Vil endre kildevernet

Det er i et innspill til Ytringsfrihetskommisjonen at Norsk Journalistlag (NJ) foreslår en helhetlig modell for kildevernet. Medieansvarsloven trådte i kraft i fjor sommer og man forsøker nå å samle reglene om redaksjonell frihet, redaktøransvar og kildevern.

– NJ sitt hovedinnspill er å konkret fremme forslag om hvordan man skal sette sammen en endringer i medieansvarsloven, og med nye bestemmelser i straffeprosessloven og tvisteloven, sier advokat i NJ, Ina Lindahl Nyrud, til Journalisten.

Endringene innebærer blant annet et bevis- og etterforskningsforbud, som ved et tidlig tidspunkt kan hindre myndigheter eller politi å avsløre kilder.

Nyrud tror ønskene om endringer er realistiske og viser til at Kulturdepartementet har vært tydelige på at kildevernet må bedres.

– Det som er utfordrende for oss er politiets skjulte tvangsmidler. Det er særlig der regelverket trenger fornyelse. Politiet har stadig nye metoder, og så har man etterretningens digitale grenseforsvar, sier NJ-advokaten og legger til:

– I den nye etterretningstjenesteloven er det snakk om å gi dem nye midler og kommunikasjonskontroll, og mye vi ikke får vite så mye om. Det er der presset mot kildevernet ligger. Da vil man begrense adgangen gjennom hele rettsprosessen og reglene vil også bli knyttet til skjulte tvangsmidler. Man vil for eksempel kunne hindre ransaking og beslag på et tidligere tidspunkt.

Vil kunne stoppe kildeavsløringer

Dersom NJ får viljen sin vil det bli innført generell taushetsplikt om kildens identitet samtidig som man får et etterforskningsforbud som i Sverige. Det vil i så fall innebære at hverken domstoler eller offentlige myndigheter vil har rett til å foreta undersøkelser for å avsløre en kilde.

LES OGSÅ:

Dette er den nye digitale kildevernplakaten

– I Sverige er taushetsplikten og etterforskningsforbudet to sider av samme sak. For at etterforskningsforbudet skal være reelt, må eventuelle overskridelser straffesanksjoneres, sier Nyrud.

Det å kunne hindre kildeavslørende inngripener tidlig kan vise seg å bli viktig for norske journalister. En sak som kunne utspilt seg annerledes dersom NJ sin nye modell allerede hadde vært implementert, er Ulrik Imtiaz Rolfsens møte med PST tilbake i 2015. Den gangen tok PST beslag i filmopptak i Rolfsens hjem etter at han hadde filmet en 18-åring som var på vei til krigen i Syria.

Ville trolig ha stoppet PST

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, sier til Journalisten at et etterforskningsforbud trolig ville ha medført at Rolfsen ikke ble utsatt for ransakelse og beslag av filmmateriale. NR var partshjelper for Rolfsen i Høyesterett da de omsider vant på alle punkter og retten opphevet PST sitt beslag.

– Dette endte jo med at Høyesterett slo fast at PST ikke hadde krav på innsyn i materialet. Men selv om Rolfsen fikk rett betyr ikke det at saken var uten skadevirkninger, sier Jensen.

Bare det at politiet har gått inn i en redaksjon, der det å beskytte kildene er selve grunnlaget for journalistisk arbeid, kan bidra til at kildene blir mer tilbakeholdne, ifølge Jensen.

– Et tydelig etterforskningsforbud kunne ha gjort at det ikke ville ha skjedd og at skaden ikke ville ha oppstått, sier han.

Den gangen sa PST at målet med beslaget ikke var å avdekke kilden til et TV-program og ramme regissøren, men måten de gjorde et på et forsøk på å krenke kildevernet, sier Jensen.

Norsk Redaktørforening støtter for øvrig NJs innspill til Ytringsfrihetskommisjonen og vil også komme med egne innspill siden.