Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Siden 1993 har Institutt for journalistikk (IJ) arrangert såkalte Start-kurs for journalister. Kurset gir grunnkunnskap i journalistikk til redaksjonelle medarbeidere uten formell journalistutdanning, og bidrar dermed til at mediehusene kan ansette folk utenfor bransjen.
I slutten av august arrangerer IJ sitt 57. kurs, og ikke bare er det fullbooket, men det har også vært rekordmange søkere, ifølge kursleder Trygve Aas Olsen.
– Det viser at det finnes mer enn nok jobber for journalister, sier Aas Olsen til Journalisten.
IJ har 14 påmeldte klare for høstens kurs, og like mange står på venteliste.
– Vi prøver å sette opp et nytt kurs utover høsten, slik at til sammen 40 journalister kan få tilbudet om Start-kurs i år, sier Aas Olsen.
Mangfoldig gruppe
For å delta på kurset må de påmeldte være medlem av NJ og være ansatt i et mediehus eller være frilansere.
Nesten alle som er påmeldt på det 57. kurset kommer fra lokalaviser rundt omkring i landet, med unntak av to stykker fra henholdsvis NRK og Vårt Land.
Deltagerne på høstens kurs har blant annet bakgrunn som barnevernspedagog, ergoterapeut, ingeniør, lektor, elektriker og desktypograf.
Aas Olsen er fornøyd med at deltagerne har ulik bakgrunn, og sier til Journalisten at han er opptatt av at journalistyrket skal være mangfoldig.
– Jeg ønsker å snakke opp mangfold på alle nivåer. At vi har folk som kommer fra andre deler av samfunnet, er generelt bra for journalistikken. Da får man frem andre blikk og erfaringer, sier han og tilføyer:
– En gang var jeg borti en frisør fra en lokalavis som deltok på Start-kurset. Hun var kjempeflink, superskarp og et fantastisk tilskudd til mangfoldet i redaksjonen sin.
Ikke siden 70- 80-tallet har det vært så stor etterspørsel etter ansatte med journalistisk kompetanse, ifølge Aas Olsen. Men trenden vi ser nå, kan fortsatt være midlertidig, mener han.
– Journalistyrket er alltid litt usikkert. Nå er mine barn voksne, men da de var yngre anbefalte jeg ikke at de skulle bli journalister. Det er kun to av de tjue siste årene at det har vært en skikkelig oppgangstid. Vi er på vei opp, ja, men hvor lenge kommer det til å vare?
Bedre arbeidsvilkår
IJ-leder Siri Skaalmo er enig med Aas Olsen i at situasjonen ikke nødvendigvis er langsiktig, selv om det akkurat nå er mangel på journalister.
– Jeg tilhører en generasjon som har en viss erfaring med dette. Journalistikk hadde vært likt lenge, så kom digitaliseringen, internett og mobiler. Da endret hele bransjen seg. Hvordan det kommer til å se ut om 5-10 år, vet vi ikke.
Likevel er Skaalmo positiv til den nye tendensen i mediebransjen. Hun mener det er særlig positivt for journalistenes arbeidsvilkår.
– Lederne må jobbe kontinuerlig med å utvikle seg for å klare å beholde de gode journalistene. De må gi de ansatte muligheten til å utvikle seg i jobben sin. Det er jo en klar sammenheng mellom trivsel og følelsen av å beherske sitt fag, sier Skaalmo.
Annonse
Praksisnær undervisning
Aas Olsen har som ambisjon at Start-kurset skal være en innføring i alt det journalistikken består av, i takt med samtiden. Kurset består av tre samlinger på fire dager, og legger vekt på presseetikk, kildekritikk, research, juss, intervjuteknikker og skrive-, video- og fotoferdigheter, forklarer Aas Olsen.
– Du blir aldri ferdigutdannet som journalist, men på kurset lærer du det som skal til for å tenke som en journalist: Observere med journalistbriller, være kritisk, analytisk, utøve journalistisk skjønn, og klare å fortelle historier i trå med samfunnsoppdraget og presseetikken.
Kurset er mindre teoretisk og legger vekt på praksisnær undervisning, tilføyer Aas Olsen.
– Når deltagerne for eksempel skal lære presseetikk, så jobber de med de samme konkrete sakene som blir behandlet av Pressens Faglige Utvalg som sitter på naborommet. Det er learning by doing.