Aftenposten friskmelder innholdsmarkedsføring

I fjor høst publiserte medieforskerne Ragnhild Kristine Olsen og Jens Barland en forstudie som viste at leserne sliter med å skille mellom redaksjonelt innhold og reklame som er bygget over samme lest. Det fikk Aftenposten til å kaste seg rundt og bestille en egen undersøkelse fra Opinion.

Les også: Leserne oppfatter reise­journalistikk som reklame

Leser kritisk

I alt er ti personer i alderen 26 til 54 år intervjuet. Det er like mange kvinner som menn med i undersøkelsen. Kun to av de spurte abonnerer på Aftenposten, og rundt halvparten er innom Aftenpostens nettside omtrent én gang daglig. Åtte av ti er innom Facebook daglig.

Undersøkelsen viser at deltagerne mener de er blitt vant med å se innholdsmarkedsføring og at de i større grad legger merke til det nå enn tidligere. De karakteriserer også merkingen av Aftenpostens kommersielle innhold som god, fordi dette skiller seg med blant annet med merkingen av farge. Samtidig mener de det er lett å oppdage tekstmerkingen. De ti mener også at annonsørinnholdet oppfattes som redelig og ærlig.

– Friskmelder Aftenposten nå innholdsmarkedføring?

– Ja, vi mener det. Leserne er obs på at det er annonser og leser innholdet mer kritisk. Det er positivt. Og så er det en framoverlent måte å lese en tekst på. Å få leserne inn i en tekst på gale premisser er uheldig for oss, uheldig for annonsørene og villedende for leserne, sier innholdssjef Lars Magne Sunnanå i Aftenposten Brand Studio til Journalisten.

Blir med forstudien

Han forklarer at dette er en forstudie, men siden det ikke er noen avvik blant de spurte gjør at en større kvantitativ undersøkelse ikke vil gi særlig nye funn. Sunnanå føler derfor at de i Aftenposten står på trygg grunn.

Det mente ikke Klassekampens tidligere kulturredaktør Håkon Flemmen da han i fjor høst skrev at: Jeg er lurt trill rundt - av Aftenposten. Han var langt inne i en artikkel før han forstod at det det var en annonse og hevdet merkingen for dårlig. Aftenpostens nyhetsredaktør Håkon Borud svarte med å skrive at: Aftenposten lurer ingen - Flemmen lurer seg selv.

Sunnanå sier at de syntes reaksjonen fra Flemmen var rar siden de etter flere hundre tusen sidevisninger på innholdsmarkedsføring og bare ifølge ham en håndfull med reaksjoner.

Her finner du mer av Journalistens dekning på feltet.

Må prøve seg fram

Selv om merkingen oppfattes som god er den likevel ikke hugget i stein. Og Sunnanå er ikke udelt positiv til en standardmerking for bransjen. Selv om de fleste er kommet et stykke på vei, er det likevel en del igjen.

– Vi må få mulighet til å teste forskjellig typer merking. Det vil være dumt å lage bransjestandarder før vi har testet ut mer og uten å ha fått tilbakemelding fra leserne. Derfor ville det være sunt om alle i bransjen deler tilbakemeldingene fra leserne slik at vi bidrar til en opplyst debatt om veien videre.

Så langt har Brand Studio hatt et tosifret antall kunder, og flere står i kø - uten at det er automatikk i at de slipper til. De må passe til profilene til Aftenposten og de øvrige regionavisene i Schibsted.

Ved nyttår hadde avdelingen levert på budsjett, uten at vi vet hva slags tall det er snakk om.