Presseorganisasjonene reagerer negativt på Justisdepartementets forslag til en ny forskrift som kan få betydning for krimjournalistikken.
Politiregisterforskriften skal blant annet regulere hvordan politiet og påtalemyndigheten forholder seg til mediene og offentligheten. For mediene betyr det at den kan få konsekvenser for innsynsmuligheter i krimsaker fra anmeldelse til ferdig dom.
– Tynt arbeid
Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag (NJ) har arbeidet med høringsuttalelsen på vegne av sin organisasjon. Bak uttalelsen står også Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening. Advokaten karakteriserer forslaget slik:
– Dette er dårlig og tynt arbeid. Presseorganisasjonene har såpass alvorlige innsigelser at departementet bør ta det til seg, sier Nyrud.
Kort høringsfrist
I høringssvaret skriver presseorganisasjonene at de er «skuffet» over at departementet «i altfor liten grad har gått inn i dette omfattende temaet». Nyrud er også kritisk til notatet ikke trekker inn flere utredninger fra blant annet Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen som berører temaet.
– Det er ekstra kritikkverdig at Justisdepartementet satte en kortere høringsfrist enn det som er vanlig på et så viktig tema, legger Nyrud til.
Forskjellsbehandling
Politiregisterforskriften skal erstatte 30 år gamle retningslinjer fra Riksadvokaten, samt praksisen som har utviklet seg i kjølvannet av dem. Nyrud mener at dagens praksis er bedre enn hva den nye forskriften legger opp til.
– Forskriften har for vid og uklar ordlyd, og går ikke inn i detaljer. Det jeg tenker kan skje med forskriften som er foreslått er at praktiseringen kan variere fra politidistrikt til politidistrikt. Det er fare for rettssikkerheten, og for at det vil gis ulik informasjon fra politi til publikum.
Ønsker svensk ordning
Medieorganisasjonene reagerer også på en rekke konkrete punkter i forslaget. Det viktigste er at departementet ikke utreder muligheten for å innføre svenskenes ordning med at alle etterforskningsdokumenter som skal legges fram i retten blir offentlige fra det tidspunkt en tiltale tas ut.
– Det er tidligere lovet at de skulle utrede det svenske systemet. Presseorganisasjonene mener at det svenske systemet ville vært det beste. Dette er ikke nevnt med ett ord i forslaget, og de begrunner heller ikke hvorfor de ikke gjør det, sier NJ-advokaten.
Blant de andre punktene det reageres på er:
• at innholdet i ikke anmeldelser ikke bør utleveres før disse er nærmere undersøkt.
• at det ikke foreslås konkrete forslag til hvordan innsyn i siktelser skal reguleres
• at departementet foreslår at påtalemyndigheten helt eller delvis kan forby offentlig gjengivelse av tiltalebeslutninger hvis de ikke er forkynt
• at det ikke foreslås bestemmelser om offentliggjøring av bevisoppgaver og fremdriftsplaner
• at departementet signaliserer strengere regler om utlevering av dommer, samt
• at det ikke er laget klare klageregler for pressen.
Håper de snur
Nyrud mener det ikke er for sent for departementet å snu. I det 11 sider lange høringssvaret til Justisdepartementet foreslår presseorganisasjonene nye ordlyder.
– Vi ser at de har snudd tidligere i andre saker.
Kommenterer ikke
Kommunikasjonsrådgiver Andreas Lorange i justisdepartementet skriver i en e-post at de vil foreta en bred gjennomgang av alle høringsuttalelsene, inkludert den fra presseorganisasjonene.
– Høringen er ikke over. Derfor kan vi ikke på det nåværende tidspunkt ta stilling til konkrete innspill fra de enkelte instansene, heter det i e-posten.
