeltpersoner blir kritisert. Men mediene må være profesjonelle og stille seg spørsmålet: Hvilke grep kan vi ta for å dempe de personlige belastningene for dem som omtales? Ett viktig grep vil være å overvåke kommentarfeltet, og påse at det ikke kommer nye påstander som bryter med god presseskikk.
Document.no ble felt for dette. Kommentarer som opplagt brøt med god presseskikk ble ikke fjernet, jf. VVP 4.17. PFU reagerte også på at den omtalte var utestengt fra kommentarfeltet og ikke fikk mulighet til å ta til motmæle, jf. VVP 4.15, tilsvarsretten. Les mer.
Tvillingpunkter
VVP 3.2 og VVP 4.14 blir ofte kalt tvillingpunkter. Dette fordi den som blir utsatt for kritikk ofte også er en sentral kilde i saken. En sak i PFU tirsdag illustrerer dette: En rovviltkontakt, som hadde sagt opp jobben, kom med sterk kritikk av arbeidsgiveren, Statens Naturoppsyn (SNO). Saltenposten omtalte saken, på både nyhet- og lederplass. SNO ble imidlertid aldri kontaktet, verken som kilde i et VVP 3.2-perspektiv eller som en angrepet part i et VVP 4.14-perspektiv. Saltenposten ble felt på begge punkt.
Som PFU mange ganger har uttalt: Ikke bare skal man gjengi kilder korrekt, men også forsøke å finne ut om det kilden sier, er korrekt. Det er ikke sikkert det er mulig å finne ut hva som er faktum, men mediene har et ansvar i å opplyse en sak fra begge sider, jf. bredde og relevans i kildevalg. Les mer.
Også NRK ble felt på disse punktene, VVP 3.2 og VVP 4.14, i et innslag om tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe. I innslaget ble det rettet sterke beskyldninger mot Borten Moe. Han var ikke kontaktet og fikk ikke mulighet til å imøtegå påstandene. Hadde han blitt kontaktet, kunne han også oppklart feilen i beskyldingen. Les mer.
Kritikk
To saker endte i kritikk under tirsdagens møte. Kritikk er også en fellelse, og mediet må publisere PFUs uttalelse og merke artikkelen. Kritikk er imidlertid ikke en så hard fellelse som et rent brudd.
Fædrelandsvennen hadde en sak om seks kommunale ledere som hadde mottatt en gave fra kommunen. Alle de seks lederne var avbildet i tilknytning til tittelen «Toppledere kvitterte kunstgaver til seg selv». To dager senere ble tre av bildene fjernet. Det var kun tre av lederne som hadde «kvittert kunstgaver til seg selv».
PFU reagerte på fremstillingen, og mente det var feil å koble ledere uten annen rolle enn mottatt gave, til en slik tittel. Utvalget merket seg at Fædrelandsvennen fjernet bildene, men etter utvalgets syn veide ikke rettelsen fullt ut opp for det opprinnelige overtrampet. Det ble kritikk på VVP 4.4, som betyr at tittelen gikk lenger enn det var dekning for i stoffet. Les mer.
Hensynet til tredjeparter
Smaalenenes Avis omtalte først en ransaking av et treningssenter, der politiet beslagla dopingpreparater og advarte foreldre mot å sende barna dit. Deretter ble det publisert en artikkel fra rettssaken mot innehaveren av senteret, der han forklarte seg om trusler fra narkotikamiljøet rettet mot ham og familien. Klager reagerte både på indirekte identifisering og omtalen ellers.
PFU mente klager måtte akseptere identifiseringen. Det PFU reagerte på var en for detaljert gjengivelse av klagers forklaring fra retten. Det ble gitt opplysninger om uskyldige tredjeparter/private forhold, samt hva han skal ha sagt til politiet.
PFU mente avisen med dette ikke tok tilstrekkelig hensyn til mulige konsekvenser for klagers nærmeste familie, og viste til omtankekravet i VVP 4.1. Les mer.
«Etter en samlet...»
Når PFU konkluderer med «etter en samlet vurdering», betyr det at PFU har vært litt i tvil, men likevel landet på at det ikke er begått et presseetisk overtramp.
I en klagesak mot NRK var PFU noe i tvil når det gjaldt beskyldinger en statsråd rettet mot et selskap, og hvorvidt selskapet var forelagt de konkrete uttalelsene fra statsråden. Påstand stod mot påstand, og PFU måtte foreta en helhetlig vurdering som i sum gjorde at PFU landet på ikke brudd.
PFU presiserte imidlertid viktigheten av å være tydelig overfor anklaget part, slik at denne forstår hva som faktisk vil bli publisert. Man skal ha reell mulighet og tilstrekkelig tid til å svare.
PFU minnet også om at hvem som angriper, ikke bare hva beskyldningene handler om, kan ha betydning for hvordan kritikken virker. En beskyldning fra en myndighetsperson, som en statsråd, fremstår utvilsomt kraftigere enn en påstand fra en mindre mektig person. Les mer.
Advokatbladet publiserte en sak om tjenesten Advokatguiden.no der Advokatguiden ble utsatt for kritikk. Advokatbladet hadde lenket til tidligere publiseringer der klager har uttalt seg, men PFU var noe i tvil om kritikken utløste ny 4.14.
PFU falt imidlertid ned på at det i dette tilfellet ikke handlet om så sterke beskyldninger at kritikken måtte besvares samtidig, og viste istedet til at klager hadde rett på tilsvar i ettertid, jf. VVP 4.15. Les mer.
Når det gjaldt VVP 3.3, om å klargjøre premiss, minnet utvalget om at det innebærer at en kilde skal vite når man blir intervjuet, og hvorfor, og hva en eventuell sitatsjekk innebærer. Det innebærer imidlertid ikke at man har krav på å få vite konkret vinkling og hvilke andre kilder som kontaktes.
3.2 – tvil i utvalget
Sogn Avis omtalte en ny hotelleier. I artikkelen ble det opplyst at denne eieren var venn og partner av den forrige hotelleieren. Det ble videre opplyst at denne forrige eieren hadde hatt flere konflikter og økonomiske vansker knyttet til hotelldrift.
Klager var tidligere eier, som mente omtalen av ham inneholdt flere feil og at han skulle fått samtidig imøtegåelse av det han mente var sterke beskyldinger. PFU viste til tidligere omtale, og mente Sogn Avis hadde kontroll på opplysningene, selv om PFU mente at avisen kunne synliggjort kildegrunnlaget bedre. PFU mente omtalen ikke var av en slik karakter at imøtegåelsesretten var utløst, og viste i stedet til tilsvarsretten. Les mer.
4.7 -identifiseringstvil
Kragerø Blad Vestmar (KV) omtalte en tannlege som hadde praksis hjemme, og der Helsetilsynet skulle inn å vurdere om han drev forsvarlig. Tannlegen klaget på flere forhold, blant annet at han ble indirekte identifisert. PFU var noe i tvil når det gjaldt identifisering.
Avisen ga opplysninger om klagers alder og praksis, og stedsangivelser, noe PFU mente kunne bidra til en indirekte identifisering. PFU kom likevel frem til at en slik indirekte identifisering var akseptabel, for å hindre at andre ble utsatt for uberettiget mistanke. PFU mente at avisen tok nok hensyn fordi klager ikke ble identifisert med navn og bilde. Les mer.
Ikke brudd
Fire saker endte opp i rene ikke brudd på god presseskikk. Det betyr at det ikke er noe å sette fingeren på, sett fra PFUs side.
Faktisk.no gikk fri i en faktasjekk av en påstand publisert på Rights.no. Klagers hovedpoeng var imidlertid at Faktisk, som var eid av flere norske medier, og dets samarbeid med Facebook, ikke var forenlige med 2.1 og 2.2 i VVP, om uavhengighet og dobbeltroller.
PFU sa: «Utvalget har ingen grunn til å tro at ansvarlig redaktør ikke er uavhengig overfor eiere, annonsører og andre, jf. VVP 2.1 Utvalget minner om at de fleste medier i Norge har eiere og andre samarbeidsparter. PFU har ikke grunn til å mistro at Faktisk opererer på noen annen måte enn andre medier.
VVP 2.2 slår fast at pressen skal verne om sin uavhengighet og unngå å komme i situasjoner som kan trekke tilliten til mediet i tvil. Utvalget merker seg at Faktisk praktiserer åpenhet omkring sine faktasjekker, om metode, finansiering og samarbeid. Dette gir offentligheten innsikt i hvordan Faktisk forvalter sitt oppdrag, og bygger, etter utvalgets mening, nødvendig tillit. PFU har heller ingen dokumentasjon som tyder på at Facebook-samarbeidet påvirker redaksjonelle valg, eller at Faktisk prioriterer faktasjekk av artikler som ikke utgis av egne eiere.» Les mer.
Skjult opptak
Trav365 gikk fri fra en påstand om skjult opptak av et møte. Midt-Norge Travforbund hadde et digitalt informasjonsmøte, der 23 ledere for lokale travlag og fem gjester deltok. Trav365 skrev fem artikler om det som skjedde under møtet.
PFU kunne ikke se at det var dokumentert at Trav365 hadde bedrevet skjult opptak i strid med VVP 3.10. PFU mente informasjonsmøtet hadde offentlig interesse, og at det som ble publisert var saklig og faktabasert. Videre var redaksjonen etter møtet i kontakt med klager for å få kommentar til opplysningene som ble fremlagt. Les mer.
Ulykke
Glåmdalen omtalte en bilulykke, der det også ble publisert bilder fra ulykken. Klager reagerte, fordi familie og venner skal ha gjenkjent bilen hans ut fra bildene. Glåmdalen var informert av politiet om at de involverte bare var lettere skadet. Det er et forhold som tilsier større frihet til å rapportere opplysninger og bilder enn hvis det for eksempel var snakk om en dødsulykke.
Selv om PFU minnet om at pressen skal være varsom med bildebruken i omtale av ulykker, så mente PFU at Glåmdalens artikkel var nøktern, ikke direkte identifiserende og innenfor det en avis må kunne publisere fra en slik ulykke. Les mer.
Identifisering
NRK identifiserte to menn på 24 og 23 år som i tingretten ble dømt til henholdsvis 20- og 15-års forvaring for drap. Mennene ble identifisert med navn og bilde. Det ble opplyst at dommen var anket.
Klager reagerte på identifiseringen av 23-åringen. Det ble vist til tre forhold: Dommen var ikke rettskraftig, klientens unge alder og diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet. PFU mente identifiseringen var berettiget og viste til forbrytelsens alvor, og at mannen var vurdert å være strafferettslig tilregnelig. Les mer.
