– Vår måte å jobbe på som journalister er med på å skape mistillit, stigmatisering, frykt, og forsterke forskjeller mellom mennesker, sier Lotte Rosdahl til Journalisten.
Den danske journalisten, medieutvikleren, underviseren og forfatteren er brennende opptatt av hvordan journalister kan jobbe på nye måter, for å dekke samfunnet mer inkluderende, mer mangfoldig og mer nyansert.
Rosdahl er aktuell med boka TrustJournalism, om den journalistiske metoden hun selv har utvikla, som skal supplere og korrigere journalistikken slik vi kjenner den i dag.
Mer tillit og forståelse
Metoden skal gi redskap til å skape mer inkludering og mangfold, og hun håper den vil bidra til et mediebilde som skaper tillit og forståelse i samfunnet. Vi spurte om hennes beste tips – les dem nederst i saken.
– Det er en rekke psykologiske mekanismer som påvirker oss, som vi ikke er bevisste på når vi jobber som journalister, sier Rosdahl.
Vi må erkjenne at det går galt og vi må forstå hvor det går galt. Det er viktig å kikke på oss selv, før vi i det hele tatt går i gang.
Blant annet mener hun journalister er for opptatt av konflikt og sensasjon, som er blant de vanligste nyhetskriteriene. Dette bidrar til at noen grupper oftere havner i konfliktfylte historier, og det påvirker dessuten alle valg, fra idéutvikling, til valg av ord, caser, debattanter og bilder, ifølge journalisten.
Det skjer også fordi journalister, som de fleste andre andre, deler inn mennesker i «oss» og «dem», eller inngrupper og utgrupper, som de kalles i psykologien, ut ifra hvem vi tenker vi har felles verdier med, og hvem vi føler oss forskjellige fra.
JOURNALISTENS SOMMERSKOLE:
- Med mange avlyste konferanser og festivaler i 2020, har det for mange vært mindre faglig påfyll.
- Vi gir deg «Journalistens sommerskole» med enkle tips og råd til hvordan du kan utvikle deg faglig i løpet av sommeren.
- Tredje del: Lag mer mangfoldig, inkluderende og nyansert journalistikk
– Bevissthet først
Disse inndelingene kan både gjøre at vi framstiller mennesker og grupper mer stereotypt og at de blir underrepresentert i mediene, men også at vi overser problemer innenfor gruppene vi kjenner oss mer igjen i.
– Vi må først og fremst være bevisste. Vi må erkjenne at det går galt og vi må forstå hvor det går galt. Det er viktig å kikke på oss selv, før vi i det hele tatt går i gang, sier Rosdahl, som er spesialist på mangfold og inkludering i mediene.
For å bli mer bevisst, anbefaler hun å tenke gjennom hvem en selv definerer som inngrupper og utgrupper, kanskje til og med lage ei liste en kan bruke aktivt for seg selv i jobben.
– Vi som journalister kan være med på å skape en relasjonsbro mellom mennesker hvis vi ønsker det. Det handler om å bidra til de beste vilkår for mennesker, uansett bakgrunn, sier Rosdahl.
En av teknikkene i boka hennes kaller hun klarhetsintervju, der man ønsker å skape klarhet og finne holdbare løsninger – gjerne ved å spørre dem som er rammet selv hva de ville gjort annerledes, og deretter ta forslagene deres videre til dem som har ansvaret. Intervjuteknikken kan brukes alt fra nyheter til debatter.
– Mennesker er raske med å dømme folk. Når vi intervjuer bør vi prøve å unngå misforståelser, og finne årsaker til at de har gjort noe.
Vil gi mennesker en stemme
I en årrekke har Rosdahl jobba som journalist innen det sosiale feltet, og er også en av pionerene innen konstruktiv journalistikk i Danmark. Metoden TrustJournalism utvikla hun i 2013, og underviser og holder foredrag om temaet.
Hun har tidligere vunnet flere priser i Danmark for inkluderende journalistikk, blant annet for prosjektet «Unge møder unge» i 2012, der 350 unge dansker med ulik etnisk bakgrunn, møttes til nasjonal «dialogkaffe», med mål om å avkrefte misforståelser og fordommer, og fremme forståelse og tillit.
– Jeg gikk inn i journalistikken for å gi mennesker en stemme. Mitt mål er å bidra til å skape et grunnlag for at alle mennesker kan få et bedre liv, uavhengig av sosial bakgrunn, kjønn, etnisitet, hudfarge, eller annet, sier Rosdahl.
Lotte Rosdahls tips til mer nyansert og mangfoldig journalistikk:
1) Bevissthet, bevissthet, bevissthet
Helt overordnet handler det om å bli langt mer bevisst på hvem som er i mediene, og hvordan de framstilles. For det bildet vi er med på å tegne av mennesker, miljøer og land, risikerer å forsterke fordommer og stereotypier, og dermed stigmatisere og grave grøfter.
Men på samme måte som at mediene er en del av problemet, er mitt budskap at mediene også er en del av løsninga, fordi nettopp mediene kan gi nyansene og innsikten som gjør at mennesker kan forstå og få tillit til dem som umiddelbart er forskjellig fra en selv. Vi skal fortsette å skrive om relevante problemer, uansett hvem det angår, men gjøre det langt mer nyansert, dyptgående og også med mulige løsninger.
Målet er å skape et mer nyansert, mangfoldig og sannferdig bilde av mennesker, miljøer og land.
2) Egne blindsoner
Mennesker inndeler ubevisst hverandre i «oss og dem» – det psykologer kaller for utgrupper og inngrupper. Tendensen er at man kan ha negative fordommer for sine utgrupper, mens man ser mennesker i sine inngrupper gjennom et mer rosenrødt skjær. Disse mekanismene er journalister, redaktører og fotografer også påvirka av.
Våre egne fordommer kan derfor komme til å stå i veien for at vi ser verden nyansert, så vi i i stedet framstiller den i det lyset vi selv ser den i.
Se derfor på hvem du opplever deg forskjellig fra og hvem du identifiserer deg med. Lag eventuelt ei liste med minst 20 punkter. Dette er med på å øke din bevissthet om dine egne blindsoner, og du kan bruke lista i ditt daglige arbeid.
Når vi skal vinne våre egne inn- og utgrupper, krever det at vi er ærlige og vet at dette er helt normalt og ikke pinlig. Tvert imot er det en øvelse i selvrefleksjon, som er med på å gjøre oss til bedre journalister.
3) Kategoriseringer
Som medier generaliserer vi ofte i våre historier. Selve formidlinga vår bygger på å sette mennesker, land og kontinenter i samme boks eller kategori. Kategorier gjør det enkelt for mottakerne å avkode hva en historie handler om, og kategoriene er til hjelp i arbeidet vårt.
Men bruken vår av kategorier kan være for forenklende, og de kan være generaliseringer som ikke er korrekte. Samtidig er de med på å framstille mennesker, miljøer og land unyansert, og kan dermed være med på å reprodusere stereotypier og forsterke fordommer.
Vær derfor kritisk overfor kategoriseringene dine. Husk nyanseringer, vis mangfoldigheten innenfor gruppa, og bruk fakta som tydelig viser hvor mange – eller få – det er snakk om.
4) Konflikttrapper
To av våre grunnleggende parametre for ei god historie er nyhetskriteriene konflikt og sensasjon. Det er samtidig disse historiene som prioriteres høyest. Konflikttrappa er en modell som viser hvordan konflikter trappes opp, og brukes primært som et redskap til å trappe ned og løse konflikter. Samtidig er den et redskap som viser hva som skjer når journalister jobber etter de to kriteriene.
Når vi jobber på konkflikttrappa, betyr det blant annet at mennesker framtilles i et sensasjonelt lys, og at grupper oftest kommer i mediene i forbindelse med problemer og dermed framstår negativt, unyansert og stereotypt.
5) Inkludering og mangfold i alle valg
I og med at selve grunnsteinene i arbeidet vårt kan være med på å forsterke fordommer og stereotypier, kommer dette til å påvirke alle valg vi tar, når vi går i gang med en oppgave. Enten det dreier seg om en nyhet, en reportasje, en podkast, en artikkel i et fagblad, eller annet.
Vær derfor bevisst på egne blindsoner, og på hvor du står i konflikttrappa i alle valgene du tar. Når du utvikler ideer, velger historier, og velger vinkel, case, kilder, debattanter, ord, og bilder, og stiller spørsmål.
Hvert valg er med på å skape et helhetsbilde av den gruppa du forteller om, og det er derfor viktig at du jobber nedenfor konflikttrappa, og tenker på nyanser og mangfold i alle valgene dine.
