VALGPRATEN:

– Jeg sa opp jobben i Minerva i januar fordi jeg tenkte at dette valget bare blir traust, sier Jan Arild Snoen til Journalisten.
– Jeg sa opp jobben i Minerva i januar fordi jeg tenkte at dette valget bare blir traust, sier Jan Arild Snoen til Journalisten.

– Alle intervjuer Vedum, men han sier jo ingenting til noen av dem

Regjeringsvalget ser ut til å være avgjort, mener Jan Arild Snoen.

Publisert Sist oppdatert

I dagene frem mot valget publiserer Journalisten spørsmål og svar om stort og smått med politiske journalister fra hele landet.

Jan Arild Snoen er forfatter og fast bidragsyter i Aftenposten-spalten Medierevisjonen. Tidligere har han jobbet som journalist og kommentator i det konservative tidsskriftet Minerva.

– Hva er spesielt med årets valg og valgkamp?

– Det er uvanlig at regjeringsvalget ser ut til å være avgjort, i den forstand at det blir et regjeringsskifte. Fokuset blir et annet sted. Det betyr at dagens regjeringsparti havner på siden, og selv om vi fremdeles har statsministerduellene, så blir det litt rart med tre statsministerkandidater. Jeg kan ikke huske at vi har hatt det før heller.

– Hvorfor havnet, og hvorfor ble du værende, i politisk journalistikk?

– Jeg sa opp jobben i Minerva i januar fordi jeg tenkte at dette valget bare blir traust, dette gidder jeg ikke å følge med på, men jeg skriver jo fortsatt mine faste spalter. Jeg har bare ikke fast stilling lenger, men jeg følger jo med. Kanskje er det litt lettere for meg å se de store linjene istedenfor å kommentere disse drit kjedelige valgdebattene?

– Hvilken politiker kunne du tenkt deg å intervjue i dag om du fikk muligheten?

– Det kunne vært morsomt å intervjue Vedum. Alle intervjuer Vedum, men han sier jo ingenting til noen av dem. Problemet er at mange av de sentrale politikerne er så kontrollerte, de har vært politikere for lenge.

– Hvordan har jobben med å dekke valgkamp og valg forandret seg mens du har jobbet med det?

– Det er en økende grad av dette kravet om at politikere skal være så jævlig folkelig, jeg er er imot det og har skrevet om det i spalten min i Aftenposten.

Kjell Magne Bondevik på trehjulsykkel, og Thorbjørn Jagland som kasta sekker, de holdt jo på med ablegøyer allerede på 90-tallet. Trygve Bratteli drev ikke på med sånt. På 70-tallet gjorde de jo ikke det. Jeg har ikke noe imot at politikere fremstår som en del av folket som de jo skal representere, men det har blitt mye av det nå.

– Du skal by på deg selv og mye mer enn politikken din. Mange iscenesetter. Det skjønner jeg ikke hva har med det folkelige å gjøre. Erna Solberg sa her om dagen at dette valget ikke handler om personer, men om politikk. Det tenker jeg hun burde ha sagt til partiet sitt.

– Hvordan lager man god journalistikk på politikk uten å bli for politisk?

– Om du er veldig normativ må du være klar og tydelig på det, selv om du jobber som politisk journalist eller kommentator. Mange forsøker å være objektive og nøytrale og lykkes ganske godt med det, selv om de har en annen bakgrunn.

– Det er jo viktig som journalist å være veldig tydelig på ditt eget ståsted, og innse at du har noen meninger, og at du har det med deg inn i jobben. Heller du mot venstresida og er opptatt av ulikhet så har du med deg det inn i intervjuet. Det er ikke det at du da ikke skal spørre om ulikhet, men det kan være lurt å forsøke å forstå motargumentene i forhold til der du selv står, for da er du bedre istand til å stille de gode spørsmålene.

– Kommunikasjonsapparatet og styringen av situasjoner opp mot media. Hvor kontrollerte er de, og hvordan skiller man brød og sirkus fra sak når man skriver om politikken?

– Jeg mener at ting som er drøvtygget og masseprodusert fra kommunikasjonsstaben ikke er interessant og du skal bare overse det, ikke gi dem noe, ikke gi dem oppslag, bare si «dette er så kjedelig at vi lager ikke noe på det». Er det en valgkampåpning der det ikke sies noe, så skriver vi ikke om det. Ikke bit på marken som knapt nok rører seg. Det blir jo mer og mer av det. Stabene rundt er mye mer profesjonalisert enn de var før. Du får mindre tabber, men du får mange kjedelige saker.

– Jeg har deltatt i de fleste valgkamper aktivt siden 1987, stått på stand og sånn. Nå stemmer jeg ikke lenger på noen, så jeg er mye mer avslappet, sier Jan Arild Snoen
– Jeg har deltatt i de fleste valgkamper aktivt siden 1987, stått på stand og sånn. Nå stemmer jeg ikke lenger på noen, så jeg er mye mer avslappet, sier Jan Arild Snoen

– Hvem er den viktigste politiske journalisten i Norge i dag?

Kjetil B. Alstadheim og Magnus Takvam er to av mine favoritter. Alstadheim har en god penn og er morsom. Takvam er ikke morsom, men han er er en veldig god analytiker og har vært med veldig lenge. Han kan veldig mye og skjønner innsiden av partiene.

– Hvilke følelser skapes i deg når det nærmer seg valg?

– Jeg har deltatt i de fleste valgkamper aktivt siden 1987, stått på stand og sånn. Nå stemmer jeg ikke lenger på noen, så jeg er mye mer avslappet.

Powered by Labrador CMS