Debatt:
«Varslere spiller en viktig rolle i å avsløre kritikkverdige forhold som kan skade allmenne interesser, medborgeres og samfunnets velferd», skriver NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud.
Vernet av varslere må bli mer robust
Bør tas rettslige grep for bedre vern av varslere.
Nye varslingsregler som nå foreslås, må etter Norsk Journalistlags mening ha et tosidig formål: Å gi bedre vern av varslere, og i tillegg bidra til at kritikkverdige forhold i større grad enn i dag avdekkes og opphører. Vi mener forslaget fra Varslingsutvalget (NOU 2018:6) anerkjenner varsleren, og at samfunnsnytten av varsling fremheves . Vi antar derfor at dette vil være med på å skape økt åpenhet, og føre til at færre vil avskrekkes fra å varsle om kritikkverdige forhold av frykt for represalier.
Varslere spiller en viktig rolle i å avsløre kritikkverdige forhold som kan skade allmenne interesser, medborgeres og samfunnets velferd. Hvis det ikke gripes inn i slike forhold, kan de i visse tilfeller medføre alvorlig svekkelse av det som tjener allmennheten. Varslere bidrar derfor til å forebygge skader og avsløre trusler mot offentlighetens interesser, som ellers ville ha forblitt skjult. Varsling er således en samfunnsnyttig avdekkingsmekanisme i norske virksomheter. Hvordan vi forholder oss til varsling, handler til syvende og sist om hva slags samfunn vi vil ha.
Etter vårt syn bør det likevel tas rettslige grep for at vernet om varslere kan bli enda mer robust. Kritikkverdige forhold kan forekomme i alle virksomheter, uansett om de er offentlige eller private, små eller store. Vi mener derfor for det første, i likhet med utvalgets mindretall, at varslervernkretsen må utvides til også å omfatte tillitsvalgte i organisasjoner, samt oppdragstakere og frilansere. Tillitsvalgte er ofte de første til å få kjennskap til kritikkverdige forhold. De er således i en privilegert situasjon når det gjelder å underrette de som kan løse problemet. Det er i tillegg grunnlag for varslervern av andre med nær tilknytning til en virksomhet, som oppdragstakere og frilansere. De vil i utgangspunktet kunne ha samme mulighet til å oppdage kritikkverdige forhold og ha behov for det samme varslervernet som ansatte.
For det andre mener vi utvalgets forslag om hva som skal omfattes av begrepet «kritikkverdige forhold», er for snevert. Dersom hensikten med ny lovgivning skal være å fange opp forhold som har en viss generell interesse, for eksempel at det er et problem som gjelder flere, mener vi det er viktige og relevante forhold som er uttelatt i utvalgets opplisting. Vi foreslår for eksempel at ikke bare «økonomisk kriminalitet» skal omfattes, men alle typer kriminelle handlinger, for eksempel vinnings- og voldskriminalitet, narkotikaforbrytelser, skadeverk etc.
Vi støtter for det tredje mindretallets forslag om innføring av forbud mot at arbeidsgiver iverksetter tiltak for å avdekke identiteten til varslere som har krav på beskyttelse gjennom taushetsplikten i arbeidsmiljøloven. Skal offentlige myndigheters taushetsplikt om varslerens identitet ha noen hensikt, må også vedkommendes arbeidsgiver pålegges det samme. Ellers blir vernet illusorisk.
Ekstern varsling til redaktørstyrte, journalistiske medier eller frilansjournalister oppstår nesten alltid som bieffekt av kildevernet. Journalister opptrer i slike situasjoner som «skjold», slik at varsleren kan forbli anonym. Kildevernet gir altså trygghet rundt relasjonen mellom journalist og kilde. Mottakersystemet for informasjonen må derfor være solid, for at varsleren skal våge å være anonym informant til mediene. Slik vi ser det videre arbeidet, må varslervernet i større grad enn i dag sees i sammenheng med styrkingen av kildevernet. En mulig løsning kan være den svenske ordningen med «repressalieförbud», som innebærer et forbud mot at det å gi opplysninger til mediet generelt skal medføre negative konsekvenser for yteren.
Også i fugleverdenen finnes varslere. De er sjeldne her i landet. Vi får håpe de nye varslerreglene innebærer at varslere ikke forblir en sjelden fugl i arbeidslivet og samfunnslivet for øvrig
