Karl-Martin Bakke. Foto: Birgit Dannenberg

IJ-klubbene søkte bistand fra NJ

Mobbesakene har første prioritet på Institutt for Journalistikk, mener redaksjonsklubben.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Vi er enige i redaksjonsklubben om å snakke sammen og finne fram til et felles ståsted. Første prioritet for det videre arbeidet med arbeidsmiljøundersøkelsen er påstandene om mobbing, sier Karl-Martin Bakke, leder i NJ-klubben på IJ.

Klubben hadde invitert NJs arbeidsmiljøekspert Bente Sabel til et møte i formiddag for sammen å gå gjennom arbeidsmiljøundersøkelsen, der det blant annet framgår at fire medarbeidere på instituttet føler seg mobbet.

– Det er nulltoleranse for mobbing, og vi må finne ut av dette. Vi er ikke sikre på hvordan vi skal gå videre, men kanskje vil vi be Bjørg Aase Sørensen ved Arbeidsforskningsinsituttet (AFI) om hjelp siden hun jo også har hatt personlige intervjuer med de ansatte. Vi må vite hva dette er, og vi må i gang umiddelbart, sier Bakke.

«Sutrerne» og «Teknologifantastene»

– I sluttrapporten fra AFI går det fram at det er motsetninger internt på IJ mellom yngre og eldre medarbeidere, mellom det som kalles «sutrerne» og de yngre «teknologifantastene». Er det slik?

– Nei, dette er ikke så enkelt som at det dreier seg om yngre og eldre. Vi må jobbe med å finne en felles forståelse av hva IJ skal være, vi må finne en felles faglig plattform, og vi må se på interne kommunikasjonsformer og forholdet til ledelsen, sier Bakke.

Han opplyser at NJ-klubben nå vil søke nærmere kontakt med den øvrige fagstaben (Redaktørforeningen) på IJ for å drøfte miljøundersøkelsen.

Matt stemning

Også NJs arbeidsmiljøekspert, Bente Sabel, mener hele fagstaben må søke fram til samarbeid og omforente synspunkter på hva som skal gjøres for å løse de problemer IJ er oppe i. Etter at hun var til stede på NJ-klubbens møte, hadde hun et tilsvarende møte med de medarbeiderne i fagstaben som er med i Redaktørforeningen.

– Mitt inntrykk er at alle i fagstaben ser verdien av at de samarbeider best mulig. De vurderer nå de ulike tiltak som må settes inn, blant annet forslagene til oppfølging som ligger i AFI-rapporten, og så er det møte i kontaktutvalget i neste uke, sier Sabel.

– Hva er ditt inntrykk av stemningen på IJ?

– Matt. Stemningen er litt matt, sier hun.

Legger videre løp

IJ-leder Trine Østlyngen sier at arbeidet med arbeidsmiljøundersøkelsen er blitt forsinket fordi sluttrapporten fra AFI ble levert for sent. Nå legges det et løp for behandling av saken så fort som mulig.

Etter at de ansatte fikk rapporten tidligere i uken, har den nå vært behandlet i ansattegruppene på IJ. Kontaktutvalget skal så gå igjennom innspill fra ansattegruppene på et møte i neste uke og deretter vil det bli innkalt til et allmøte for å drøfte saken og legge det videre løpet.

– Dette er helt i tråd med de planer vi opprinnelig hadde, sier Østlyngen.

Tolker funnene fra juni

Utgangspunktet for diskusjonene om arbeidsmiljøet på IJ er undersøkelsen som ble lagt fram i midten av juni i fjor, der fire medarbeidere sier de føler seg mobbet. Dette utdypes i sluttrapporten som AFI-forskerne avga til IJ mandag og der de analyser og tolker de funn som finnes i junirapporten.

I sluttrapporten heter det at IJ er en mindre arbeidsplass, og «derfor blir prosentandelen lett ganske høy». Forskerne peker imidlertid på at uansett er mobbepåstandene en utfordring som man må forholde seg aktivt til.

I de muntlige samtalene med hver enkelt IJ-medarbeider ble det stilt spørsmål om dette var et overraskende resultat, og noen ville vite mer om hva som ligger i begrepet mobbing, om det er en viss regelmessighet, om det er atferd som det er vanskelig å verge seg mot og om denne atferden forekommer over noe tid og/eller med konsekvenser over tid.

Samtaler bekrefter dobbeltheten

«Flere valgte å si at det kanskje var en del som kunne ha slike erfaringer, andre forholdt seg spørrende om det kunne være tilfelle. Det er naturligvis slik at de/den som svarer at det har vært utilbørlig atferd, har definisjonsretten,» heter det i sluttrapporten.

Sluttrapporten byr på en bred gjennomgang av de personlige samtalene i tillegg til selve undersøkelsen fra juni. Forskerne mener at samtalene på mange måter bekrefter dobbeltheten i opplevelsen av arbeidsplassen og arbeidsmiljøet:

«På oppgavenivå opplever en at en behersker det man gjør og at oppgavene er meningsfylte og viktige. Oppgavene gir også arbeidsglede. På den andre siden viser data fra samtalene hvordan forholdet mellom forutsigbarhet, rolleklarhet, krav og troverdighet/tillit skaper og vedlikeholder en opplevelse av å være i en låst situasjon preget av fragmentering».

Powered by Labrador CMS