En arbeidsdag tidligere snikstartet hun med å møte gamle og nye kolleger, bli kjent med det nye hovedkontoret på Hasle, ordne tekniske ting - samt å møte bransjemedier.
– Nå skal jeg bruke sommeren på å sette meg godt inn i Dagbladet igjen, sier Beverfjord til Journalisten om planene hun har lagt for mediehuset.
Bruke sommeren
Det er fem år siden hun forlot avisen som nyhetsredaktør. Da hadde Aller Media nettopp kjøpt avisen som den gang holdt hus på Havnelageret sentralt i Oslo.
– Jeg har jo fulgt med Dagbladet fra utsiden, men nå skal jeg bli kjent med huset fra innsiden på nytt. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med masse folk som jeg har jobbet tett med tidligere og mange nye som jeg skal bli kjent med.
– Hvordan skal du gjøre det?
– Jeg skal prate med folk. Være her. Drikke mye kaffe. Delta i driften. Jeg er jo veldig opptatt av journalistikk, så det å jobbe med folk på journalistikk er noe av det aller morsomste.
Tanker om hvilken retning hun vil trekke Dagbladet i, vil hun ikke røpe for mye av nå.
– Avisen har en sterk og god posisjon som jeg skal være med å videreutvikle fremover. Mitt viktigste bidrag blir å ytterligere forsterke nyhetsposisjonen til Dagbladet og sørge for at vi er på hugget med god, viktig og dagsordensettende journalistikk. Og å jobbe i skiftet vi er inne i for å posisjonere Dagbladet best mulig digitalt for fremtiden. Vi står bare i en startfase av den teknologiske utviklingen og står fortsatt overfor store endringer.
Annonse
Gravejournalistikk
Journalistisk mener hun Dagbladet har noen av landets beste penner på feature og meningsjournalistikk, og er sterke på kultur.
– Det er mange områder som jobber bra. Samtidig er det på nyhetskampen at det konkurreres hardest mellom mediene. Så det blir å hele tiden ha fokus på det og videreutvikle den best mulig både innholdsmessig, kvalitetsmessig og tilpasset nye plattformer.
Hun fremhever også det å være god på løpende oppdatering på mobil og gi leserne dybdekunnskap som gjør dem oppdatert og opplyst.
– Hva kan Dagbladet bli bedre på?
– Å levere på et høyt nivå og stadig høyere nivå hele tiden. Det handler om å videreutvikle og forsterke posisjonen.
– Hvordan skal du gjøre det?
– Det kan vi snakke om når jeg har sittet litt lenger. Jeg har noen planer. Men nå skal jeg først inn og bli godt kjent gjennom å jobbe med redaksjonen.
Ikke uventet skryter hun av dyktige journalister og et sterkt redaksjonelt miljø i mediehuset som har hentet hjem tre Skup-priser de siste fem årene.
– Dagbladet er supersterke på gravejournalistikk.
Beverfjord ler når vi bringer til torgs at hun hentet Dagbladets gravesjef Arve Bartnes til jobben som nyhetssjef i NRK. Han er erstattet i Dagbladet med Siri Gedde-Dahl som har en fortid i Aftenposten og Kapital og dessuten er mangeårig leder av Pressens Offentlighetsutvalg.
– Siri er kjempeflink. Vi har en veldig god gravesjef i NRK, nei i Dagbladet, ler Beverfjord av egen organisasjonsforvirring.
Under Beverfjord har NRK hentet mange tidligere avisfolk til nyhetsavdelingen, som for tiden for eksempel ledes av Marius Tetlie med lang fortid i VG.
– Det er naturlig og positivt både for bransjen og det enkelte mediehus at det rekrutteres mellom mediehusene.
41-åringen mener bransjen i for stor grad er introvert i rekrutteringen, og at det med fordel kan hentes mer fra teknologiske miljøer utenfra.
– Absolutt. Det kommer til å komme mye mer innslag av det i redaksjonene fremover, svarer hun på Journalistens spørsmål om kunstig intelligens kunne være et slikt miljø.
Hun mener mye av fremtiden til mediebransjen kommer til å handle om nettopp kunstig intelligens som blant annet kan brukes til å spesialtilpasse innhold til ulike brukergrupper.
Det var rundt påsketider at det ble kjent at John Arne Markussen ønsket å tre tilbake som ansvarlig redaktør. Han går nå over i en stilling som forretningsutvikler i Aller Media.
Beverfjord sier at hun egentlig hadde sett for seg å være lenger i NRK. Rekrutteringsprosessen til den nye arbeidsgiveren vil hun ikke kommentere annet enn at det var vanskelig å si nei når muligheten dukket opp.
– Jeg har et sterkt forhold til Dagbladet som er en avis med fryktelig lange tradisjoner. Og det er en avis som har en viktig posisjon i den norske mediefloraen. Den har en viktig stemme i norsk offentlighet. Å få videreutvikle det er et stort privilegium.
Levende bilder
Et skille hun trekker frem, er at NRK til forskjell for Dagbladet har et bredere samfunnsoppdrag som ligger til grunn. Hun peker også på forskjellen på størrelsene mellom organisasjonene.
– Dagbladet ligger langt fremme digitalt og har en drive og fart i organisasjonen. Så er det en avis som har en profil og et meningsståsted som tiltrekker mange av dem som jobber her. Dagbladet står for klassiske verdier som strekker seg tilbake til da Hagbart Berner var første redaktør for en liberal avis med hjerte for de svake og med muskler i møte med de sterke. Avisen har fremtidstro, har vært kritisk til moralisme og er opptatt av en faktadrevet journalistikk.
– Og nå skal Dagbladets formålsparagraf og nesten 150-årige avishistorie tolkes av en ny sjefredaktør. Hvilken retning vil du trekke lederne i?
– Jeg kommer til å bygge videre på det som er gjort. Meningsjournalistikken i Dagbladet er godt ivaretatt av de skribentene og kommentatorene vi har.
Som papiravis lever Dagbladet på slutten, selv om den er skjøvet noe frem i tid fra hva de selv forventet.
Beverfjord trekker litt på det, da vi spør hvordan det blir å bli redaktøren som legger ned papir.
– Det faller jo på din vakt?
– For meg handler det om å tilby journalistikken der publikum til enhver tid er. Det er ikke plattformen som er avgjørende, det er innholdet. Men man må dimensjonere innsatsen etter hvor publikum er.
Et område hun vil løfte er satsingen på levende bilder.
– Vi står overfor et kjempeskifte med et dramatisk fall på lineær tv-seing. Mediehusene har bare såvidt begynt å tilpasse levende bilder til den mobile skjermen. Det handler om å ta plattformen på fullt alvor slik at man lager det på en brukervennlig måte.
Beverfjord tror også at radiokonsumet vil endres, og trekker frem smarthøytalerne som er på vei ut på markedet. I medienes rivende utvikling mener hun det viktigste er å rigge organisasjonen slik at den er i stand til å møte endringer.
– Dagbladet er et utrolig sterkt hus i så måte med innovativ kraft og en kultur å bygge videre på.
Dagbladets journalister kunne i år notere seg en av de største lønnsøkningene i bransjen, og før jul fikk de ansatte 7.500 kroner i bonus etter tidenes økonomiske resultat. Med andre ord er det skapt distanse til tidligere nedbemanningsrunder.
Men om Dagbladet vil være like mange om fem år som i dag, vil Beverfjord ikke spå om.
– Ingen av oss vet hvordan det ser ut om fem år.
– Men da mener du det ikke er gitt at dere skal bli færre?
– Absolutt. Det er et mål å finne gode inntektsmuligheter for å finansiert journalistikken. Men utviklingen går i et rivende tempo og det kan komme nye ting fort.
Det siste knappe året har mediebransjen vært et av stedene med mest debatt rundt #metoo og seksuell trakassering på arbeidsplassen. Beverfjord er tydelig på at hun alltid vil være opptatt av at slikt ikke skjer.
– Som medieleder vil jeg alltid jobbe for at det ikke forekommer noen former for trakassering.
Annonse
Alexandra Beverfjord og Dagblad-gutten som er plassert flere steder rundt i Aller-bygget på Hasle. Foto: Glenn Slydal Johansen
NRK-kritikk
I løpet av den siste tiden i NRK havnet Beverfjord i konflikt med fagforeningen NRKJ. NRK-ansatte fortalte om en fryktkultur i Nyhetsdivisjonen og to tillitsvalgte trakk seg i protest fra et samarbeidsutvalg der de møtte Beverfjord.
– Vi har ulike roller i arbeidslivet. Dette var noe jeg følte vi hadde konstruktive samtaler om etterpå. Utover det har jeg ikke lyst til å kommentere på det, sier Beverfjord i dag.
– Føler du at du fikk ryddet opp i konflikten?
– Jeg føler i hvert fall at vi hadde konstruktive samtaler. Jeg snakket greit med fagforeningen da jeg sluttet i NRK.
Forgjenger Markussen har flere ganger uttalt seg offentlig kritisk om NRK. Når Journalisten spør Beverfjord om hun vil følge i de fotsporene, tar hun en lang tenkepause.
– Slik allmennkringkastingsoppdraget til NRK er formulert nå, vil det være umulig for NRK å løse det hvis de ikke flytter innholdet dit publikum er. Men jeg mener det er legitimt å ha en politisk diskusjon om hvor mye penger NRK skal bruke på allmennkringkasting.
– Mener du NRK bør få mindre penger?
– Det viktigste er at man har en diskusjon om det, og det er legitimt fordi det er finansiert av fellesskapet.
Hun ønsker ikke å utdype ytterligere på spørsmål om hun vil ta del i den offentlige debatten om NRKs finansiering.
Første kvinnelige kringkastingssjef
Om en rundt seks års tid må NRK-styret på jakt etter en ny kringkastingssjef da Thor Gjermund Eriksens andre åremålsperiode løper ut. Da vil trolig flere peke på Beverfjord som en åpenbar kandidat.
Selv ler hun når Journalisten spør om hun blir Norges første kvinnelige kringkastingssjef.
– Jeg har akkurat kommet inn i ny jobb, og jeg skal gi alt jeg har i denne jobben.
– Kunne du tenke deg jobben som kringkastingssjef?
– Det... Det er ikke noe tema for å si det sånn, sier Beverfjord, som heller griper sjansen til å skryte av at det er bra for NRK at Eriksen tar en åremålsperiode til.
– Han er en veldig god leder for NRK og har gjort nødvendig endringer for å rigge NRK for den nye tiden.
– Du vil vel være kvalifisert for å kunne etterfølge ham?
– Mitt fokus nå er Dagbladet. Jeg begynte i ny jobb i dag, så andre ting tenker jeg ikke på.
