En lærer, en elektriker og en barnevernspedagog. Nå er de journalister

– Det er utrolig spennende med en gruppe mennesker med så ulik bakgrunn. På første samling har vi gått inn i presseetikken og diskutert interessante temaer som troverdighet og integritet, sier Trygve Aas Olsen.

Rådgiveren ved Institutt for Journalistikk (IJ) leder det tradisjonsrike Start-kurset; det 57. i rekka.

Kurset er et tilbud til redaksjonelle medarbeidere uten formell journalistutdanning. Deltagerne på høstens kurs har blant annet bakgrunn som barnevernspedagog, ergoterapeut, ingeniør, elektriker, desktypograf og lærer.

De fleste kommer fra lokalaviser rundt omkring i landet, med unntak av to stykker fra henholdsvis NRK og Vårt Land.

– Det er alltid interessant å snakke om presseetikk med mennesker som har sine erfaringer fra andre steder enn journalistikken. Journalister er ikke alltid like flink til å se seg selv utenfra, sier Aas Olsen.

Fra elektriker til journalist

Én av deltagerne, Odin Nordtømme, kommer fra tettstedet Lysthaugen i Verdal. Han valgte å gå yrkesfag, slik mange andre han gikk på skole med, sier han til Journalisten. Etter å ha utdannet seg og jobbet som elektriker, fikk han lyst på et mindre risikofylt yrke.

– På sikkerhetskurs lærte vi blant annet om brannskadene elektrikere kan utsettes for, og risikoen for eksplosjoner i hus. Jeg tenkte at jeg heller hadde lyst på en kontorjobb, sier Nordtømme lattermildt.

Det var da han flyttet til Trondheim og startet på lektorutdanning ved NTNU. På siden fikk han jobb som helgevakt i avisa Innherred, etter at en venn av ham som jobbet i redaksjonen oppfordret ham til å søke på deltidsstillingen.

Nordtømme syntes med en gang at yrket som journalist var spennende, interessant og actionfylt, sier han.

– Det føltes som å komme hjem. Jeg har alltid vært en nyhetsjunkie og vært glad i å skrive.

Nå har han fått fulltidsstilling i avisa, og vurderer å forbli journalist i stedet for å satse på læreryrket. På Start-kurset håper han å lære mer om journalistens integritet og rolle, og generelt bli bedre kjent med journalistfaget, sier han.

Tre lærere

Tre av deltagerne på kurset har bakgrunn som lærere. Kristin Tangen Tolo fra telemarksavisa Varden har jobbet i 20 år på barne- og ungdomsskole som både kontakt- og faglærer. Hun har undervist alle fagene, men har en spesiell interesse for engelsk, norsk og musikk, forteller hun.

– Men innerst inne har jeg alltid hatt en drøm om å bli journalist, sier Tolo, og forteller at hun var veldig nært å satse på journalistikk da hun var yngre. Hennes mor, som var lærer, anbefalte henne å heller velge samme yrke som henne.

– Hun sa at læreryrket var et tryggere valg. Men i etterkant har jeg alltid hatt en tanke om at det var journalistikk jeg skulle ha satset på, tilføyer hun.

To uker på fulltid

Tolo har skrevet mye på fritiden, og jobbet med tekst i ulike sammenhenger gjennom livet, blant annet i forbindelse med musikk.

Samtidig som at hun hadde begynt å publisere innlegg i Bø blad, ble arbeidsvilkårene for lærere vanskeligere.

– Læreryrket er ikke slik det var. I 2022 er det en vanvittig stor jobb. Jeg vet om flere som velger å jobbe i reduserte stillinger for å få det til å gå rundt fordi det er så travelt, sier hun.

Med et ønske om nye utfordringer valgte hun å forlate læreryrket for å satse på journalistikk.

Hun søkte på jobb i Varden og fikk den. Nå har hun hatt jobben i to uker, og har allerede publisert saker, selv om det er mye annet å fokusere på i starten, sier hun.

– Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i Vardens systemer. Foreløpig er det den største utfordringen. Så tar det sikkert litt tid å finne sin journalistiske stil, som er noe vi snakker om her på kurset, sier hun, og påpeker at det hun foreløpig har lært om presseetikk på kurset har vært svært nyttig.

Trenger utfordring

I likhet med Tolo, var det nesten ved en tilfeldighet at Stine-Marte Konradsen ikke tok utdannelse i journalistikk etter fullført videregående skole. I stedet ble hun barnevernspedagog, og har jobbet med sosialt arbeid i ideelle organisasjoner de siste ti årene.

– Jeg er glad for det valget jeg tok og har fått gjort mye spennende i yrkeslivet. Men jeg klarte aldri å gi helt slipp på interessen for å skrive og formidle, sier hun.

I løpet av karrieren har Konradsen skrevet kronikker og bidrag for blant annet Fellesorganisasjonen (FO). Etter hun fikk en datter, flyttet hun til Trondheim, der hun begynte å frilanse for Helgelendingen ved siden av hovedjobben sin. Nå har hun fått fast jobb i mediehuset og sluttet som barnevernspedagog.

– Så ble jeg journalist likevel, etter ti år, sier hun fornøyd, og fortsetter:

– Jeg syns det er spennende å utfordre meg selv. Det er selvfølgelig mye å sette seg inn i, for eksempel hvis jeg skal dekke større konflikter som krever litt, men det er også det som gjør yrket så spennende, sier hun.

Da hun jobbet i barnevernstjenesten, hadde Konradsen få muligheter til å uttale seg i mediene på grunn av taushetsplikt og andre strenge retningslinjer. Men i likhet med journalistikken, måtte hun gjøre etiske vurderinger daglig, noe hun skal ta med seg inn i det nye yrket, sier hun.

Konradsen håper Start-kurset kan bidra til at hun kan ta på seg journalistbrillene og bli tryggere på presseetikk og pressejuss.

– Som journalist har man en aktiv rolle i lokalsamfunnet, og det er opp til meg hvordan å bruke det og hvem man velger å gi en stemme til. Jeg har lyst til å bidra positivt til lokalsamfunnet og prøve å utgjøre en forskjell, sier Konradsen.

LES OGSÅ:

Aldri har flere søkt seg til IJs journalistiske startkurs