Det dritfine kontoret

INNSPILL: Du prøver å skvise ut et par ord til. Men øynene har satt fingrene på vent. Blikket har låst seg på brødsmulen i tastaturet.

Publisert Sist oppdatert

«Så, vi møtes igjen». Det er den samme smulen som lå fast mellom de klunkete og fettete W- og S-tastene i forrige uke. Nå har den sneket seg ned til space. Du spiser ikke brødskiver ved pulten engang. Den stammer sikkert fra fyren som jobbet der i fjor. For alt du vet, er det en størknet buse. Du vurderer sterkt å steine den, for verken saks eller papir har kunnet pirke den ut. I går filleristet du tastaturet opp ned. En kollega gikk forbi, stoppet opp, og fortsatte å gå i et litt høyere tempo. Nei, denne smulen har bestemt seg. Den er her for å bli. Og dette kontoret er ikke stort nok for dere begge.

 Men fortvil ikke. Hvem trenger det grå, gnistdrepende kontorlandskapet? Selvsagt bortsett fra forsørgere som har blitt slaver til tryggheten. Det er langt diggere å rendyrke det hedonistiske frilanslivet. Ikke bare har man den fleksible kontortiden, man har det fleksible kontoret. Noen mennesker bruker verden som lekeplass. Frilanseren har verden som kontorplass. Mulighetene er endeløse. Lag en pitch på takterrassen til et sentralt hotell i Paris, skriv i en whisky-bar med WiFi i California og fakturer fra en israelsk kafé i Himalaya. Men det er lett å gå seg vill i jungelen av arbeidsrom der ute, og før jeg avslører det perfekte kontoret, må jeg nesten legge fram de essensielle elementene som utgjør et drømmekontor.

 Først av alt: Stemningen. Ingenting er mer ideelt enn et behagelig rom fri fra distraksjoner. Nå er det ganske harmonisk med utsikt over Oslofjorden, men en fin utsikt kan være langt mer distraherende enn inspirerende. Temperatur, luftfuktighet og akustikk er nøkkelordene, og god ventilasjon som forhindrer trøtthet. Baderommet er faktisk ikke et dumt eksempel på den inspirerende og fredfulle stemningen som leder til en fruktbar arbeidsøkt.

 En annen faktor er lyset. Det er viktig med god belysning, og gjerne sollys, men altfor store vinduer fører, som nevnt tidligere, til en utsikt som kan bli distraherende. Kaldt dagslys er dog viktig, for man blir trøtt av altfor varm belysning. Heldigvis tilsvarer skjermens fargetemperatur dagslysets, så både datamaskiner og smarttelefoner lurer hjernen din til å holde deg våken i mørket. Vinduer er med andre ord totalt oppskrytt om man har et godt ventilasjonsanlegg. 

 Til slutt, er man ekstremt avhengig av en god sitteplass, noe som ikke nødvendigvis er forbeholdt en moderne og hyperøkologisk kontorstol. Det finnes flere alternativer. En god sofa kan funke. Også en strandstol. Jeg har både gode erfartinger med krakk og pilatesball - men det er lite som slår selve tronen. Tronen som befinner seg i alle hjem, i vært fall hos oss heldige i den vestlige verden.

 For selv om det er lett å la fantasien gå bananas når man konstruerer sitt drømmekontor, tror jeg de færreste har forstått at idealkontoret allerede finnes i hjemmet. Jeg oppdaget dette i tredjeklasse på barneskolen, da jeg for å utvide leketiden, bestemte meg for å gjøre lekser mens jeg dreit. Helt siden da har dassen min vært basen min. 

Tenk på det. Herlig fliseakustikk og fin temperatur. Ingen som forstyrrer. Ingen distraksjoner. Med mindre man har en bidet. Da går mye av tiden til å undre på hva faen man bruker den greia der til. Men én ting er sikkert. Jeg er sjelden så produktiv eller kreativ som når jeg sitter med buksene nede. Om jeg noen gang har svart på en mail, er det med stor sannsynlighet for at «mail sendt»-lyden var flushen. Jeg har fakturert derfra, gratulert derfra, og dessuten stammer mine artigste overskrifter, morsomte tweets og beste ideer fra dassen, det perfekte kontoret.

 Men nå har benene mine sovnet, så jeg må klappe sammen.

Powered by Labrador CMS