De siste ti årene har Pressens Faglige Utvalg (PFU) felt mediene 32 ganger for ikke å ha fulgt godt nok med på kommentarfeltene. Onsdag ble Østlands-Posten (ØP) felt på grunn av to kommentarer som PFU mente brøt med god presseskikk.
Leserkommentarene i ØP ble publisert under en skarpt vinklet sak om husbygging. PFU har tidligere oppfordret mediene til å følge ekstra godt med i saker som er personlige og hardt vinklet. I dette tilfellet hadde ØP også slettet flere innlegg, men ikke nok.
To kommentarer der lesere karakteriserte husbyggingen og prosessen som ulovlig/kriminell og bevisst løgn, ble stående. Dette er sterke beskyldninger som utløser VVP 4.14. Kommentarer som utløser 4.14, må fjernes så raskt som mulig. I VVP 4.17 står det: «Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk». Avisen ble felt på 4.17.
Les mer: Østlands-Posten
Publiseringsmakt
I møte med kilder og kontakter må mediene være bevisst på sin publiseringsmakt. Lyngdals Avis misbrukte denne makten. I en lederartikkel hadde avisen kritisert Lyngdal kommune. Kommunen reagerte på artikkelen og sendte en epost til redaksjonen, der det ble påpekt flere angivelige feil. Uten å ta kontakt med kommunen omtalte avisen eposten i en ny artikkel, der også avisens redaktør ble intervjuet og avviste feilene.
Ikke greit, sa PFU, som mente avisen burde kontaktet kommunen før publisering og klargjort at de ville lage journalistikk på eposten. Det ble vist til VVP 3.3, som handler om å klargjøre premisser.
Les mer: Lyngdals Avis
Når den angrepne ikke vil svare
Selv om den angrepne ikke vil svare, er det ikke fritt frem for mediene. Rammende påstander stiller store krav til avisenes kildebruk og opplysningskontroll, jf. VVP 3.2.
Folkebladet publiserte en sak der foreldre reagerte på at styreren i en barnehage hadde dratt på jobb etter et bybesøk. Foreldre, som hadde sett bilder i sosiale medier, ønsket å holde barna sine hjemme, og uttalte at det var skjødesløst å dra på «heisatur» til en by med høyt smittetrykk. Styreren ville ikke svare, men viste til kommuneledelsen som hevdet at alle smittevernråd ble fulgt.
PFU viste til hvor hardt omtalen rammet, og mente Folkebladet skulle gjort mer for å kontrollere kildenes påstander. På hvilken måte var dette en heisatur? Hadde avisen sett bildene selv? For PFU fremstod påstandene om klager som udokumenterte, og utvalget mente avisen ikke hadde et kildegrunnlag som berettiget en så rammende omtale. Det ble brudd på VVP 3.2.
Les mer: Folkebladet
Omtale av rettssaker
Det var flere klagesaker i PFU på onsdag som gjaldt omtale av rettssaker. Og her ble det flere fellelser.
Det er i utgangspunktet ikke et krav å innhente samtidig imøtegåelse ved rettsavgjørelser, ettersom kontradiksjon er en del av den rettslige prosessen. Men dersom det kommer sterke beskyldninger mot tredjepart (er) som ikke er del av rettsprosessen, må det hentes inn samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Dette ble problemet for avisa Nordlys.
Nordlys dekket en rettssak der en tidligere lærer saksøkte kommunen for det hun mente var ulovlig oppsigelse. En gruppe lærere, som ikke var part i rettssaken, ble utsatt for sterke beskyldinger. Lærerne var ikke kontaktet og beskyldingene ble stående uimotsagt. PFU mente at denne gruppen skulle bli gitt mulighet til å svare på beskyldingene. Det ble brudd på VVP 4.14.
Les mer: Nordlys
Når omtalen gjelder konkursinnberetninger, må man innhente samtidig imøtegåelse om det fremkommer sterke beskyldninger. En konkursinnberetning representerer bare en part i saken, og er å anse som et partsinnlegg. PFU felte Rana Blad på VVP 4.14 i en slik sak. Avisen ble også felt på VVP 4.5 fordi omtalen bar preg av forhåndsdom.
Les mer: Rana Blad
iFinnmark ble også felt for sin omtale av en rettssak. Rettssaken omhandlet barn, og fellelsen gikk ut på at det var for detaljert ettersom barnet kunne være identifisert overfor sin omgangskrets, jf. VVP 4.8.
«Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.»
Les mer: iFinnmark
Klassisk 3.2 og 4.14
Avisa Nordre publiserte en nyhetsartikkel som omhandlet en klage fra Norges Miljøvernforbund (NMF). Avisen siterte fra klagen der det ble påstått at et beitelag opptrådte manipulerende og bedrev bedrageri. Beskyldningen om bedrageri ble stående uimotsagt og ble heller ikke kontrollert. VVP 3.2 og VVP 4.14 blir ofte kalt tvillingpunkter. Dette fordi den som blir utsatt for kritikk ofte også er en sentral kilde i saken.
Les mer: Nordre
Redaktørens ansvar
Namdalsavisa fikk kritikk under onsdagens møte. En person som ble intervjuet ga private opplysninger om en tredjepart. Denne personen reagerte og klaget til PFU.
PFU merket seg at avisen trodde klager hadde godkjent omtalen. Likevel er det redaksjonen som bærer ansvaret for publiseringen. I dette tilfellet skulle avisen forsikret seg om at det var greit å publisere opplysningene. Slik utvalget ser det, var ikke opplysningene av en slik betydning at de trumfer hensynet til klagers privatliv, jf. VVP 4.3, sa PFU.
Det ble kritikk fordi utvalget så at avisen handlet raskt da den ble kjent med klagers reaksjon, og fordi opplysningene ikke lenger er tilgjengelige på nett.
Les mer: Namdalsavisa
Etter en samlet vurdering, ikke brudd
Avisa Innherred, NRK, Dagens Næringsliv og Smaalenenes Avis gikk fri etter en samlet vurdering. Det betyr at utvalget var noe kritisk, men ikke nok til at det ble en fellelse.
Innherred omtalte en voldshendelse på en ungdomsskole der to personer var involvert. Skolen var stor og PFU mente det var akseptabelt å informere om skole og klassetrinn. Utvalget var imidlertid noe i tvil når det gjaldt avisens detaljerte informasjon om skade, en skade som for en kort periode var å oppfatte som et identifiserende kjennetegn.
Likevel kom PFU frem til at dette ikke var et brudd på god presseskikk. Skolen hadde over tid hatt flere episoder, og elevundersøkelser viste høye tall for mobbing. Dette gjorde at utvalget landet på at informasjonsbehovet i dette tilfellet veide tyngre enn faren for en viss grad av identifisering utover den krets som fra før er kjent med episoden.
Les mer: Innherred
NRK Brennpunkt gikk fri i en klage fra Ørsnes privatskole. Utvalget var litt i tvil når det gjaldt VVP 4.14 og 4.15, idet privatskolen fikk noe kort frist på å komme med samtidig imøtegåelse til påstander i en ny bekymringsmelding. Og NRK ikke var spesielt rause da skolen ønsket et tilsvar publisert på Ytring. Likevel ble det ikke brudd. Utvalget merket seg at NRK hadde kontakt med klager i over ett år før publisering av programmet, og hadde slik sett fått mange og gode muligheter til å stille opp og bidra i programmet.
Les mer: NRK
Dagens Næringsliv gikk fri i en klage fra Bjørvika Apartments. Utvalget var noe i tvil da omtalen var preget av en del unøyaktigheter og feilaktige titler. Avisen hadde imidlertid rettet. Spørsmålet for PFU ble hvor rammende feilene var, og utvalget mente det i sum ikke var alvorlige nok til et brudd på god presseskikk.
Les mer: Dagens Næringsliv
Smaalenenes Avis publiserte en reportasje om en yrkeskriminell som hadde blitt utsatt for vold av far i oppveksten. Mannen hadde fått voldsoffererstatning. Mannen var omtalt med fornavn og bilde. Også moren stod frem med fornavn og bilde.
Klager var far, som reagerte på at han i artikkelen ble identifisert gjennom bilder av mor og sønn. PFU var noe i tvil, og mente avisen kunne vært noe mer varsomme, gitt den rammende omtalen. Likevel mente utvalget at informasjonsbehovet i saken veide tyngre enn hensynet til faren for identifisering.
Les mer: Smaalenenes Avis
Helt fri – ingen kritikk fra PFU
Filter Nyheter ble klaget inn på grunn av identifisering av en mann redaksjonen omtalte som en som var kjent fra nynazistmiljøer og dømt for rasistisk vold. Klager mente det ikke forelå et berettiget informasjonsbehov, og viste til at dommen var sju år gammel. PFU mener det er i offentlighetens interesse å få vite hvilke personer som er sentrale pådrivere i de omtalte nynazistmiljøer, og Filter Nyheter hadde godtgjort at klager er en slik sentral person.
Les mer: Filter Nyheter
Fremover dekket en sak om ansettelse av ny havnedirektør. Det ble opplyst at en person trakk seg fra havnestyret fordi han var uenig i ansettelsen. Dagen etter kom det også frem at denne personen hadde vært søker til stillingen. Klager var Narvik havn KF ved styreleder, som blant annet reagerte på at ikke avisen fikk frem dette i første publisering.
PFU mente så absolutt at det er viktig å få frem at en som kritiserer en ansettelse, selv har vært søker. Men PFU fant ingen holdepunkter for at Fremover hadde forsøkt å holde tilbake denne opplysningen. Avisen omtalte at mannen hadde vært søker, så snart det ble kjent for redaksjonen.
Les mer: Fremover
Agderposten gikk fri i en klage mot en lederartikkel, der klager mente det var publisert mange feil, og beskyldninger klager mente han skulle fått imøtegå. Blant annet en påstand om at klager skjelte ut folk. Utvalget var ikke enig, og viste til takhøyde i meningsjournalistikken, samt at klager hadde en rolle der han måtte akseptere debatt. Det ble vist til tilsvarsretten, jf. VVP 4.15.
Les mer: Agderposten
Her kan du lese alle PFUs uttalelser knyttet til brudd og/eller kritikk på 4.17 som gjelder kommentarfelt.
