Operasjonsleder Tore Solberg og Budstikka-journalist Jørgen Dahl Kristensen er godt fornøyd med de første tre månedene av Oslopiloten.

Politiet sender egen info til pressen: Begge parter fornøyd med ny kommunikasjonskanal

«Oslopiloten» er en suksess, ifølge politi og presse.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

På nyåret ble varslingstjenesten Oslopiloten lansert. Målet var å forbedre kommunikasjonen mellom Oslo politidistrikts operasjonssentral og pressen ved varsling av pågående hendelser.

Operasjonssentralen sender fortsatt ut vanlige meldinger på Twitter, men pilotprosjektet har i knappe tre måneder gitt egne opplysninger til pressen. Pressen får altså mer utfyllende og presis informasjon fra politiet.

– Brukertittel

Tirsdag var det orientering på Politihuset i Oslo om hvordan de tre første månedene har vært.

Budstikka-journalist og leder for arbeidsgruppen bak prosjektet, Jørgen Dahl Kristensen, kunne fortelle at pressen er veldig fornøyd med den nye kanalen. 21 redaksjoner, totalt 370 journalister og seks frilansfotografer, har hatt tilgang til varslingstjenesten.

– Vi har møtt et veldig åpent oslopoliti som har vært lett å jobbe med, sier Kristensen til Journalisten.

Han forteller at oslomediene tidligere har syntes det har vært klønete å måtte ringe og stå i telefonkø etter at operasjonssentralen har sendt ut twittermeldinger.

– Det gjør vi sjeldnere nå, og dersom vi ser oss nødt til å ringe er det lenger ut i hendelsen. Det har vært gevinst for både presse og politi i nesten alle hendelser. Vi ringer færre ganger, men sitter igjen med mer informasjon, og ofte på et tidligere tidspunkt, sier Kristensen.

Gult og blått

Det er NTBs utviklingsavdeling som distribuerer varslingene fra nødetatene. Når operasjonssentralen skal varsle på Twitter skriver de inn i et blått felt i klienten, mens informasjonen som skal til pressen føres inn i et gult felt ved siden av.

– Det er brukervennlig, og følelsen vår er at vi snakker mindre med pressen, men får gitt mer informasjon. Når vi får telefon fra pressen med et godt spørsmål, så forstår vi jo at dette er informasjon pressen bør ha, og da kan vi med en gang føre det inn i gult felt, sier operasjonsleder Tore Solberg.

Med andre ord sparer politiet tid og oppdager raskt om de ikke er flinke til å oppdatere.

På operasjonssentralen kan hendelsesvarsler til Twitter skrives i blått felt, mens informasjon til journalister skrives inn i gult felt.

Konkret har det vært veldig gode erfaringer med hendelser som dreier seg om selvdrap eller psykiatri, forteller Solberg.

Der redaksjonene tidligere har agert på tips om mange blålys et sted, og deretter har måttet stå i telefonkø, får de nå varsling fra politiet om adresse og at det for eksempel dreier seg om psykiatri.

– Vi kan legge inn adresser og legge forholdene til rette for journalistene. De skal jo ut og gjøre en jobb. Det er genialt, sier Solberg.

Det som ikke skal ut

Solberg forteller at det i starten av prosjektet var én misforståelse rundt noe politiet varslet om, men som de egentlig ikke ønsket at skulle publiseres. Etter dette har man i det gule feltet i klienten presisert hva politiet ikke ønsker skal ut, men som likevel inkluderes for å gjøre journalistenes jobb lettere.

– Vi presiserer i teksten det vi ikke ønsker at skal ut, men det forvalter pressen helt som de ønsker. Vi har et godt forhold til mediene og ønsker å ta vare på det, sier han.

Mandag ble for eksempel mediene varslet i Oslopiloten om at det på en spesifikk adresse på Manglerud var funnet en død person, og at politiet mistenkte drap. Etter ønske fra politiet var det ingen medier som nevnte adresse eller drap før politiet sendte ut pressemelding.

Medspillere

Både pressen og politiet har under arbeidet med prosjektet nytt godt av tilliten til hverandre, forteller Kristensen. Han sier at det likevel er litt skepsis til medier blant politiet. Solberg er enig og sier at det var enkelte i politiet som var skeptiske til prosjektet, men som siden er blitt mer positive.

– Piloten løser ikke alt. Man må snakke sammen. Oslo-modellen er at vi har skravla sammen hele tiden både formelt og uformelt. Vi opplever at oslopolitiet, særlig etter Oslopiloten, er en medspiller og ikke en motspiller, sier Kristensen.

Han trekker frem at politiet ikke på noe tidspunkt har tatt noen redaktørrolle.

Ifølge Tore Solberg har han tenkt at operasjonssentralen gjerne skulle hatt kanalen tidligere, for eksempel i Bislett-saken, der en mann med kniv ble skutt av politiet..

– Mange journalister ringte, visste navnet og ville ha bekreftelse fra politiet om at det var personen fra Eventyrbrua. Hadde vi hatt piloten, kunne jeg bare hatt bekrefta det tidlig til journalisten og skrevet at vi ikke ville ha navnet ut, sier han.

Vil ha tjenesten ut nasjonalt

I mai vil deltakerne i prosjektet møtes og diskutere hva som skal gjøres videre med «Oslopiloten». Den foreløpige rapporten og erfaringene de neste månedene vil spille inn på hvor veien går videre, sier Jørgen Dahl Kristensen.

– Som journalist og prosjektleder vil jeg selvsagt ha dette ut nasjonalt, men det bestemmer jeg ikke aleine. Heldigvis ser politiet verdien og gevinsten. Nå skal vi bruke året på å evaluere, men i løpet av høsten må vi være veldig tydelig på hva planen skal være, sier han.

Ifølge Tor Kristian Flag i NTB er piloten klar til å rulles ut i andre distrikt.

Prosjektsjef i utviklingsavdelingen i NTB, Tor Kristian Flage, sier til Journalisten at det rent teknisk vil være uproblematisk å rulle ut tjenesten i andre politidistrikt.

Skepsis og tillit

Det er likevel en del skepsis til medier i noen politidistrikter, og tilliten til mediene i oslopolitiet er et resultat av en kultur som er dyrket frem over flere år, sier seksjonsleder for operasjonssentralen i Oslo politidiskrikt, Runar Skarnes, til Journalisten.

– Kanskje man har dårlige erfaringer, eller kanskje man har opplevd tillitsbrudd. Det er sikkert distrikter som kan få effekt av Oslopiloten, men jeg tror ikke alle. Noen steder må det kulturjobbing til først, og så kan man bygge på det, sier han.

Tillit innad i laget er også viktig, sier han, og operasjonsledere og etterforskere kan ha forskjellig syn på hva som skal deles med journalister. Dermed er opplæring både hos politi og redaksjonsmedarbeidere viktig for tillit i alle ledd.

Kristensen er også enig i at opplæring er viktig, og sier at både journalister og politifolk som har brukt tjenesten får opplæring.

– Jeg føler også at politiet har forstått at dette er en minutt til minutt-tjeneste. Det er ikke noe mañana her. Man kan velge å holde kjeft eller å bli med på laget, og jeg tror det blir en bedre tjeneste for innbyggerne når man spiller på lag.

Powered by Labrador CMS