De fleste av oss blir berørt av personlig kritikk. Man kan føle seg såret og krenket, men ofte vil det være en nødvendig del av ytringsfriheten.
Det finnes imidlertid grenser for hvor sårende og krenkende en ytring kan være. Trusler, hat og oppfordring til vold, er straffbart. Usanne beskyldinger og ytringer om en persons privatliv skal man være forsiktig med.
Hvor kritisk kan du være i en kommentar?
I en kommentar i Stavanger Aftenblad fikk en tidligere skribent gjennomgå. Den tidligere skribenten ble latterliggjort i form av sarkastiske formuleringer. PFU kunne forstå at skribenten (klager) reagerte, men mente likevel at omtalen var innenfor den takhøyde meningssjangerne må ha.
Klager ble i stedet henvist til tilsvarsretten, Vær varsom-plakaten (VVP) punkt 4.15, som handler om retten til å ta til orde i etterkant. Utvalget mente også at de som aktivt deltar i det offentlige ordskiftet i større grad må akseptere sterke meningsangrep enn de som ikke har søkt offentlighet.
Les mer: Stavanger Aftenblad
LES OGSÅ: «Fattigdomslykke»-kommentar ikke felt i PFU
Omtanke for pårørende
Også Firdaposten publiserte en kommentar som havnet i PFU. En journalist i Firdaposten omtalte en tidligere bekjent som hadde vært en del av rusmiljøet, og som nå var død.
Til tross for den gode intensjonen, mente utvalgets flertall at teksten var problematisk. Kommentaren var for identifiserende og nærgående, ikke bare overfor avdøde, men også pårørende som stod midt i en sorgprosess. Det ble brudd på omtankekravet, 4.1 i VVP.
Les mer: Firdaposten
Aldri et PFU uten 4.14.
Med 4.14 menes den samtidige imøtegåelsesretten. Den som beskyldes for noe, skal få en mulighet til å forsvare seg. For at imøtegåelsen skal bli god, må den angrepne få vite hva han eller hun beskyldes for. Her bærer mediene ansvaret for å være tydelige i kommunikasjonen overfor angrepet part. Tidens Krav ble felt i en slik sak.
Les mer: Tidens Krav
Den kritiserte har ikke krav på å få publisert alt man har svart redaksjonen, kravet er at mediet gjengir kjernen i svaret på de beskyldninger som fremmes. I tillegg er det viktig at imøtegåelsen publiseres samtidig med beskyldningene, og at den ikke utydelig lenkes til på nett. Sunnhordland gikk fri i en slik sak, selv om PFU mente presentasjonen av imøtegåelsen var noe svak i nettartikkelen. Dette ble imidlertid raskt rettet, noe som veide opp.
Les mer: Sunnhordland
Den kritiserte som kilde
Den som blir kritisert i en sak, har som regel et syn på saken det kan være viktig å få med seg. Mange ganger vil den angrepne også være en viktig kilde til kontroll av opplysninger. Utvalget har flere ganger uttalt at man ikke bare skal sitere kilder korrekt, men også – så langt det er mulig – sjekke ut om det kilden påstår er korrekt, jf. 3.2 i VVP. Stavanger Aftenblad ble felt i en slik sak på onsdag.
Det samme ble VG. En oppsiktsvekkende opplysning var ikke kontrollert tilstrekkelig, og den viste seg å være feil. VG ble også felt for at det tok for lang tid å rette opp feilen.
Tidens Krav ble også felt på 3.2, i tillegg til 4.14 som den nevnt over. Også her var opplysningskontrollen for svak og den ene partens versjon ble fremstilt som fakta. I tillegg mente PFU at avisen skulle opplyst om sin tilknytning til det saken handlet om, jf. 2.3, om å utvise åpenhet om bakenforliggende forhold som kan påvirke folks oppfatning av det journalistiske innholdet.
Omtale av barn og unge
Kravene til varsomhet skjerpes når mediene omtaler barn og unge, spesielt når barn og unge er omtalt i forbindelse med straffbare eller klanderverdige forhold.
Å omtale aktuelle hendelser er utfordrende, mye fordi man ikke har en full oversikt over hva som har skjedd. Avisene må derfor være varsomme med å opptre for konstaterende. Det er også strenge krav til anonymisering ved omtale av klanderverdige og straffbare forhold på et tidlig stadium i en sak. Kravene til varsomhet skjerpes ytterligere når de involverte er barn og unge, jf. 4.7 og 4.8. Dagbladet ble i onsdagens møte felt på grunn av for dårlig anonymisering i en slik nyhetssak.
Fædrelandsvennen var også innklaget på grunn av identifisering. Omtalen gjaldt en lege som gjentatte ganger hadde feilbehandlet pasienter, en feilbehandling som hadde fått alvorlige konsekvenser. PFU mente derfor det var presseetisk innenfor å informere publikum om legens navn.
PFU merket seg at avisen også hadde utvist varsomhet, gjennom ikke å publisere bilder av legen, og heller ikke bruke navnet på førstesiden eller i tittel og ingress.
Les mer: Fædrelandsvennen
Sitatstreken
«-Voldtatt over frysedisken» stod som tittel på en artikkel i Varden som handlet om en overgrepssak. Klager reagerte på tittelen, da det ikke fremgikk av artikkelen hvor sitatet stammet fra.
Det ble en diskusjon i PFU om sitatpraksis, og utvalget påpekte at Varden kunne tydeliggjort hvor påstanden stammer fra. Det var imidlertid dekning for tittelen i stoffet, og PFU kom derfor frem til – etter en samlet vurdering- at artikkelen var innenfor god presseskikk.
Les mer: Varden.
