Laila Anita Bertheussen klaget VG inn for PFU, og mente avisa skapte et inntrykk av at hun ble «tatt på fersken» av et PST-kamera utenfor boligen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Laila Anita Bertheussen klaget VG inn for PFU, og mente avisa skapte et inntrykk av at hun ble «tatt på fersken» av et PST-kamera utenfor boligen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Laila Anita Bertheussen fikk medhold i PFU-klage: Ny fellelse mot VG

Trakk opplysninger om «hemmelig» PST-kamera.

Publisert   Sist oppdatert

Klagen fra Laila Anita Bertheussen mot VG ble en sak for Pressens Faglige Utvalg under møtet onsdag 25. september.

Etter lang diskusjon landet utvalget på fellelse for to punkter i Vær varsom-plakaten: Punkt 3.2 om opplysningskontroll og 4.13 om beklagelse og rettelse av feilaktige opplysninger.

Bertheussen reagerte på en VG-artikkel fra 15. mars, med tittel «Opplysninger til VG: PST sikret bevis med hemmelig kamera».

– Inntrykk av «tatt på fersken»

I klagen, sendt via advokat John Christian Elden, mente Bertheussen at VG brøt Vær varsom-plakaten på en rekke punkter: Punkt 2.1, om redaktørens integritet og uavhengighet, 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde, 4.5 om forhåndsdom, 4.13 om rettelse og 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Bertheussen mente det var en uriktig opplysning at hun og familien ikke kjente til det aktuelle kameraet PST hadde satt opp.

– Klager mener VG skapte et inntrykk av at Bertheussen var «tatt på fersken», står det i PFU-sekretariatets oppsummering av klagen.

Etter fire uker trakk VG opplysningen om at det fantes et PST-kamera som var hemmelig for Bertheussen og samboeren, daværende justisminister Tor Mikkel Wara. Avisa erkjente feil i saken, men avviste presseetiske brudd.

– En veldig spesiell opplysning

Under behandlingen i PFU ble tiden det tok VG å rette opplysningen, grundig diskutert.

NRK-redaktør Stein Bjøntegård sa at han anså brudd på punkt 3.2 om opplysningskontroll for klart. Han mente også at fire uker var altfor lang tid før VG gikk ut med rettelse.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor det tar fire uker før en rettelse. De fikk tydeligvis ingen til å bekrefte opplysningen. Dette er en veldig spesiell opplysning; å overvåke landets justisminister uten at han vet om det. De skulle ha beklaget før, så vi kommer ikke unna 4.13, sa Bjøntegård.

– Kan ikke bare erfare

I tilsvaret til PFU argumenterte VG for at opplysningen ikke var sentral:

«VG skrev at de ikke var kjent med kameraet. Dette var ikke riktig, men ikke et sentralt poeng i saken. (…) Etter VGs syn er dette en opplysning som primært berørte politiets taktiske valg.»

Det var TV 2-redaktør Anne Weider Aasen, som ledet behandlingen, kritisk til:

– Når du kommer med en sånn faktaopplysning uten forbehold, at kameraet var ukjent for Wara og samboeren… Det er en helt annen type sak enn at det skulle være satt opp kameraer som de var informert om. Det er jo så rammende at det skal være helt korrekt. Man kan ikke bare erfare uten å være hundre prosent sikker i en sånn sak, sa Weider Aasen, selv om hun understreket at hun ikke kjenner til VGs forhold og tillit til kilden eller kildene.

PFU-medlem Nina Fjeldheim mente at VG mye tidligere burde lagt inn et forbehold i artikkelen, da advokat Elden sa til andre medier at han mente opplysningen om kameraet ikke stemte.

Andre fellelse på kort tid

Under forrige PFU-møte tidligere i høst ble VG felt på fem punkter for dekningen av dansevideoen med Trond Giske. Også avisas egen rapport om dekningen ble felt på to punkter, om hensyn til kilder.

Bertheussen ble i mars, dagen før VG-artikkelen om kameraet, siktet for overtredelse av straffelovens paragraf 225 bokstav b, å foreta noe som vekker mistanke for at en straffbar handling er begått uten at den er det, etter flere hendelser utenfor huset der hun bor sammen med Wara.

PST har nylig sendt sin innstilling til tiltale over til Riksadvokaten.

Journalisten sender behandlingen av alle de åpne sakene direkte fra dagens PFU-møte.