Pressens kilder bør underlegges bevisforbud

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
• Innlegget ble først publisert hos Rett24. Gjengitt med tillatelse.

Til tross for at vernet ansees som en menneskerettighet, ser vi stadige eksempler på at lovgiver ofrer kildevernet i kampen for å bekjempe terror og annen alvorlig kriminalitet. For eksempel ligger Sverige langt foran oss i løypa når det gjelder vernet om kilder som har viktig informasjon å komme med.

Norsk Journalistlags (NJ) kildevernmodell inneholder tre hovedelementer, og tar utgangspunkt i det gode arbeidet som Kulturdepartementet og Straffeprosesslovutvalget har startet, og som de andre presseorganisasjonene har støttet.

Første element i modellen er å lovfeste en taushetsplikt om kildens identitet i medieansvarsloven. En slik taushetsplikt for journalister vil da gjelde overfor alle offentlige myndigheter og private virksomheter. Taushetsplikten skal vernes med et straffesanksjonert etterforskningsforbud, slik at blant annet politiet ikke kan foreta undersøkelser for å finne en anonym kilde. I Sverige er taushetsplikten og etterforskningsforbudet to sider av samme sak.

Andre element i modellen vår gjelder det prosessrettslige kildevernet, altså det som gjelder overfor domstolen. Her ønsker vi at det etableres et bevisforbud i prosesslovgivningen. Da vil det bli forbudt å benytte informasjon som kan avsløre en kilde, som bevis gjennom hele rettshåndhevelsen. Forbudet vil da ikke bare være knyttet opp til rettsforhandlinger, slik det er i dag, men også ved etterforskningsmetoder som ransaking, beslag og ikke minst politiets skjulte tvangsmidler.

LES OGSÅ:

Vil endre kildevernet

I NJs modell foreslår vi for det tredje at taushetsplikten, etterforskningsforbudet og bevisforbudet skal behandles etter de samme svært strenge kriteriene for når det kan vurderes unntak fra kildevernet. I lys av streng rettspraksis fra Høyesterett og EMD, vil det kun i helt ekstraordinære tilfeller være adgang til svært restriktive unntak.

Dette kan bare gjøres i særlige tilfeller dersom det foreligger et altoverveiende samfunnsmessig behov for det. Dette vil i praksis innebære at unntak kun kan skje der det allerede vil følge av annen lovgivning at journalister vil ha en plikt til å oppgi kildens identitet. For eksempel for å forhindre at noen blir drept.

I vurderingen skal det legges vekt på den langsiktige nedkjølende effekten ethvert inngrep i kildevernet vil ha. Opplysninger om kildens identitet skal under enhver omstendighet være avgjørende for sakens opplysning, og ikke kunne fremskaffes på annen måte.

Denne nye kildevernmodellen vil etter vår mening være ett sted i riktig retning for å ivareta den fri og åpne informasjonsformidlingen og meningsdannelsen, som Ytringsfrihetskommisjonen har i sitt mandat å beskytte i fremtidig lovgivning.